I Henrik Ibsens kjølvann - Henning Tønsberg og Johannes Heftye

Henning Bødtker Tønsberg (1837-1881, norsk boktrykker)
Johannes Thomassen Heftye (1849-1907)

Henrik Ibsens «forhold» til Henning Tønsberg er nesten så perifert som det tenkes kan, men jeg har allikevel funnet det interessant nok til å ta med historien om ham og fjellklatreren (og juristen) Johannes Thomassen Heftye (1849-1907).

Henning Tønsberg var sønn av Nils Christian Tønsberg (1813-1897, norsk forlegger) som i 1856 gav ut Henrik Ibsens «Gildet paa Solhoug». I november 1866 skrev faren et brev til Ibsen med anmodning om bidrag til hans forestående utgivelse (som sannsynligvis var samlingen «Ved Løvfaldstid», i 1867 utgitt av sønnen). Henrik Ibsen avslo forøvrig høflig i et brev datert 11. november 1866 i Roma.

Johannes Heftye gjennomførte i 1875 som første mann bestigningen av Store Knutsholstind (2341 m.o.h.) i 1875, og fikk ære og oppmerksomhet for det. Æren bleknet betraktelig da William Cecil Slingsby (1849-1928, britisk fjellklatrer) besteg Store Skagastølstind (2405 m.o.h.) året etter. Johannes Heftye førte en opphetet debatt med Slingsby om vanskelighetene på «Storen» i forhold til Stor Knutsholstind, og ville i 1880 bevise at Storen var enkel å bestige. Sammen med to andre klatrere fant de ved en feiltagelse en enklere vei til toppen. Heftyes rute har senere blitt normalveien ved bestigning av Storen. Han ga ut bok om det: «Skagastøtindene i Sogn - 5. juli 1820 til 14. august 1880». Slingsby lot seg provosere, og tok grundig hevn ved å bestige Knutsholstind i lag med en dame (Marie Sølfestdatter). En dame på Knutsholstind! Til overmål hevdet Slingsby ar de hadde knapt behøvd å ta seg for med hendene. At det ble til ny strid og polemikk mellom de to hersker ingen tvil om. Henning Bødtker Tønsberg som leste Heftyes bok, forsøkte å klatre Storen etterpå, og omkom i dette forsøket 13.07.1881. Slingsby beskyldte Heftye for å ha forårsaket ulykken med sin undervurdering av vanskeligheten ved å klatre Store Skagastølstind.


(Johannes Heftye)

I september 1882 kjøpte Johannes Heftye Austrått Gods i Ørland kommune for 100 000 kroner. Som kjent er det stedet Henrik Ibsen brakte inn i verdenslitteraturen med skuespillet «Fru Inger til Østeraad». Heftye anla en ny vei et stykke fra gården og nektet samtidig folk å bruke den gamle veien som gikk over tunet. Dette provoserte lokalbefolkningen, og andre juledag i 1899 var det en del folk som gikk på den forbudte veien. Dette utløste en dramatisk konfrontasjon som endte med at Heftye drepte den 24 år gamle fiskersønnen Ove Pettersen Postmyr (1875-1899) etter å ha løsnet flere skudd mot «inntrengerne». Heftye ble arrestert dagen etter, men slapp fri dagen før liket ble begravd. I rettsaken som fulgte, fikk Heftye ikke noen straff, da man fant at han hadde handlet i nødverge.

Kilder: Wikipedia, Norsk-klatring.no, Henrik Ibsens Skrifter

For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

#Ibsen

I Henrik Ibsens kjølvann - Hans Christian Knudsen

Hans Christian Knudsen (1816-1863, norsk prest og misjonær)

Hans Christian Knudsen var den første nordmann som reiste til Afrika som misjonær på 1800-tallet. Knudsen vokste opp i Bergen som sønn av en allsidig og driftig far, som imidlertid ikke lyktes like godt i sine mange forskjellige foretak. Hjemmet var preget av pietistisk fromhet etter herrnhutisk mønster. Hans Christians skolegang bestod i første omgang av tre års allmennskole og dernest, fra 12-årsalderen, via den kjente kunstmaleren Johan Christian Clausen Dahl (1788-1858) tre år ved Bergen tegneskole, hvor han hadde friplass. 1828 gikk faren konkurs, moren (Asseline Johanne Marie, 1784-1829, født Lie) døde kort tid etter, og Hans Christian kom etter hvert i arbeid som tegner i kaptein Georg Carl Christian Wedel Prahls (1798-1883, norsk militær, trykker og jordbruker) litografiske trykkeri i Bergen, mens resten av familien flyttet til Farsund.

Med støtte fra faren og den herrnhutisk orienterte Stavanger Misjonsforening begynte Knudsen høsten 1835 på Det rhinske misjonsselskaps misjonsskole i Barmen i Tyskland, hvor han studerte i fire år. Han ble ordinert i Barmen 6. mai 1841 og sendt som misjonær til Namaqualand på sørvestkysten av Afrika (i nåværende Namibia og Sør-Afrika). Dette området var hovedsakelig bebodd av san-folk, som på den tiden ble kalt hottentotter. I dette området arbeidet han i første omgang til 1848 og på ny 1849-54. Han grunnla tre misjonsstasjoner, hvor det i hans tid ble døpt i alt 760 afrikanere.

1848 reiste Knudsen til Norge og giftet seg med prestedatteren Elise Christiansen (egentlig Petronelle Hermandine Caroline Elisabeth Christiansen, 1820-1859). Året etter var de to på plass som misjonærer i Namaqualand. Årene som fulgte, ble imidlertid svært vanskelige, dels på grunn av konflikt med en tysk kollega, dels som følge av spenningsforhold i den afrikanske menigheten og dels på grunn av hustruens tiltagende depresjon. Nokså desillusjonert forlot Knudsen Afrika for siste gang sommeren 1854 og ankom Bergen samme høst.

Etter hjemkomsten ble hustruen sinnssyk og innlagt på asyl og de to sønnene utplassert hos familie, mens Hans Christian Knudsen selv slo seg ned i Stavanger som språklærer. Han redigerte en tid også Det Norske Missionsblad. I denne perioden ble han grepet av den lammerske vekkelsen (Gustav Adolph Lammers, 1802-1878, norsk prest) og utgav flere skrifter om endetidsspørsmål. 1861-62 var han huslærer i Molde og reiste deretter som forkynner i Midt- og Nord-Norge. På en av disse forkynnerferdene omkom han i snøstorm på en fjellovergang i Hattfjelldal våren 1863. En minnestein ble reist over ham ved Hattfjelldal Kirke 1927.

Det er kjent at Henrik Ibsen brukte Hans Christian Knudsen (i tillegg til blant andre Lammers) som modell for presten «Brand». Selv om de to muligens ikke ble kjent med hverandre, er det all grunn til å tro at Ibsen, som ved Knudsens hjemkomst til Bergen arbeidet som teatersjef, hørte om ham, og lærte hans og hustruens triste historie, og også senere fulgte med i hans liv. Det kan også hevdes at han har brukt ham som modell for «Ejnar». Eksempelvis i disse ord av Ejnar om seg selv i femte handling:

«Siden? Det er sant
saa blev jeg Afholdsprædikant;
men dette Væsen stundom er
med Fristelser formeget blandet;
jeg derfor greb til noget andet
og reiser nu som Missionær -
Brand: Hvor hen?
Ejnar: Til Halenegerlandet.»

Kilder: Wikipedia, Norsk biografisk leksikon, Norsk Tidsskrift for Misjon, Borgerskolen - en del av livsbevegelsen (Digital versjon).

For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

#Ibsen

I Henrik Ibsens kjølvann - Hans Henrich Bordewich

Hans Henrich Bordewich (1837-1867, norsk teaterdirektør)

Han fulgte ikke sjømannsyrket som sin far, men fikk en meget god utdannelse og begynte på universitetet tidlig. Som student kom han til Lyngvær i Lofoten, hvor han for en tid, underviste sin kusine. Det er blitt fortalt at han forelsket seg i kusinen Elise Sofie (1837-1861, som i oktober 1860 ble gift med Johan Eliakim Tegnill Irgens, 1837-1894, fiskeværeier). Men hennes far (Johan Peter Bordewich, 1802-1879) ville ikke vite noe av det og begrunnet det slik at det unge paret måtte gi opp ethvert håp om giftemål. Forlovelsen var deretter brutt.

(Lyngvær)

Den unge mannen forlot Lyngvær kort tid etter dette. Han måtte fullføre sine studier, som var finansiert av hans onkel, foran nevnte Johan Peter Bordewich, og dro sydover til Christiania hvor han etterhvert tok sin eksamen. Han skal ha vært student sammen med Jonas Lauritz Idemil Lie (1833-1908, norsk forfatter og jurist) og Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson (1834-1917, norsk kunsthistoriker og forfatter), og nær venn av begge. Han var etter sigende i tillegg venn av Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (1832-1910, norsk dikter, samfunnsdebattant, redaktør, folketaler og teaterpersonlighet). Jonas Lie skrev om Bordewich og hans ulykkelige kjærlighetshistorie i sin første utgitte roman («Den Fremsynte») i 1870, og den boken hadde Ibsen i sin private boksamling.

Hans Henrich studerte filosofi, ble en av de mest lovende kandidater og ansett som et litterært geni, og tilbudt en stilling ved det nylig åpnede nasjonale teater i Bergen i 1861, hvor han ble direktør inntil hans helse ikke tillot det lenger. Han døde i Christiania, ensom og barnløs, før han fylte 30 år. Det sies at han døde av kjærlighetssorgen over kusinen som gikk bort 13.08.1861, ikke lenge etter at hun giftet seg. Hans Henrich var ikke den eneste i familien som gikk bort tidlig, både faren (Hans Oliver Bordewich, 1806-1844, matros) og moren Edvardine Madsine (1809-1839, født Tiller) gikk bort tidlig. Moren skal ha blitt sinnssyk og druknet seg i et av Trondheims vannreservoarer. Det er sannsynlig at det var onkelen Johan Peter som stod for oppfostringen av Hans Henrich. Hans Henrichs farfar, sjømannen og kapteinen Hans Heinrich Bordewich (født 1769) døde i en alder av 44 den 26. april 1813, etter å ha forlist med skonnerten «General Løitnant Grev Schmettow» på Veiholmen, ved utsiden av øyen Smøla på Nordmøre. Både kapteinen og mannskapet på 4 overlevde, men frøs i hjel i det kalde været før de klarte å nå bebodde områder. De ble begravd på Smøla 16. mai.

I «Fra Ulrikken til Alperne» (1925) skriver Marcus Grønvold (fra tiden i München etter 1875): «En aften nævnte Ibsen at han forestillet sig Brands ydre i likhet med en av hans efterfølgere som teaterdirektør i Bergen, nordlændingen Bordewick, en mand med et fint, blekt skjegløst ansigt og et inadvendt blik - han døde som ung.» Det er ikke kjent når Ibsen og Bordewich traff hverandre, men kanskje ble de introdusert via Lie, Dietrichson eller Bjørnson, alle nære bekjente av Ibsen.

I «Den fremsynte» beskriver Lie (i romanen kalt «David Holst») Bordewick slik: «Det var noe usedvanlig nobelt ved hans slanke figur og hans fine, smale, alvorlige ansikt med den høye panne og den svære, krøllete, sorte hårmasse om tinningene. De sterke øyenbryn og en utpreget romernese opptok liksom oppmerksomheten fra hans øyne, som var lyseblå og mer i pakt med hans blekhet og skjeggløse ansikt enn med den mer energiske del av hans trekk. Det var dog disse siste som gav det første inntrykk av ham. Senere lærte jeg å lese trekkene annerledes og å se at der i dem nettopp lå avpreget strømbrytningen av den dobbeltnatur, som hans liv efterhånden ble søndermalt i.»

Og om sykdommen: «Det var brystet, sa han. Ved hjelp av hørerør og perkusjon oppdaget jeg dessverre at han bare hadde altfor meget rett.
  Det var brystet, men i en sådan tilstand at her kun var tale om å vinne tid, ikke om å bli frelst; for den ene lunge var helt borte og den andre alvorlig angrepet.» Videre: «Min hustru, som nu hadde fått ham inderlig kjær, betrodde meg en dag at hun nok trodde å vite hva min venn led av; det var visserlig intet annet enn ulykkelig kjærlighet.
  Så rørende skjønn som han lå der henimot døden, hadde hun aldri tenkt seg at et menneske kunne bli.
  Når han lå stille og smilte, var det som om han tenkte på et stevnemøte han skulle til så snart han var ferdig med oss her på jorden.»

Kilder: Henrik Ibsens Skrifter, Wikipedia, Jonas Lie : «Samlede verker» (bind 1), Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1995.

For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

#Ibsen

I Henrik Ibsens kjølvann - Marie Hoff og Kristian Elster

Marie Gerhardine Hoff (1815-1859, født Hambro)

Hvilken forbindelse Marie Gerhardine skal ha hatt med Henrik Ibsen er ikke helt klargjort, men selv om hun døde i Kristiania, vokste hun opp i Bergen. Og ekteparet Hoff var venner av familien Sontum, som Henrik Ibsen også ble kjent med da han flyttet inn på pensjonatet til fru Helene Sontum (1790-1864, norsk pensjonatvertinne) i oktober 1851, og hvis familie han ble venner med for resten av livet. Datteren Johanne Hoff husket bestillingen av sangen/diktet Ibsen skrev i forbindelse med morens bortgang, og at den ble hentet hos ham av Nicolai Hoffs adjutant.

Marie giftet seg en gang før 1838 med Nicolai Engebret Hoff (1813-1903, norsk løytnant, senere generalmajor). De fikk fire barn: Edvard Hans Hoff (1838-1933), Johanne Marie Hoff (1839-?, etter 1885), Sophie Bolette Hoff (1843-?, etter 1885) og Harald Nikolai Hoff (1847-1928).

Marie døde 26. mai av tyfus, og ble gravlagt 30te samme måned. Henrik Ibsens «Sang ved Fru Marie Gerhardine Hoffs Grav den 30te Mai 1859» lyder som følger:

Livshaven blomstred, rig gik du derinde, -
Saa rig som en Moder og Viv er at finde;
En Fremtid du saa gjennem Haabets Skjær, -
En Grav, en Grav laa iløn dig nær!     

Dødsenglen vinked, han bød dig at følge;
Nu opad du stævner paa Lyshavets Bølge;
Ei lindre du kan dine Kjæres Sorg, -
En Grav, en Grav blev din Jordeborg.     

Vaardagens Blomster, som dækker din Kiste, -
De rummer en Trøst for det Haab, som vil briste, -
De gjemmer et Livsfrø dybt under Muld:
Bag Grav, bag Grav straaler Morgenguld!     

Klagende Sjæle, som skygges af Sorgen!
Bag Natsløret vinker Forjættelsens Morgen;
I Troen er Lægdom for Savnets Saar:
Bag Grav, bag Grav er en Gjensynsvaar!

Kilder, Wikipedia, Henrik Ibsens Skrifter (digital versjon)

Kristan Mandrup Elster (1841-1881, norsk forfatter og forstmann)

Kristian Elster d.e. var forfatter og litteraturkritiker. Hans romaner og noveller hører til det ypperste i sin tids norske litteratur. Som kritiker var han banebryter for den nye realistiske litteraturen.

Elster vokste først opp i Overhalla, men 1853 flyttet familien til Førde i Sunnfjord, der hans far var sorenskriver. 15 år gammel ble han sendt til Christiania for å gå på skole der. Det var meningen at han skulle bli offiser, men det gikk ikke - han var for nærsynt. Han gjorde flere forsøk på å ta examen artium, siste gang 1864, men klarte ikke latinen. 1867 reiste han til Giessen i Tyskland og utdannet seg til forstmann. Fra 1869 bodde han i Christiania og skapte seg et navn som litteratur- og teaterkritiker. 1873 var han noen måneder konstituert forstmann i Valdres og ble så ansatt som forstassistent i Søndre Trondhjems amt, med bopel i Trondheim. Der bodde han til han døde av lungebetennelse 11.04.1881. Hans roman «Farlige Folk» utkom posthumt samme år, det gjorde også et utvalg noveller under tittel «Solskyer». Sønnen, Kristian Elster d.y. (17.03.1881-1947, norsk forfatter, jurist og litteraturhistoriker), ble født mindre enn måned før farens bortgang. I 1860 fikk Kristian Elster inn sitt sagaskuespill «Fra Fjorden» til Kristiania Norske Theater, hvor Henrik Ibsen bla var litterær rådgiver. I sitt brev av 21.01.1860 skriver Ibsen til Hr: Theod: Mandrup (Elsters psevdonym):

«Deres indleverede Skuespil ​'Fra Fjorden' har jeg med stor Interesse gjennemlæst og underretter Dem herved om at det skal være mig en Glæde at bringe det til ​Opførelse om muligt allerede i Februar Maaned. Honoraret for et Stykke af den Længde udgjør ifølge det ved det norske Theater gjældende Regulativ 12 ½ ​p: Ct: af Billetsalget ved de 4 første Forestillinger. Det bemærkes at udsolgt Hus beløber sig til omtrent 190 Sp. Jeg tror det vilde være gavnligt mundtlig at forhandle med Dem om enkelte Smaaforandringer af Udtryk o. s. v. ligesom Stykket maaskee [sic.] i teknisk Henseende kunde vinde ved en og anden uvæsentlig Forkortelse; skulde De hertil være villig, beder jeg mig derom underrettet. Forøvrigt beder jeg Dem være forvisset om at der saavel fra Udstyrets som fra Indstuderingens Side skal blive anvendt al den Omhu, hvorpaa Deres Arbeide efter min Formening har utvivlsomt Krav.»
Men Elster var selvkritisk, så han trakk skuespillet tilbake. Skuespillet om birkebeinerlederen Eystein Meyla (1157-1177) ble imidlertid oppført, men det ble en absolutt fiasko. Henrik Ibsen anmeldte stykket i Illustreret Nyhedsblad 16.08.1863, tre dager etter oppførelsen.

At Henrik Ibsen satte pris på Elster går frem av to brev, det første skrevet fra München 25.03.1880:

«Herr Kristian Elster. Trondhjem.

De har havt den godhed at sende mig ​et par af Deres nyere fortællinger, og jeg aflægger Dem herved min forbindtligste tak for Deres velvillige opmærksomhed.

Men når De synes at forudsætte at disse arbejder eller Deres literære produktion overhovedet måske kunde være mig ubekendt, så er dette en fejltagelse. Jeg har tvertimod med interesse og sympati fulgt Dem på Deres forfattervej lige fra ​den tid, da Deres dramatiske ungdomsarbejder kom mig for øje. I disse såvelsom i alt, hvad De har offentliggjort, i Deres noveller og ikke mindst i ​Deres beskrivende fremstillinger af natur og folkeliv med dets betingelser i de forskellige egne af vort land, har jeg gennemgående sporet en fin og ejendommelig begavelse, hvilket jo også, så vidt jeg mindes, har været anerkendt af den fagmæssige kritik, og, hvad der har mere at betyde, af de bedste elementer i vor læsende almenhed.

Højst ønskeligt for Deres fremtidige forfattervirksomhed tror jeg imidlertid nok det vilde være, om De ret snart kunde få anledning til personlig at gøre Dem bekendt med videre og friere ​feldter af ​samtidslivet, end dem, hvortil De hidtil har været henvist. Hvis det står i Deres magt at rive Dem løs fra Deres øvrige gøremål - jeg ved ikke bestemt, hvilke disse egentlig er - og hvis De søgte et rejsestipendium, enten af det  ​Schæffer'ske legat, eller måske heller af de til slige øjemed ​bevilgede statsmidler, så synes ​jeg ikke jeg kan tænke mig, at et sådant vil blive Dem nægtet.

Skulde De beslutte Dem til et sådant skridt, og skulde lykken være Dem gunstig, så vilde jeg ubetinget råde Dem til at indbefatte Tyskland i Deres rejseplan. Her er nutids-kultur at studere, her er folkeligt liv at iagttage, beslægtet med og dog forskelligt fra vort eget, og derfor af særlig interesse måske netop for Dem.

Jeg ved, hvad jeg for mit vedkommende skylder mit kendskab til det almene ​verdensliv, og jeg tænker ofte med deltagelse på de mange begavede mennesker hjemme, som hæmmes af snevre forholde. Jeg behøver derfor ikke at forsikre Dem om, at det hjertelig skulde glæde mig, hvis det for en tid måtte lykkes Dem at komme ud og høste erfaring og forøget klarhed ad sammenligningernes vej.

Sker dette, og Deres rejse skulde føre Dem på disse kanter, så vær forvisset om, at De altid vil være velkommen hos

Deres særdeles forbundne

Henrik Ibsen.» Det Schæffer'ske legat var et legat etter tollkasserer Henrik Ernst Schæffer (1794-1865), stiftet 1865 til å støtte for unge mennesker som ønsket å bli forfattere, kunstnere og lignende.

I et brev til sitt forlag Gyldendal ved Frederik Vilhelm Hegel (1817-1887, dansk forlegger og etatsråd), skrev Henrik Ibsen 21.04.1881 om Elster: «Det gjorde mig meget ondt at erfare Kr: Elsters død; han var en fin og højt begavet natur. -»

Kilder: Henrik Ibsens Skrifter, Wikipedia, Norsk biografisk leksikon (Digital versjon)

For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

#Ibsen

I Henrik Ibsens kjølvann - Olaf Skavlan og Ole Vig

Olaf Skavlan (1838-1891, norsk litteraturhistoriker og forfatter)

Skavlan er mest kjent som forsker på Henrik Arnold Wergeland (1808-1845, norsk forfatter), men det er det han kanskje er nest mest kjent for som skal nevnes her. Nemlig parodien han skrev i 1857 som nittenåring, første gang oppført på Det Norske Studentersamfunds scene 10. november 1858: «Gildet paa Mærrahaug eller Den fortryllede Agurk : romantisk Drama i to Akter af Jokum Pjurre». Selv psevdonymet vitner om stor sans for humor!

Skuespillet er vel en av de mest kjente studenterkomedier som er skrevet, det ble oppført en rekke ganger både på Studentersamfundet og andre scener. Stykket kom mer enn sannsynlig Henrik Ibsen for øret, velkjent med at det var blant annet både en parodi på hans egne «Gildet paa Solhoug» og «Olaf Liljekrans» (sistnevnte hadde urpremiere 02.01.1857). Men det er ikke sikkert Ibsen tok seg nær av parodien, og med en slik tittel er det kanskje ikke så rart.

Persongalleriet i stykket er verdt å nevne: «Diderik av Bern» (Konge paa Mærrahaug), «Liden Signelil» (hans Dotter), «Olaf Liljensvans» (Ridder uden frygt og Dadel), «Robert le diable» (hans Vaabendrager), «Langben Rise» (Kongens Foged, en Skurk), «Broder Jens» (Oppasser hos Langben, en Skurk), «Klara Malene» (Kongens Kjøkkenterne), «Nissen», «En Hulder med Hale», «To Ængle uden Hale», «To Gjenfærd i Kisteklæder», «Stridsmænd af begge Kjøn», «Dansende Kor af Alfer, Tusser og andet Djævelskab».

Omtrent ni år før sin død ble Skavlan rammet av en hjernesykdom, som førte til at han i flere år var fullstendig arbeidsudyktig.

Kilder: Wikipedia, Norsk biografisk leksikon (Digital versjon).

Ole Vig (1824-1857, norsk skole- og folkeopplysningsmann)

Vig vokste opp i et fattig småbrukerhjem med haugiansk preg på Vikanlandet, nordvest for Stjørdalshalsen. Han lærte å lese allerede som 5-åring, og det unge talentet ble oppdaget under konfirmasjonsundervisningen av presten Falch Andreas Widerøe (1783-1847) på Værnes i 1839. Med Widerøes hjelp kom Vig til seminaret i Klæbu i 1841, og var ferdigutdannet lærer i 1843. Siden hadde han lærerstillinger i Åfjord og Kristiansund.

Vig regnes av mange som den norske folkehøyskolens far, selv om Vig selv ikke fikk oppleve skoleslagets etablering i løpet av sitt korte liv. Det som for mange står som hans største livsverk, er forarbeidet med å skape en folkehøgskole i Norge. På et lærermøte på Hamar i 1857 talte han fra domkirkeruinene, varmt og overbevisende om betydningen av å reise en folkehøgskole i Mjøsbygdene. Talen tente en gnist blant folket. I et vers fra sin «Nordmandssang» sier Vig noe om sitt syn på den norske bonde og det som norsk var:

«Jeg elsker bonden i kofte grå,
og fattigmannen hvis seng er strå,
og alle makter som ei forakter
de simple små.»

I 1851 fikk Vig anledning til å komme til Sorø Akademi i Danmark, og han gikk det meste av veien. Underveis besøkte han sin venn og prest Fredrik Nannestad Wexelsen (1818-1896) på Toten, der han også traff Wexelsens søster, Inger Marie Lyche Wexelsen (1832-1911, norsk forfatter og salmedikter) som han forelsket seg i. Samme år utga Ole Vig sin store diktsamling «Norske bondeblomster». Vig besøkte Wexelsen-familien flere ganger, og skrev til slutt et frierbrev der han åpenbarte sine følelser overfor Marie. Hun svarte med å uttrykke sympati og vennskapelige følelser, men avviste ekteskap. Avslaget gikk sterkt inn på Ole Vig, men gjennom sitt korte liv forble han trofast i sin kjærlighet til Marie. Vennskapet mellom dem holdt livet ut, og begge forble ugifte. Mye tyder på at hun innerst inne gjengjeldte hans kjærlighet, men selv om familien Wexelsen var tolerant i sine holdninger, var det kanskje for stort sprang å ta til ekte en husmannsgutt fra Stjørdalen. Ved Ole Vigs død skal Marie Wexelsen ha sagt: «Jeg er i grunnen Ole Vigs enke».

På nyåret 1852 flyttet Ole Vig fra Kristiansund til Kristiania hvor han fra 1852-57 redigerte tidsskriftet Folkevennen, utgitt av Selskabet for Folkeoplysningens fremme, samtidig som han underviste ved Nissens skole. Som sekretær for Selskabet for Folkeoplysningens Fremme og redaktør i Den norske Folkeskole tok han opp arven etter Henrik Wergeland. I 1854 flyttet Vig dessuten inn til Henrik Wergelands forhenværende bolig i Pilestredet 31 (kalt Hjerterum). Som medlem av styret for det som senere ble Det norske Theater (og Kristiania Norske Theater), kom Vig i kontakt med både Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910, norsk dikter, samfunnsdebattant, redaktør, folketaler og teaterpersonlighet) og Henrik Ibsen.

Henrik Ibsen var tilsatt som kunstnerisk leder, men i ansettelsesvilkårene går det også frem hvilken posisjon og innflytelse Ole Vig hadde: «Hr. Henrik Ibsen ansvarer for theatrets kunstneriske drift - men han haver at conferere med herr Ole Vig før han antager et stykke til opførelse og ligeledes skal skje før antagelse af skuespillere til besettelse af rollerne».

Høsten 1857 ble Ole Vigs helse svekket. Han forsøkte å holde sykdommen (tuberkulose) i sjakk med friluftsliv og lange spaserturer. Likevel ble arbeidspresset, fattigdommen og sulten det som tok hans siste krefter. Fra midten av desember måtte han holde sengen, han døde 19.12.1857 i samme rom som Henrik Wergeland 12 år før. Tidlig samme morgen skal han ha sagt: «Nå kan jeg da trygt sovne i Jesu navn». Så sovnet han stille inn, ennå ikke fylt 34 år. Han rakk å ta farvel med sine venner, og skal på dødsleiet også ha ytret: «Det er så meget jeg ville sagt mitt folk og fedreland før jeg dør, og derfor jeg bruke hver stund så flittig». Vig ble begravet på Vår Frelsers Gravlund julaften, hvor han hviler mellom søsknene Henrik Wergeland og Jacobine Camilla Collett (1813-1895, norsk forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper). Henrik Ibsen skrev diktet «Ved Ole Vig's Grav Torsdagen den 24de December 1857»:

Stridsmand! hvil; din Kampdag er tilende,
Ei dens dybe Sværdhug brænde
Meer dit ædle Bryst!
For det Kjæreste du vidste,
For dit Folk, du til det Sidste
Stred den tunge Dyst.
God er Daaden du har øvet,
Nu har Naadens Løn du prøvet, -
Evighedens Lyst.
:/: Herren vil med kjærlig Haand
Aabne for din frie Aand! :/:
:/: Livets Strid :/: dig lønnes med
:/: Himlens Fred! :/:

Også Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870, norsk forfatter, dikter, journalist og jurist) skrev minnedikt; «Velfara til Ole Vig». Ikke lenge etter Ole Vigs død ga Marie Wexelsen ut den lille boken «Ketil, en julegave for de små». Her finnes hennes vakre julesalme «Jeg er så glad hver julekveld».

Kilder: Wikipedia, Henrik Ibsens Skrifter, Historiefortelleren.no (ved Hans Olav Løkken)

For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

#Ibsen

I Henrik Ibsens kjølvann - Heinrich von Kleist

Bernd Heinrich Wilhelm von Kleist (1777-1811, tysk dramatiker, forteller, lyriker og publisist)

Heinrich Kleist kom fra en gammel prøyssisk adelsfamilie. Han var sin fars femte barn, men første sønn. Faren, Joachim Friedrich von Kleist (1728-1788) tjenestegjorde som kaptein i et regiment ved Frankfurt. I det første ekteskapet ble Heinrichs to halvsøstre født, hvorav Ulrike Philippine von Kleist (1774-1849) skulle stå Heinrich svært nær. Etter at farens første hustru døde 1774, giftet han seg året etter med Juliane Ulrike (1746-1793, født von Pannwitz). Noen år etter at også faren døde, trådde Heinrich inn i Potsdamer Garderegiment som fanejunker i en alder av femten. Etter syv år i hæren avsluttet han sin militære karriere, og begynte i 1799 ved universitetet i Frankfurt. Han studerte neppe systematisk, men reiste mye: til Sveits (hvor han skrev sitt mest kjente verk, lystspillet «Der zerbrochene Krug», eller Den knuste krukke), Paris, Weimar, Berlin og Dresden. Fra 1805 til 1806 hadde han en fast stilling ved rettskontoret i Königsberg, ellers var han en hjemløs og rotløs mann.

På vei til Berlin i januar 1807 ble Kleist arrestert av franske myndigheter, anklagd for spionasje. Etter et opphold i krigsfangeleir, reiste Kleist august 1807 via Berlin til Dresden hvor han oppholdt seg de neste to år. Her skrev Kleist blant annet «Das Käthchen von Heilbronn», «Die Hermannsschlacht» og «Prinz Friedrich von Homburg». De siste to leveår tilbrakte han i Berlin.

I sine verker vender Kleist stadig tilbake til konflikten mellom statens rett og individets personlige rettsfølelse og moralske plikt. Kleist har, særlig i nyere tid, fanget litteraturforskernes interesse, både på grunn av sin merkelige evne til å skildre alle mulige sjelstilstander og sin tragiske livsskjebne. Hans realisme og frihetspatos fant ingen plass innenfor det prøyssiske statssystemet, og han endte sitt liv for egen hånd.

Allerede i 1802 hadde Kleist skrevet i et brev: «Jeg ber til Gud om døden og til deg om penger». Nesten pengelens og følelsesmessig «... så sår, at jeg vil nesten si at dersom jeg stikker nesen ut av vinduet, sørger lyset som skinner på meg at det gjør vondt» (som han skrev bare 11 dager før han begikk selvmord), søkte Kleist selskap i sin elskerinne Adolphine Sophie Henriette Vogel (1780-1811), som han hadde kjent siden 1809. Henriette led av uhelbredelig livmorkreft, og med hennes godkjennelse ble de enige om å begå selvmord. Den 21. november 1811 reiste de til Stolper Loch nær Wannsee, sydvest i Berlin, hvor Kleist først skjøt Henriette i brystet, så seg selv i munnen. Paret ble begravet på samme sted som handlingen fant sted. I et avskjedsbrev («am Morgen meines Todes») til sin halvsøster Ulrike, avsluttet Kleist: «Og nu, lev vel, måtte himmelen skjenke deg en død bare halvparten så gledelig og usigelig lykkelig som min snart vil bli: det er det varmeste og dyptfølte ønske jeg vet å sende deg.»

På Kleists gravsten lyder inskripsjonen: «Han levde, sang og led / i dystre og vanskelige tider / han søkte døden her / og fant udødelighet». Mer enn et desennium senere trakk også nazistene Kleist til sitt bryst, og minnet ham med en gravsten til olympiaden i 1936, for så å endre påskriften da de oppdaget at sitatet var fra den jødiske dikteren Max Ring (1817-1901, tysk lege, journalist og forfatter). I 2011, i forbindelse med markeringen av 200-årsdagen for dramatikerens død, ble inskripsjonen tilbakeført.

Hva har så dette med Henrik Ibsen å gjøre? Vel, kanskje ikke så mye, det er ikke sikkert at han en gang kjente til Kleists tragiske skjebne. Men lest verk av ham har han sannsynligvis, det sies at Kleists ridderskuespill «Kätchen von Heilbronn» skal ha vært en av kildene til inspirasjon for Ibsens skuespill «Fru Inger til Østeraad» som hadde urpremiere 2. januar 1855. Og ridderen Knut Alvsson (1455-1502, norsk adelsmann og politiker), som ble myrdet, er en utløsende faktor i handlingen for skuespillet.

Kilder: Wikipedia, Henrik Ibsens Skrifter, Store norske leksikon, Vagant (Digital versjon).

For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

#Ibsen

I Henrik Ibsens kjølvann - Louise Brun

Louise Larsine Brun (1830-1866, født Gulbrandsen, norsk skuespillerinne)

Louise var datter av ølbrygger Ole Gulbrandsen Spor (1798-1875) og hustru Ingeborg Olsdatter England (1800-1865), og vokste opp på Smørsalmenningen i Bergen. Louise Brun hadde den kvinnelige hovedrolle i nesten alle de stykker som ble spilt under den tiden hun var knyttet til teateret i Bergen (1850-1857), og hun behersket alt fra tragedier til komedier, selv om hun nok kunne virke noe tung og alvorlig for de lettere, humoristiske rollene. Dessuten var hun en ypperlig sangerinne, som gjorde en god figur i de mange vaudevillene, som var så populære i tiden.

Louise var relativt høy og slank med smalt renskåret ansikt og dype, mørke øyne. Hun la seg til en dannet eleganse som gjorde henne til en selvskreven innehaver av de sentrale damerollene. Publikum trodde hun var vokst opp i de høyere sosiale sjikt, mens de som kjente hennes egentlige bakgrunn undret seg på hvor hun tok det fra. I januar 1851 giftet hun seg med Johannes Finne Brun (1832-1890, norsk skuespiller).

Henrik Ibsen var ansatt som sceneinstruktør ved Det norske Theater omtrent samtidig som ekteparet Brun. Sammen dro de tre på en studiereise til København, Dresden og Hamburg fra april 1852. Blant roller som Louise spilte i Ibsens skuespill i Bergensperioden, var «Anne Berg» i «Sancthansnatten» (1853), «Blanka» i «Kjæmpehøien» (1854), «Fru Inger» i «Fru Inger til Østeraad» (1855), «Margit» i «Gildet på Solhoug» (1856), «Alfhild» i «Olaf Liljekrans» (1857), alle med premiere på Det norske Theaters åpningsdato, 2. januar.

Ekteparet Brun forlot Bergen 1857 og begynte ved Christiania Theater. Her ble de værende, bortsett fra et halvår ved Kristiania norske Theater 1862-63. Også i hovedstaden fikk Louise Brun straks en posisjon i første rekke. Spesielt ble det den franske salongkomedien hun utfoldet seg i. Her var hun, ifølge Bjørnstjerne Bjørnson (se under forrige innlegg), glitrende. Louise spilte også bla i rollen som «Signe» i «Gildet paa Solhoug» fra november 1861 på Christiania Theater.

I løpet av Louise Bruns 15-årige ekteskap fødte hun 11 barn, hvorav fire døde tidlig. Man vet ikke så mye om barna, men de var Didrik Reahl Caspar Brun (1851-1880, døde av hjernesvulst), Johanna Louise Brun (1853-?), Hans Brun (1854-? USA), Ole Gulbrandsen Brun (1858-?, etter 1875), Johannes Finne Brun (1859-?), Svend Busch Brun (1861-1916, oppleser), Yngvar Brun (1862-?, etter 1910, lærer), Fredrik Brun (ukjente leveår), Johan Koren Brun (1864-?). Den 9. januar 1866 nedkom så Louise med tvillingene Aksel og Louis Brun (1866-?, etter 1875), de ble født snaue to uker før moren Louise Brun gikk bort 21. januar.

Louise Brun vil bli stående som en av de fremste norske skuespillerinner på 1800-tallet, en pioner som banet vei for norsk scenekunst med norsk - og bergensk - tale.

Den 30. januar 1866 ble Bjørnstjerne Bjørnsons dikt «Til Erindring om Fru Louise Brun», med musikk av Ludvig Mathias Lindemann (1812-1887, norsk komponist, organist og folkemusikksamler), oppført på Christiania Theater:

Kor (bag scenen)

Farvel, farvel
fra ven, fra folk, fra fædreland!
Nu er det endt, dit stille virke,
dit ord, din sang til åndens pris
i kunstens glade kirke.

Herre-kor

Tak, for du kom med ungdoms-mod,
der den forsagte skare stod,
som skulde prøve første gang!

Dame-kor

Tak, for du kom i morgengry
med kvinne-takt og kvinne-ly
til kunstens ungdoms-viltre trang!

Alle

Tak for hvert vår-skud i dit bryst,
tak for din tones milde lyst,
tak for det fine, blege skær,
som farved alt, du rørte her.
Tak for din ædle, tause færd,
tak, tak,
tak, for du gav vor gærning værd.
Tak, tak!

Epilog.

Vi have nylig seet gå forbi
et billede af livet, strengt, alvorligt,
en sjæl, til fangetagen af begær;
dens hele liv blev til et arbejds-fængsel.
Religionen synger ind sin salme,
og poesien, kunsten spreder sol;
men sjælen træller, intil håret blegner.

Hun, om hvis minne vi er samlet her,
har følt det tidlig under hårde vilkår,
som stængte livet, og som mørkned sjælen, -
hvorledes menneskene gik i berg!
Og hun oprørte sig imod det; ti
af store kræfter fødes lysets længsler:
hun vilde frelses og få frelse andre!
Hun søgte udad med urolig ånd
til folk, til bøger; men blev tankefuld,
som den, der fant ej; - innesluttet
som den, der tør ej; - alt intil en dag
han, som af æventyr og kæmpe-sagn
fik den forunderlige trylle-bue,
stod op og spillede mod dal, mod fjæld:
stig frem, stig frem, af folke-dybet frem,
du skabermagt, som alt i folkets morgen
dets billed løftede til skræk, til storhed
i asa-drømmen og i tursers værk!
Som fjældet luder over eget afspejl,
vi så vort liv i dette tanke-hav,
med vår, med vinter og med vår igen. -
Vort billed gav du tit i sang og sagn
i mørke tider og i lyse med,
vort billed møder os, hvorhen vi går, -
men folket ser det ikke, ser ej op
fra arbejds-tanken og fra vane-gangen! -
O, væk det, løft det, lad det se sig selv!
ti før det ejer ej sin egen ævne!

Og det gav genlyd! Scenens alver
frem myldred om ham, der han stod og spilled!
De tændte lamperne, de rejste grotten,
de støved dragterne fra Holberg af
og spøgte i dem under pudder-skyen, -
fór op på fjældet i en sommer-nat
og fanged sæterjenten, mens hun sov,
og skræmte livet af den gamle frier!
De dansed nisse-dans i tusmørk vinter
og legte tag-fat med sin egen skygge.
De dypped hykleren i sukke-dampe,
de bandt lov-trækkeren i spinnel-tråde;
de strødde pengene, en gerrig samled,
de spænte fødder und-af bygde-paven!
De sanked tårer, den forførte græd,
og lagde dem på altaret som perler.
De smælted hadet i den hårdes bryst,
det faldt som regn på fiendens tørre ager;
de bandt bagtaleren til halen af
de vilde rygter, som rundt landet pisked, -
beregneren, som løb, hvergang det kneb,
de skød på havet i en åben båd, -
men han, som ofrede sig selv, sit eget,
de bar mod himlen på sin glade latter.
Snart slog de trylle-ring om to, der elsked,
og drog dem rødmende helt frem til altret;
snart drog de skikkelser af kæmpe-grave
og lod dem skride mellem nutids-myldret.
- Der var ej nogen, som fik længer fred,
sig selv, sin dårskab, fædrelandets krav,
det heles sejer og det halves ynk,
ja, troens folkemagt og tvilens slaphed
snart folket følte i sit eget billed,
da skarpt i scene-lyset det blev stillet.

Men hun var kommen med! Den første tone
traf hendes bryst og vakte tusen minner
om noget, som hun aldrig havde vidst!
Den første aften, tæppet rulled op,
kom frem med bange skridt en hvid-klæd en
og bad om hjemstavns-ret for Norges kunst,
den unge scene-kunst; - men var så ræd,
den bløde stemme skalv og øjet svigted:
dog ud af stemme, øjne, skikkelse og gang
klang en forjættelse i al sin blyhed;
ti hun, som sagde disse første ord,
hin mørke pige med det dybe øje,
se, det var hende!

Hendes kunst gik snart
i milde stråler gennem aften-stunden. -
I magisk blinken alve-let den lyste
på skjulte længsler og på halv-gemt sorg,
men dæmpet, sagte. Rørte hun ved glæden,
kom samme varhed. Men vi alle følte
så rigt et væld, at hvis hun bare havde
en ubevogtet stund det ladet stråle
i al sin innerlige mægtighed,
det havde båret hende selv fra jorden.
Ja, hendes stille gang igennem livet
var ikke svaghed, men behersket styrke,
var ikke frygt, men dyb ærbødighed
for disse sjælens mægtige: - eksempel
for ædle kvinner, som for stærke mænd,
og det skal kranse hendes rene minne. -

Men det hun tidlig havde lært sig selv,
hun lærte andre. Når hun stod på scenen
og gav et billede af kvinnens kamp
mod råhed, hæftighed, mod vildt begær,
så, - skønt hun brugte kun en kvinnes våben,
den tause værdighed, det fine smil,
den lette spot, den sejers-sikre latter, -
de spilled blinkende i åndens dag-skær,
og bragte sejren under silke-fanen.
Hun rejste skranker om den svage kvinne,
(som stødes, trænges i et halv-bygd samfund),
hun opstod her og talte foran tusen
aften på aften om en kvinnes værd.
Var det ej hendes kald fuldt at befri
alt det, som drømmer i et kvinne-hjærte,
hun kunde værne det i al sin skønhed.

Hun fik af kampen noget skarpt og taust; -
men undertiden kunde hun i sang
udsende lifligt bud, forløst og fri
og af sit fulde hjærte! Da fornam vi
en sådan længsel efter hel, fuld fred,
at tanken grebes af vemodig anen. -

- Nu er den opfylt! - Sørgefloret hænger
om hendes navn, og klokken har alt kimet.
Nu har hun kaldet os for siste gang
hid til sin scene, at vi her kan takke
for det, hun gav os. Ti som hun har givet,
har ingen anden! Hun gav af sin smærte,
mens hjærtet blødte under fine smil.
Hun bød på tårer af sin egen kamp
og gav os glansen af sin egen sejer.

En rørt, af bønnen båret tak, du ædle,
fra dine brødre, dine søstre alle!
Fra Norges unge kunst bestandig tak!
Fra kvinnerne, hvis rene tolk du var,
farvel og tak! - Fra alle dem, du løfted
på åndens vinge-par mod skønhed op,
endnu en gang en krans, - det er den siste.

(lægger den foran bysten)

Nu glæder Gud dig i sin lyse himmel,
og vi vil glæde dig med god erindring.

Kor (dæmpet bag scenen)

Farvel, farvel!
Nu i din grav
hvert savn er glemt,
men hvad du gav,
skal være gemt.
Skud af din ånd
skal spire her:
en liljevånd
i smærtens skær.

Farvel, farvel
du længsels-sjæl,
nu har du fred
og smiler ned,
nu har du fred
i evighed.
Gid vi må gå
så glad did ind,
gid vi må nå
en tro som din!
Farvel, farvel.

Kilder: Wikipedia, Norsk biografisk leksikon, Henrik Ibsens Skrifter (Digital versjon).

For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

#Ibsen

I Henrik Ibsens kjølvann - Georg Herman Krohn

Georg Herman Krohn (1831-1870, norsk skuespiller)

Henrik Ibsens første kontakt med skuespilleren går tilbake til begynnelsen av 1851, da de to sammen med en annen skuespiller, Andreas Hornbeck Isachsen (1829-1903), ble redaktører for Samfundsbladet i Christiania.

Krohn debuterte i Bergen i 1856. «Kongs-Emnerne» hadde sin urpremiere på Christiania Theater 17.01.1864, og Krohn spilte i rollen som «Jatgeir Skald». Dagen etter ble oppføringen anmeldt av Hans Bordevik (eg. Hans Henrick Bordewich, 1837-1867, norsk teaterdirektør) i Aftenbladet. Bordevik var ikke særlig begeistret for dramaet. Men ett lyspunkt var der: «Næst efter Repræsentanterne for disse to Hovedroller fortjener Hr. Krohn at nævnes som Jatgeir Skald. Fremsigelsen af Kvadet var lidt stiv; men det kan vel være et Spørgsmaal, om ikke Skylden herfor er vel saa meget at søge i Kvadet som hos Skuespilleren. Rollen er liden, men særdeles smuk, og Hr. Krohn spillede den med en Finhed og Hjertelighed, der synes at maatte anbefale ham til at forsøges i andre Roller end 'gamle Notarer'.»

Da «De unges Forbund» hadde urpremiere på det samme teater 18.10.1869 spilte Krohn «Gårdbruker Anders Lundestad». Stykket ble anmeldt av Kristian Mandrup Elster (1841-1881, norsk forfatter og forstmann) 23.10.1869, også i Aftenbladet, han var kritisk til både stykket og oppføringen. Men igjen: «Stykkets bedst tegnede Karakter er Lundestad, og Hr. Krohns Fremstilling af ham var slaaende naturtro. Man kjendte øjeblikkelig Manden igjen deroppe paa Talerstolen, og for hver Replik, som siden faldt, havde man den Fornøjelse at kunne sige: det er ganske rigtig, denne Mand har vi seet og kjendt ude i Livet. Skulde der være noget at udsætte, saa maate det være dette, at han siger enkelte Repliker med en altfor klart fremlagt Bevidsthed om deres satiriske Braad, at Smilet i Begyndelsen er for sødt og for staaende, og Holdningen ikke tung og træg nok. Ingen af disse mulige Brist er dog saaledes fremtrædende, at de svække Billedet i noget Mon, som er at tale om.»

Den 1. mars 1870 var Georg Herman Krohn den opprinnelige leder blant skuespillere som stod for et opprør og brøt med Christiania Theater, for å starte Møllergata teater. Henrik Ibsen syntes nok at Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910, norsk dikter, samfunnsdebattant, redaktør, folketaler, teatermann og Nobelprisvinner i litteratur), som ledet det nye teateret fra 1870-1872, var den egentlige leder. Den 15.05.1870 begikk Krohn selvmord ved å kaste seg under et jernbanetog. Noen dager senere (20. mai) skrev Ibsen blant annet: «Jeg modtog igaar Efterretning om​ Krohns Død. Det er formentlig givet at ​det Bjørnsonske Komplot dermed vil være sprængt, og at Bestyrelsen kan foreskrive Oprørerne hvilke Betingelser, den lyster. Jeg haaber ogsaa at man vil vide at benytte sig af Lejligheden til Betryggelse for Theatrets Fremtid.»

Georg Herman Krohn, som var gift med Olufine Elisabeth Krohn (1834-1900), etterlot seg fire barn: Skuespilleren Frederikke Lully Krohn (1862-1947) som var en av de første til å spille i rollen som «Hedvig» i «Vildanden» 11.01.1885, tegneren Olaf Krohn (1863-1933), ingeniøren Georg Monrad Krohn (1865-1934), og skuespilleren Michael Krohn (1867-1918). I arkivverket for folketelling 1875 er også Elisabeth Krohn (som født 1869 i Paris, død 1949) oppført. I kjølvannet av Henrik Ibsens bortgang skulle faktisk båndene mellom de to familiene bli knyttet enda tettere: I 1918 giftet Georg Monrad Krohns datter (født Sofie Parelius Monrad Krohn, 1899-1989, kallenavn «Lillebil») seg med regissøren Tancred Ibsen (1893-1978), Henrik Ibsens første av tre barnebarn.

Kilder: Wikipedia, Arkivverket (Folketelling 1875), Henrik Ibsens Skrifter, Ibsen.nb.no.

For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

#Ibsen

I Henrik Ibsens kjølvann - Christian Lofthuus

Christian Jensen Lofthuus (1750-1797, norsk bondeleder)

Christian Lofthuus ble født utenfor ekteskap i 1850. Hans far antas å ha vært Jens Jensen Falk (evt Falch) (født ca. 1732), som med andre ord var rundt 17-18 år gammel da gutten ble født. Lofthuus fikk aldri treffe sin far, Falk rømte nemlig til Holland etter å ha gjort moren, Tarjer Kittelsdatter Lofthus (1719-1766) gravid. I Nederland skal Falk ha mønstret på et skip som matros, hvoretter han døde kort tid etter (muligens i 1755). Etter at Tarjer hadde født og døpt gutten i Risør, dro hun hjem til sin far på gården Lofthus utenfor Lillesand. Moren døde da Christian var 16 år, og i 1873 døde også hans oppfostrer og barnløse onkel, Nils Kittelsen. Lofthuus arvet dermed gården, og i 1774 giftet han seg med Else Sofie Nilsdatter Homborøy (1752-1812). Sammen fikk de 6 barn.

Christian Lofthuus var en dyktig bonde, og fikk flere utmerkelser fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Han drev også sagbruk, eide skipsparter og seilte som skipper på Danmark og Storbritannia. Det at han likevel ble bondefører, bunnet i at de utenbys borgerne ofte sto i opposisjon til borgerne i kjøpstedene. Han er også blitt beskrevet som å ha hatt en «steil natur som hadde lett for å komme i konflikt med sine omgivelser».

Under Lofthuus-reisningen 1786-87 klaget bøndene i Fjære og Froland over at Fredrik Georg Adeler (1736-1810) som stiftamtmann tok for stor skyss; 16 hester til lands og 16 rorsfolk til vanns både på embetsreiser og private reiser. Adeler opptrådte først nølende, men da Christian Lofthuus ledet en stor bondedelegasjon på klagereise til København, sendte Adeler 9. oktober 1786 en utførlig rapport til Danske kanselli om uroligheter på Agder. Han bad om å få kongelig ordre om arrestasjon av bondelederen, om forbud under trussel om fredløshet mot å delta i Lofthuus' virksomhet, om å få tilsendt 200-300 vervede soldater til Arendal, og om at det ble nedsatt en kommisjon, helst av danske lovkyndige, til å undersøke allmuens oppførsel. Regjeringen gav ordre om at Lofthuus skulle arresteres, men han unnslapp hjem fra Hälsingborg. Adeler satte profesjonelle soldater inn i en klappjakt på ham, og i mars 1787 ble Lofthuus fengslet. Han ble sittende på Akershus festning resten av sitt liv. I 1792 ble han dømt til festningsarbeid i jern på livstid. Lenket som en slave døde han av slag («Blodstyrtning») 13.06.1797.

Henrik Ibsen skrev i 1849-1850 om bondelederen under sitt Grimstad-opphold, i et utkast til en roman (som ikke ble utgitt). Han kalte manuskriptet «Fangen paa Agershuus». Det er nok flere grunner til at Ibsen fant historien om bondeopprøreren fascinerende, den nærmeste er kanskje at han selv fikk et uekte barn i oktober 1846 med Else Sophie Jensdatter Birkedalen, Christian Lofthuus' barnebarn ...

Kilder: Wikipedia, Norsk biografisk leksikon, Henrik Ibsens Skrifter (Digital versjon).

For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

#Ibsen

 

I Henrik Ibsens kjølvann - Søren Kierkegaard

Søren Aabye Kierkegaard (1813-1855, dansk filosof)

Mange er de som har ment at Henrik Ibsen brukte Søren Kirkegaards biografi og verk som bakgrunn for presten «Brand» i skuespillet med samme navn (utgitt 14.11.1867). Men på oppfordring om sine «biografiske data» skrev Ibsen i et brev til Hans Christian Peter Hansen (1840-1905, dansk journalist, litteratur- og teaterhistoriker) bla flg 28.10.1870: «Det er en fuldkommen misforståelse, når ​man tror jeg har skildret Søren Kirkegaards liv og levnet. (Jeg har overhovedet ​læst meget lidet af S. K. og forstået endnu mindre.)» Selv om det er omstridt hvor godt han kjente Kierkegaards forfatterskap, er det vel imidlertid liten tvil om at Ibsen hentet inspirasjon fra verkene til flere av sine skuespill, også skuespill utgitt før brevet ble skrevet.

Nå skulle dette imidlertid i mindre grad handle om Ibsen, og heller ikke så mye om filosofens verker, men mer om hans families skjebner. Søren var den yngste av syv søsken fra farens (kjøpmann og eiendomsspekulant Michael Pedersen Kierkegaard, 1756-1838) andre ekteskap med sin husholderske Ane Sørensdatter Lund (1786-1834). Farens første ekteskap var barnløst. Farens skarpe vidd, sin religiøse tvil og sin fantasi satte et stort preg på barna. Men Kierkegaard skrev senere bla flg om sin barndom: «Fra barn af var jeg i et uhyre Tungsinds Magt, hvis Dybde finder sit eneste sande Udtryk i den mig forundte lige saa uhyre Færdighed i at skjule det under tilsyneladende Munterhed og Livslyst - min eneste Glæde fra saa langt jeg næsten kan huske tilbage, at Ingen kunde opdage, hvor ulykkelig jeg følte mig; hvilket Forhold (Tungsindets og Forestillelses-kunstens lige store Størrelse) jo betyder at jeg har anviist [sic.] mig selv og Guds-Forholdet. - Som Barn blev jeg strengt og alvorligen opdraget i Christendommen, menneskelig talt, afsindigt opdragen: allerede i den tidligste Barndom havde jeg forløftet mig paa Indtryk, som den tungsindige Olding, der havde lagt dem paa mig, selv segnede under - et Barn, afsindigt, paaklædt til at være en tungsindig Olding. Frygteligt! Hvad Under da, at der var Tider, hvor Christendommen forekom mig den umenneskeligste Grusomhed, om jeg dog aldrig, selv naar jeg var længst borte fra den, slap Ærbødigheden for den, fast besluttet, især hvis jeg ikke valgte selv at blive Christen, aldrig at indvie Nogen i de Vanskeligheder, som jeg kjendte, og som jeg aldrig hverken hørte eller læste omtalte.»

Født og oppvokst i København, gikk Søren (fra forberedelsesklassen til studenteksamen) i perioden fra 1821-1830 på den høyt ansette Borgerdydskole som holdt til i Gyldendals bygning, Klarerboderne. Det hadde hans eldre bror, Peter Christian Kierkegaard (1805-1888, dansk teolog, politiker og biskop), i sin tid også gjort. I 1830 ble Søren immatrikulert ved Universitet, hvor han studerte teologi, akkurat som sin bror. Det skulle ta ti år før Søren tok embetseksamen med 1. karakter (laudabilis) i teologi 03.07.1840. En av lærerne som skulle ha stor betydning for Sørens utvikling, var Poul Martin Møller (1794-1838, dansk forfatter og filosof). Søren hadde allerede under studietiden slitt med religiøs tvil og indre stridigheter. I perioder drakk Søren Kierkegaard, og hans tungsinn gjorde at han til tider var fristet til å begå selvmord, selv om han utad var det «vittige hode». Et innblikk får man i et utdrag fra en rekke notater han gjorde i april 1836: «Da jeg mærker, at mit Hoved begynder at gjøre sig ud til Beens, - Digteren maae nemlig have, hvad Nordboen ventede i Gimle, et Sviin, som han altid kan skjære af og som altid på ny voxer ud igjen. Skyder sig en Kugle for Panden, snip snap Snude saa er Historien ude, og tip tap Tønde nu kan en Anden begynde». Kierkegaard sikter her til Grimnesmål (vers 18) i Edda, hvor kokken Andhrimner steker grisen Særimne, som blir spist om dagen, men er like hel om kvelden. Og: «Een, der gik og tænkte paa et Selvmord, i det samme faldt en Sten ned og slog ham i hjel og han endte med de Ord: Gud være lovet». Videre: «Jeg kommer nu fra et Selskab, hvor jeg var Sjælen; Vittigheder strømmede ud fra min Mund, alle loe, beundrede mig -- men jeg gik, ja den Tankestreg bør være ligesaa lang som Jordbanens Radier ---------------------------------------------------------------------------------- hen og vilde skyde mig selv».

Begivenheter i 1838, først Poul Møllers død (13. mars), og enda mer farens bortgang 9. august gjorde voldsomt inntrykk på ham, selv om sistnevnte var 82 år gammel. Søren beskrev senere farens bortgang som «en frygtelig rystende Begivenhed, hvorledes, har jeg aldrig talet til noget Menneske om». Møller skal på sitt dødsleie ha sagt til Frederik Christian Sibbern (1785-1872, dansk filosof): «Siig den lille Kierkegaard, at han passer paa ikke at anlægge for stor en Studieplan, thi det har skadet mig meget».

Nå var ikke Søren Kierkegaard ukjent med dødsfall i familien, som syntes å ha vært «under Guds vrede». Broren Søren Michael (født 1807) døde i 1819 (det fortelles at han under lek hadde skallet hodet mot en annen elev på Borgerdydskolen), søsteren Maren Kristine (født 1797) i 1822 (Dødsårsak: «Krampe»). Etter barselseng døde de to gifte søstrene Nicoline Christine (født 1799) og Petrea Severine (født 1801) henholdsvis september 1832 og i desember 1834, Nicoline nedkom med en dødfødt sønn, derimellom broren Niels Andreas (født 1809) september 1833 i Paterson, USA, og moren i juli 1834 (etter fem ukers sykeleie). Tilbake av de syv barn var, foruten Søren kun Peter Christian som året etter, i september 1835, var så syk av tyfus, at man fryktet for hans liv. Broren ble gift i oktober 1836, men hustruen døde allerede juli 1837. Da Søren fylte 35 år i mai 1848 skrev han til Peter Christian at «dette er i en vis Forstand kommet mig aldeles uventet. Det forundrede mig allerede i sin Tid - ja, nu kan jeg da gjerne sige det uden at frygte for at forstyrre - at Du blev 34 Aar gammel. Baade Fader og jeg havde den Idee, at ingen i vor Familie skulde blive over 34 Aar [...] og Fader skulde overleve os alle».

Etter avsluttet embetseksamen juli 1840, dro Søren på en slags pilgrimsreise til Sædding, farens hjemsted, en reise som også hans bror hadde tatt (året før). Søren beskrev det senere som «det fattigste Sogn i Jylland i Hede-Egnen». Etter hjemkomsten fra Vest-Jylland forlovet han seg med Regine Olsen (1822-1904), den varte frem til oktober 1841 da Søren brøt forholdet. Med forlovelsen og bruddet skapte Søren Kierkegaard seg en indre konflikt som satte dikterverket i gang. Ett av hans hovedverk, «Enten - eller», ble påbegynt kort tid etter bruddet, ferdigstilt november 1842 og utgitt under psevdonymet Victor Eremita («Den seirende eneboer») 20.02.1843.

9 år før han døde, nedskrev Søren Kierkegaard hvordan hans grav skulle se ut. Det hele «skulde tilsaas med lavt fint græs, kun skulde der i hvert Hjørne plantes en lille busk af tyrkiske, mørkerøde Roser. Paa en Tavle, svarende til den, der laa paa Forældrenes Grav, skulde der ved siden af de to afdøde Søskendes Navne være Plads til hans Navn, og herunder skulde sættes med smaa Bogstaver følgende Vers af Brorson:

Det er en liden Tid,
saa har jeg vunden,
saa er den ganske Strid
med eet forsvunden,
saa kan jeg hvile mig
i Rosensale
og uafladelig
min Jesum tale!»

Hans Adolph Brorson (1694-1764) var en dansk teolog og biskop, og en av Skandinavias største salmediktere.

I 1854, etter en periode på nesten fire år utenfor den litterære offentlighet brøt Kierkegaard tausheten, da professor Hans Lassen Mortensen (1808-1884, dansk teolog) under bisettelsen av biskop Jacob Peter Mynster (1775-1854) kalte den avdøde et «sannhetsvitne». Det skal kanskje nevnes at Mynster hadde konfirmert Søren i 1827, og før det broren Peter Christian i 1821. Et sannhetsvitne var for Søren Kierkegaard et blodvitne, altså en martyr, den eneste sanne kristne. Uansett, den 18. desember 1854 inneholdt Fædrelandet en artikkel av Kierkegaard: «Var Biskop Mynster et sannhetsvitne, et av de rette sannhetsvitner - er dette sannhet?» I artikkelen kalte Kierkegaard Mynster «i høj Grad verdslig klog, men svag, nydelsessyg og kun stor som Declamator». Det ble innledningen til kirkekampen, eller kirkestormen i 1855, hvor Kierkegaard polemiserte voldsomt og sarkastisk imot kirken og dens presteskap, først i avisartikler og deretter i sitt eget flyveblad Øieblikket. Midt under denne kampen falt han bevisstløs om på gaten, tappet for krefter, og etter noen ukers sykeleie på Frederiks hospital døde han 11.11.1855, etter å ha uttalt at han kun hadde krevet redelighet.

Begravelsen udviklet seg til noe av en skandale. Skulle han, som hadde kritisert kirken og prestene sønder og sammen, selv være midtpunkt for en kirkelig ceremoni! Det var vanskelig å få en prest til å forrette i begravelsen, og mange kritiserte at den skulle foregå om søndagen. De konservative avisene ga ikke mye spalteplass til Søren Kierkegaards død.

Før selve høytideligheten fyldtes kirken af ymse skikkelser, mange av dem som Kierkegaard på sine spaserturer rundt i byen hadde snakket med. Studentene brøt gjennom mengden og dannet krets rundt kisten. Begravelsen foregikk i Vor Frue, og broren, biskop Peter Christian Kierkegaard, som den avdøde ikke ville se på sitt dødsleie, talte på vegne av familien over kisten.

Ute ved graven på Assistens Kirkegård trådde Kierkegaards nevø, legen Henrik Sigvard Lund (1825-1889), frem og protesterte mot den kirkelige begravelse. Av Lunds tale fremgikk det at onkelen hadde vært kirkens ivrigste motstander, og at man med den kirkelige begravelsen hadde ranet ham etter døden. Henrik Lund følte at kirken som Kirkegaard i den grad hadde tatt avstand fra og gjort til latter, nå valgte å ta ham til seg, og dermed ikke utviste respekt. Etter nevøens mening var onkelen nettopp imot den «offisielle kristendoms» gudsdyrkelse. Stiftsprost Eggert Christopher Tryde (1781-1860), som skulle foreta jordpåkastelsen, forsøkte å forhindre ham. Det hele endte med en rettsak, hvor Lund ble idømt en bot på 100 riksdaler, og måtte gi prosten en unnskyldning for sin opptreden.

Kilder: Valdemar Amundsen: «Søren Kierkegaards Ungdom - Hans Slægt og hans religiøse Udvikling», G.E.C. Gads Forlag, 1912, København (s. 39-40+47+94+96+120+126+132), Wikipedia, Gyldendal Den store danske (Digital versjon), Kulturcentret Assistens (Digital versjon).

For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

#Ibsen

I Henrik Ibsens kjølvann - August Cappelen

Herman August Cappelen (1827-1852, norsk maler)

August Cappelen ble født i Henrik Ibsens fødeby: Skien, Det var et slektskap dem i mellom, August var oldebarn av Knud Plesner (1731-1790, norsk kjøpmann), og dermed tremenning av Henrik Ibsen. Familien flyttet i 1835 til Holden hovedgård på Ulefoss, hvor han så vokste opp. Senere søkte han ofte tilbake hit for å søke inspirasjon i telemarksnaturen, det samme område som Mikkel Mandt (1822-1882, norsk maler) tok med seg sin elev Henrik Ibsen sommeren 1842 eller 1843. Einar Østvedt skriver: «En sommer tok Mandt ham med til sitt hjemsted i Dalen, hvis høye fjellsider med Bandaksvatnet i bunnen Ibsen har gjengitt i et dyktig komponert bilde. Ferden oppover fra Skien fulgte vassdraget nordvestover, til Lunde og den berømte Vrangfossen, som August Cappelen skulle gjengi et tiår senere i sitt maktfulle bilde 'Fos i Nedre Telemark', og så gikk turen videre med båtskyss på de langstrakte vannene opp til Dalen. For den unge Henrik Ibsen ble dette innvielsen i den ville og voldsomme fjellnaturen han senere så ofte brakte inn i sin diktning. Hengebratte, stundom helt blankslitte fjellsider styrtet lukt i vannene, mørke skoger stod omkring, og bare ved fjellfoten, på de små, gressvokste flatene i de trange daljuvene, bodde det mennesker.»

(Foss i nedre Telemark, 1852)

Artium tok Cappelen i Skien i 1845, han studerte i Christiania den påfølgende vinteren. Der traff han Hans Gude (1825-1903, norsk maler), som gav ham malerundervisning og anbefalte ham å bli med til Düsseldorfs berømte kunstakademi. Cappelen ble elev under professor Johann Wilhelm Schirmer (1807-1863, tysk landskapsmaler og grafiker) i landskapsmaleriklassen (1846-50). I revolusjonsåret 1848 reiste han, i likhet med mange andre norske kunstnere, hjem og ble i Christiania vinteren 1848-49. Her opplevde han nasjonalromantikkens gjennombrudd med den berømte veldedighetsforestillingen på Christiania Theater mars 1849, hvor Adolph Tidemand (1814-1876, norsk maler) og Gudes bilde Brudeferden i Hardanger ble gjenskapt som tablå. Gjennom kontakten med Gude nærmet Cappelen seg nasjonalromantikkens program, mens Schirmer fremskyndte hans utvikling mot en fri, romantisk uttrykkskunst.

Cappelen reiste på flere studiereiser i Norge: til Gudbrandsdalen og Bøverdalen (sammen med Gude og Johan Fredrik Eckersberg, 1822-1870, norsk kunstmaler) i 1846, Sogn og Hardanger (1847), foruten flere sommeropphold i traktene rundt Holden i Nome. Her ble hans grav flyttet til etter andre verdenskrig.

Cappelens beste skaperperiode falt sammen med hans to siste leveår, 1850-52. I denne tiden malte han bla. Utdøende urskog i uvær, Morkne trær, Tjern i tåke (alle 1851), Foss i nedre Telemark, Svarttjern, Møllefossen og det ufullførte Utdøende urskog (alle 1852). Det var en imponerende prestasjon mens han kjempet mot den sykdommen (magekreft) som tok hans liv da han var bare 25 år gammel. August Cappelen døde i Düsseldorf (08.07.1852), hvor han også ble gravlagt (se også over). August Cappelens gate på St. Hanshaugen i Oslo er kalt opp etter maleren.

(Utdøende urskog, 1852)

Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon (Digital versjon), Einar Østvedt, «Med Henrik Ibsen i fjellheimen», s. 17.

For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

#Ibsen

 

I Henrik Ibsens kjølvann - Laurence Irving og Mabel Lucy Hackney

Laurence Sydney Brodribb Irving (1871-1914, engelsk skuespiller, dramatiker og forfatter)

Mabel Lucy Hackney (1880-1914, britisk skuespillerinne)

Den 25. og 26.01.1903 ble «Når vi døde vågner» (When We Dead Awaken), Henrik Ibsens siste skuespill, satt opp av The Stage Society på Imperial Theatre i London. Det var den første engelskspråklige oppføringen av stykket. Mabel Hackney spilte i rollen som «Maja Rubek», mens Laurence Irving spilte «Godseier Ulfheim». De to giftet seg samme år. Laurence Irving spilte i flere andre Ibsenskuespill også, bla som «Doktor Relling» i den første engelske oppsetningen av «Vildanden» (The Wild Duck) i London 04.05.1894, som «Hjalmar Ekdal» i det samme stykket i London 17.05.1897, som «Den fremmede» i «Fruen fra havet» (The Lady from the Sea) i London 04. og 05.05.1902, som «Ejlert Løvborg» i «Hedda Gabler» i London en rekke ganger i mars 1907 (i tillegg til en turné i distriktene frem til november samme år), og som «Skule jarl» i «Kongs-emnerne» (The Pretenders) i London fra 13.02.1913 frem til 15.03.1913.

I mai 1914 var ekteparet på en turné i Winnipeg, Canada. Sir Irving (den første engelske skuespiller som ble slått til ridder) hadde egentlig bestilt billetter hjem til London via Liverpool på «Corsican», men en venn overtalte ham til å heller bestille lugar på det større Canadian Pacific kontrollerte passasjerskipet «RMS Empress of Ireland» (14,191 GRT, lengde 170 meter, bredde ca 20 meter). Ekteparet tok toget til Montreal. Den 28. mai gikk passasjerene ombord. Skipet forlot havnen om ettermiddagen, og rundt 01.30 om morgenen etter gikk losen i land. Kaptein Henry Georg Kendall (1874-1965, engelsk kaptein) satte opp farten, men 12 kilometer ned i St. Lawrence elven ble sikten dårlig grunnet en tykk tåkebank som plutselig rullet inn. Skipet brukte skipsfløytene til å signalisere mot lasteskipet SS «Storstad» på 6000 tonn (kontrollert av norske A.F.Klaveness) som var på vei oppover elven, fullastet med kull. De to hadde oppdaget hverandre tidligere, men det forhindret ikke at de nær Pointe-au-Père (nær byen Rimouski) kolliderte rundt 01.55. «Solstad» (som hadde isforsterket skrog) rev en 14 fots revne i skroget på «Empress of Ireland», noe som førte til at skipet sank i løpet av bare 14 minutter. Strenge sikkerhetstiltak iverksatt etter «Titanic»-ulykken bare litt over to år tidligere var til liten nytte, en av de verste maritime katastofene i fredstid var et faktum. Ombord i «RMS Empress of Ireland» var 1477 personer, hvorav 1012 omkom. I Storstad var det 21 nordmenn, 14 av dem led samme skjebne. Storstads besetning reddet de 473 passasjerene og besetning som overlevde i passasjerskipet.

(Empress of Ireland)

Det er sagt at Laurence Irving var i ferd med å bli reddet, men hoppet tilbake ut i det iskalde vannet for å redde sin kone, som ikke kunne svømme. Begge druknet, Irvings kropp ble vasket i land uker senere, identifisert kun gjennom en ring på fingeren, i hånden holdt han et lite stykke tøy, sannsynligvis fra konens nattkjole. Konen ble aldri funnet. I en annen versjon, forteller F.E. Abbott fra Toronto, som skal ha vært den siste som så Irving i live:

«I met him first in the passageway,» he said, «and he said calmly, 'Is the boat going down?' I said that it looked like it.
  «'Dearie,' Irving then said to his wife, 'hurry, there is no time to lose.' Mrs. Irving began to cry, and, as the actor reached for a life-belt, the boat suddenly lurched forward and he was thrown against the door of his cabin. His face was bloody and Mrs. Irving became frantic. 'Keep cool,' he warned her, but she persisted in holding her arms around him. He forced the life-belt over her and pushed her out of the door. He then practically carried her upstairs.»
  Abbott said: «Can I help you?» and Irving said, 'Look after yourself first, old man, but God bless you all the same.'» Abbott left the two, man and wife, struggling. Irving by this time was on deck. He was kissing his wife. And as the ship went down they were both clasped in each other's arms.»

(Laurence og Mabel)

New York Times (30.05.1914) skriver i en artikkel under overskriften «Irving faced death calming his wife»: «When the collision occurred, Mr. Irving and his wife, Mabel Hackney, rushed to deck, scantily clad. The ship settled down in the water, and a wave swept across the deck. Mr. Irving clasped his wife in his arms in an endeavor to save her, but the two were swept overboard. There was one fleeting glimpse of them, arms entwined, before they sank.» Abbotts historie er også referert, men avisen legger til en ytterligere versjon: «Clayton R. Burt, factory manager of the Russel Motor Company of Tornoto, who helped Miss Thompson of New Zealand to reach a lifeboat, said he first warned Mr. Irving of their danger. His narrative agreed in the main with that of Mr. Abbott, although they varied in detail.
  'I did not hear the first crash, but when the boat listed some plates fell off a stand in my cabin and the noise of they breaking awakened me,' Mr. Burt said. 'I rushed out on deck to see what had happened and returned, putting on all my clothes and taking my money. I looked everywhere for the life preservers, but could not find them in my cabin. So I rushed out and a man who was passing with three preservers dropped one, which I immediately seized.
  'Mr. and Mrs. Irving, who sat at my table in the dining room, then came along. I said, 'Save yourselves, for God's sake. We are sinking.' Mr. Irving went to his cabin and returned with two lifebelts, one of which he put on his wife while I put the other on him. I immediately climbed up on the rail and called him to follow. He said he was coming, and as I looked back I saw that he was helping Mrs. Irving to climb up on the side of the rail.
  'I slid down to the water's edge and then an explosion occurred. As the ship gave a final lurch I plunged into the water and the suction of the sinking vessel pulled me down to a great depth. When I came to the surface I started to swim.'»

Kilder: Wikipedia, Ibsen.nb.no, New York Times 30.05.1914 (Digital versjon), The tragic story of the Empress of Ireland (Digital versjon) av Logan Marshall, 1914 (John C. Winston Company, s. 66-67, som muligens har hentet historien fra en nesten identisk reportasje i «Globe» i Toronto eller andre tidsskrifter), New York Times (Digital versjon).

For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

#Ibsen

 

I Henrik Ibsens kjølvann - August Sohlman og Gustav Brecher

Per August Ferdinand Sohlman (1824-1874, svensk pressemann)

August Sohlman studerte filosofi i Uppsala fra 1843, og ble uteksaminert 1848 som doktor i filosofi. Samme år meldte han seg som frivillig på dansk side i den første slesvigske krigen. Fra året etter frem til 1868 var han lærer i kunsthistorie ved Konstakademien i Stockholm. Under tiden var han også redaktør i avisen Bore (1851), i redaksjonen i Aftonbladet, ga 1852-1853 ut Nordisk Tidskrift, og fra 1857 til sin død hovedredaktør i Aftonbladet.

August Sohlman omkom søndag 05.07.1874 etter fåfengte forsøk på å redde sin sønn, som hadde kullseilet noen få meter fra land ved en plutselig sjøstorm. På tross av at Sohlman var en dyktig svømmer druknet han på Baggensfjorden (hvor han var bosatt) i Stockholms skjærgård. Han ble gravlagt på Huddinge kirkegård. Hvordan gikk det med barnet? Vel, det er ikke (for undertegnede) kjent hvilken av Sohlmans tre sønner som var involvert i hendelsen, men de levde alle opp til voksen alder, så gutten klarte seg.

Det er heller ikke kjent nøyaktig når Henrik Ibsen ble kjent med Sohlman, men han var venn av både Lorentz Dietrichson (se under Familien Bruun i tidligere innlegg) og Albert Bonnier (1820-1900, svensk forlagsbokhandler), så det er mulig de ble det under Ibsens opphold i Stockholm i 1869. Særlig nære kan de uansett ikke ha blitt. Den 23.07.1874 skrev Ibsen bla flg til journalisten Kristian Anastas Winterhjelm (1843-1915, norsk redaktør og forfatter): «Over min ​afdøde ven Sohlman er det mig under de forhåndenværende omstændigheder umuligt at skrive noget digt. Til et sådant arbejde kræves en ganske anden ro og forberedelse, end den, der i disse dage og med så kort frist kan blive mig til del. ​Fra lejlighedsdigtningen overhovedet har jeg også sågodtsom ganske trukket mig tilbage. ​Selv over mænd, der i livet stod mig nærmere end Sohlman, har jeg intet skrevet.»

Kilder: Henrik Ibsens Skrifter (Digital versjon), Svenskt biografiskt handlexikon (Digital versjon), Wikipedia.

Gustav Brecher (1879-1940, tysk dirigent, komponist og kritiker)

Brecher ble aldri personlig kjent med Henrik Ibsen. Men allerede da han var 17 år gammel, nærmere bestemt 23.11.1896, ble hans symfoniske dikt «Rosmersholm» fremført av Richard Strauss (1864-1949, tysk komponist) på en konsert i Liszt-Verein i Leipzig. Brecher debuterte selv året etter på Leizpig Opera. I 1901 dirigerte han på Wiener Hoffopera sammen med Gustav Mahler (1860-1911, østerrisksk komponist). Mellom 1903 og 1911 fungerte han som kapellmester på Hamburgischen Stadttheater. Etter dirigentoppdrag i Köln og Frankfurt ble Brecher musikkdirektør ved Leipzig Opera fra 1914.

På grunn av sin jødiske herkomst ble Brecher mer og mer trakassert av nazistene, og reiste både til Leningrad og Praha, hvorfra han på nytt måtte flykte i 1938. I mai 1940 druknet han seg sammen med sin hustru (Gertrud, 1894-1940, født Deutsch) i Oostende, Belgia, i panisk angst for å komme i hendene på den tyske okkupasjonsmakten. Hans siste kjente korrespondanse var et postkort stemplet 27.04.1940 i Oostende, til søsteren Sara Bernays-Brecher (1867-1953).

Kilde: Jürgen Kestings artikkel «Auch ein Freitod kann Mord sein» i Hamburger Fremdenblatt 23.11.2006 (Digital versjon), Zentralbibliothek Zürich, Nachlassverzeichnis Gustav Brecher (Digital versjon), Wikipedia.

For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

#Ibsen

I Henrik Ibsens kjølvann - Peter Schierbeck og Ludvig David

Peter Christian Schierbeck (1835-1865, dansk billedhugger)

En annen ung billedhugger (foruten Walter Runeberg omtalt i første innlegg), som befant seg i Roma samtidig som Henrik Ibsen, var Christian Schierbeck. I 1863 ble han innvilget et reisestipend og dro til Roma. Sommeren 1865 oppholdt Henrik Ibsen, konen Suzannah og sønnen Sigurd seg i Ariccia i Albanerfjellene, et par mil sørøst for Roma. Dit kom også Christian Schierbeck, bare for å dø tilbake i Roma av lungetuberkulose 08.10.1865.

Henrik Ibsen skrev i et brev datert 25.10.1865 til sin venn Anton Hieronymus Fritzsche Klubien (1834-1893, dansk jurist) blant annet: «Vor brave fortræffelige Schierbek ved Du vi har mistet. Han kom ud till Ariccia midt i September, vi fulgtes ad tillbage till Rom, og 3 Dage efter var han død; men for os der havde seet ham i den sidste Tid kom det ikke uventet, selv havde han dog neppe nogen Anelse derom og døde lidt efter lidt, stille, afkræftet og næsten umærkeligt.»

Ludvig Ernst David (1840-1866, dansk jurist)

I 1865 tok Ludvig David sin avsluttende juridiske eksamen, og var fri til å realisere sin store drøm: å reise utenlands. Men det tok noe tid, det var ikke så lett å skulle forlate hjemmet. Men til slutt ble beslutningen tatt, og etter først et halvt års tid opphold i Paris, ankom han Roma i februar 1866. David hadde gledet seg til å treffe sin tante, prinsesse Adelaide Nathan Pignatelli (1796-1891, født David).

Davids gode venn, Georg Brandes (1842-1927, dansk kritiker og forfatter) beskrev Davids utseende som: «... lille af vækst, ikke særlig stærkt bygget, men hverken spinkel eller mager. Hans gang var slentrende som en Spadserendes og han spadserede gjerne meget, skjøndt han egentlig ikke var nogen god Fodgjænger. Næst efter det meget smukke Øie var Munden den udtryksfuldeste Del af hans Ansigt, han havde fulde, svulmende Læber, en talende og kraftig mund, og en Dirren af Læben angav let Bevægelsen i hans Indre. Det tætte sorte Haar hang ham noget ned over Panden, han strøg det forgjæves i Veiret med sin Haand og anvendte ikke saa megen Tid paa sit Toilette, at han som Andre forhindrede dets naturlige Fald. Hans Udseende forandrede sig ikke under Studenteraarene.»

(Georg Brandes)

På denne tiden bodde, som kjent, også Henrik Ibsen i Roma. I et av de mest besynderlige brev han noensinne forfattet (over 2400 av dem), skrev Henrik Ibsen til Georg Brandes i detalj om omstendighetene rundt Davids dødsfall. Her er brevet (datert Roma den 25.04.1866) sitert i sin helhet. Tegnene < > (skarpe parenteser) indikerer at teksten har vært skadet/uleselig og/eller vanskelig å tyde:

«Hr: Georg Brandes!

Det paabegyndte Brev kan jeg ikke sende Dem; det er skrevet midt oppe i den ​pinlige Stemning, som i de første Dage efter  ​Davids Død havde grebet os samtlige Skandinaver hernede. Nu staar Tingen anderledes for os; der er for ingen af os nogen Grund till Selvbebrejdelse, og Begivenheden maa derfor fortælles paa en anden Maade. Hvormeget De kjender af det passerede, ved jeg ikke; jeg vil derfor skrive, som om De intet kjendte.

Omtrent i Midten af Marts kom David tillbage fra en Udflugt i det Neapolitanske. Han var livlig og forholdsvis munter, men legemligt ikke ganske vel; navnlig talte han om lette Feberfornemmelser, som dog ikke hindrede ham i at færdes blandt os andre, og som hverken han selv eller vi tillagde nogen Betydning da de her ere saa hyppige især udover Vaaren. Jeg talte ofte med ham efter Tillbagekomsten, oftere end før; det var som oftest de politiske Forholde hjemme, der beskjæftigede os; om Dem talte vi ogsaa meget; de ​Stridigheder, De laa i, interesserede mig, og hernede har vi kun ufuldstændig Anledning till at følge med. Fra hans Udflugt sydover var det især  ​Sorento, der havde tilltalt ham; Beliggenheden lige ved Havet fandt han henrivende, og naar han led under Heden og Feberfornemmelserne og ​Sciroccoen, som just i de Dage hjemsøgte os, undslapp der ham hyppigt gjentagne og usædvanligt livlige Ytringer om hvor herligt det nu vilde være at kunne springe ud fra den høje Strand dernede ved Sorent, og faa sig et godt kjølende Bad. (Mærk dette!) -

Fredagen den 23d Marts saa jeg David i Foreningens Lokale; han havde tegnet sig som Deltager i ​et Gilde, vi om Aftenen skulde give for Etatsraad Bravo. Han syntes ​rask, men tog Medicin, og fortalte at han havde raadspurgt Dr: Erhard, der havde paalagt ham almindelig Forsigtighed i Diæt og givet ham nogle Draaber. Vor Samtale kom till at berøre adskillige alvorlige Gjenstande og just som jeg vilde gaa sagde han: «Det er sandt, jeg har idag faaet Brev fra Georg Brandes, han beder hilse Dem!» Jeg takkede og spurgte, idet jeg formodede at ​mit nye Digt var udkommet, om der ikke stod mere, hvortill han svarede med et bestemt nej. Under det følgende ​Ordskifte ytrede han Forundring over at jeg ikke personligt kjendte Dem, en Forundring, som var mig paafaldende, da jeg under vore tidligere Samtaler om Dem udtrykkeligt havde sagt, og desuden ved forskjellige Spørgsmaal noksom givet tillkjende, at noget personligt Bekjendtskab ikke fandt Sted. Jeg lagde imidlertid ingen vedvarende Vægt herpaa; thi midt under den Vrimmel af Indtryk, man paa en Rejse modtager, slipper ens Erindring lett hvad den i Forbigaaende modtager, og David syntes idetheletaget endnu at staa midt inde i Rejseuroligheden. - Ved Gildet for Bravo var David ikke tillstede; det blev sagt at han var gaaet tillsengs. Lørdagen den 24d var der om Aftenen ​almindelig Sammenkomst med Konsert i den skandinaviske Forening. Kl: 8½ saa jeg David, der syntes oprømt og som nu med et Smil ytrede at der i Brevet stod meget mere end en Hilsen, men at han Dagen iforvejen havde været saa fortumlet i sit Hoved, at det ikke havde været ham muligt at kunne meddele mig noget deraf. Nu fik jeg en fuldstændig Meddelelse, saavidt jeg kan skjønne, fuldkommen korrekt, ialfald var den sammenhængende fra Ende till anden. Jeg bad ham naturligvis bringe Dem min bedste Takk og Hilsen, derpaa talte vi endel om min Bog, hvilken jeg lovede at laane ham næste Middag og spurgte ham i den Anledning, paa hvilken ​Sal han boede. Hertill svarede han: første Sal, og tillføjede at Musiken og Heden generede ham; han vilde gaa tillsengs. Strax efter hørte jeg af Kammerherre Wolfhagen at han var gaat hjem.

Gaarden, hvor David boede, er et Hjørnested. Den har Facade till ​Corso og en lang Sidebyggning ud till en trang ​Overskjæringsgade: via della croce. Denne Sidebyggning er uregelmæssig. Her boede David; ikke, som han havde sagt, paa 1ste, men paa 3die eller 4de Sal (hvilken af Delene er vanskeligt at sige med Bestemthed, da Gulvene i de forskjellige Værelser ikke ligger i Plan med hverandre). I ​Forhuset till Corso boer en ​fransk Oberst; ​en Skildvagt staar udenfor. Henimod Kl: 4 om Natten till Palmesøndag hørte Soldaten et tungt Fald inde i Strædet via della croce, han ser efter og finder et nøgent Menneske ligge livløs paa Brostenene. Det var David; Vinduet till hans Værelse stod aabent. Vagten gjorde naturligvis Anskrig og fik tillkaldt nogle Sygebærere fra det nærliggende store ​Hospital St: Giacomo, hvorhen han strax blev bragt.

​Kand: Kierkegaard var den første, som erfarede det passerede, da han om Morgenen vilde forhøre sig om Davids Befindende; han fik Konsulen tillkaldt, denne forseglede den Afdødes Papirer og overgav disse tilligemed hans øvrige Effekter till hans Tante, Prindsesse Pignatelli.

Da David om Lørdagsaftenen Kl: 10 var kommen hjem, havde han af Tjenestepigen forlangt kogende Vand dels for at tage Fodbad, dels for at lave The. Da Pigen bragte ham Vandet havde David givet hende 1 ​Scudo (2 Rdlr); noget forundret havde hun spurgt, om han skulde flytte; hertill svarede han nej, idet han takkede og tillføjede at han intet videre behøvede. Derpaa var Pigen gaaet tillsengs. Ved Siden af Davids Dør boede en ​Lejetjener, som han undertiden benyttede; denne havde i Nattens Løb intet hørt. Om Morgenen fandtes Døren till Davids Værelse halvt aaben og Lyset endnu brændende.

Fodbadet viste sig at være blevet benyttet; paa Thekanden fandtes en ganske ubetydelig Levning af en overordentlig stærk The, - efter Konsulens Ytring: sort som Kaffe; Resten af den store Kandes Indhold var forsvundet. En ​Spirituslampe, som David ellers benyttede, stod paa sin Plads; den havde efter Pigens Udsagn været i Ustand i flere Dage og desuden overflødig ved denne Lejlighed, da jo Vandet var bragt ham kogende. Spiritusflasken stod imidlertid paa Bordet og ved Siden af den et Vinglas, som bar Spor af at have været iskjænket Spiritus. Ved Sengen laa hans Skjorte og den Uldtrøje, han plejede at bære inderst. Begge vare endnu om Morgenen gjennemvaade af Sved. - Paa Davids Skrivebord laa to paabegyndte Breve. Begge ere øjensynlig stilede till hans Tante. Det ene begynder med at han har overbragt ​Kmh: Wolfhagen med flere navngivne Personer Indbydelsen till ​det bevidste Middagsmaaltid, men at han selv, paa Grund af Ildebefindende, ikke vilde kunne komme før Onsdagen. (Dette var ogsaa fuldkommen rigtigt; Invitationen var overbragt om Lørdagsaftenen.) Men saa kommer nogle Linjer, øjensynligt skrevne længere ude paa Natten, hvilke dels ere utydelige, dels meningsløse. Bladets første Side, af Størrelse som nærværende Papir, var fuldskrevet, derpaa ere 2den og 3die Side oversprungne, og paa 4de fortsættes mere og mere forvirret; de sidste næsten ulæselige Ord ere «Jeg er død; jeg er i det yderste Vanvid» og istedetfor sit Navn, som Underskrift, har han skrevet «Jeg er gal!». - Det andet Brev, en liden Lapp, er øjensynligt skrevet mellem Begyndelsen og Afsluttningen af ovennævnte, og beregnet paa at skulle leveres till hans Tantes Tjener, som om Morgenen plejede at indfinde sig. Det omtaler i uklare Udtrykk den Ulykke, som er hændt ham; han beder at Lægen strax maa hentes; han er meget syg. ​Hans Forældre skal underrettes om alt, skaansomt, men uden Omsvøb. Ogsaa i denne Billet er den stigende Aandsforvirring kjendelig. Han ender med, at han ikke vil vække nogen af Husfolkene «for at de ikke, ved at undlade at komme ham till Hjælp, skulle blive medskyldige i det, som maa ske.» Begge Breve vare aabne. Sengen viste, at han havde ligget; paa Hovedpuden fandtes Spor af 2-3 store Bloddraaber, som efter en stærkt begyndende men igjen pludseligt standset Næsebløden.

Hvad er nu foregaaet deroppe i den forfærdelige Natt? - Noget overlagt Skridt kan der ikke være Tale om at han har begaaet. En Sindsforvirring, som den, der vidner ud af hver Linje i hine to Breve, lader sig ikke eftergjøre af noget Menneske, der har Fornuftens Brug. Den Sygdom, han var angreben af, var en ​gastrisk Feber, der under herværende klimatiske Forholde lett og med Hurtighed kan slaa sig paa Hjernen. Han havde i flere Dage kun levet af Kjødsuppe og The; sin Tillstand vilde han ikke vedgaa for nogen, ikke engang helt ud for Lægen; det oppirrede ham, naar man spurgte till hans Befindende. Ved Hjemkomsten om Aftenen har Sygdommen udviklet sig; den store Mængde stærk The har været ham skadelig, og hvis han nu dertil, febersyg som han var, har, i den Tanke at skaffe sig Søvn, drukket Spiritus, saa vil Sygdommens rivende Fremskridt ikke længere kunne forundre nogen. Men selv hans Feberfantasier har aabenbart ikke gaaet i Retning af at forkorte Livet; thi hans Hentydninger till «det, som maa ske», gjælder aabenbart hans Frygt for at Autoriteterne ville indsætte ham i en ​Daareanstalt uden at Husfolkene ville forhindre det. - Han er sprungen ud fuldkomment nøgen; saaledes springer man ud i et Bad. Han er endvidere, som De af det følgende skal se, sprungen ud med Hovedet foran. Heri mener jeg at vi øjner Traaden i hans forvildede Tankegang, og denne min Hypothese er fuldkommen bleven ​billiget saavel af Lægen, som af samtlige hans herværende Landsmænd. Uklare Erindringer fra Sorent og dets Bade har ​svævet for ham; Feberheden har ligesom fortæret ham, den overstrømmende Sved har været ham uudholdelig, Virkelighed og Erindringer har blandet sig sammen til et for ham, og saa er Ulykken skeet; - der var ingen som kunde hindre den.

Da den Afdøde ​ikke var Katholik, kunde Liget ikke forblive i St: Giacomo; hans Tante havde tabt al Fattning og havde desuden efter de her ​gjældende Love ikke Tilladelse til at henbringe den Døde till sin Bolig. Liget blev derfor Søndags Middag ført till den skandinaviske Forening, hvor en ​stadslæge, samt derpaa Dr: Erhard, i Politiets Nærværelse om Mandagen foretog Obduction for at faa Dødsaarsagen konstateret.

Jeg var tillstede. Faldet havde været øjeblikkeligt dræbende. Det øverste af Hovedskallen var knust og indtrykt, hvilket beviser at han er sprunget ud med Hovedet foran. Dette fremgaar yderligere deraf, at Ansigtet var blodigt som efter en stærk Skrabning nedefter, hvilken Skrabning aabenbart er fremkommet ved at han i Faldet har stødt mod Gesimsen af det nedenunder værende Vindu, og derved forklares tillige at han blev funden kastet over mod den modsatte Side af Gaden. Arme og Ben vare hele, men flere Ribben knækkede og Lungen itureven, hvorfor en betydelig Blodudstrømning havde fundet Sted. Kjendetegn paa en stærkt og hurtigt udvikklet ​Tyfus var tillstede, og Doktor Erhardt erklærede at den Afdøde, trods hans Spørgsmaal, har lagt ​forsætteligt ​Dølgsmaal paa hvor ilde det igrunden maa have staaet till med ham. Han tillføjede ogsaa, at om nogen havde været tillstede hos ham, saa kunde man vistnok have forhindret Dødsmaaden, men neppe den samme sørgelige Udgang paa naturlig Maade. Dette har været os en Trøst, ligesom vi ogsaa stadigt har gjentaget for hverandre at hans Læge end ikke et Øjeblik har fundet eller kunnet finde sig foranlediget till at tillraade noget extraordinært Tillsyn. Her gik desuden flere andre Landsmænd blandt os, tillsyneladende langt sygere end han, og, som før bemærket, vilde han <paa> ingen Maade taale at man yttrede n<ogen> Bekymring for ham; hans Tante, i <hvis> Hus han daglig kom, faldt det <heller ikke> ind at skjænke hans Ildebefi<ndende nogen> særlig Oppmærksomhed.

Tirsdagen efter Dødsfaldet <blev han be>gravet ude paa ​den venlige prote<stantiske> Kirkegaard; saagodtsom samtli<ge> <...> fulgte, og vi afsluttede derude, paa <en> <...> Maade end sædvanligt, vort Sam<liv for denne> Vinter.

Jeg har nu fortalt Dem <den hele ulyk>kelige Begivenhed, koldt, som <en> <...> Indberetning; men saaledes kan <jeg nu se> tillbage paa den, naar det beh<øves, og saaledes> antager jeg at De er bedst tjent <med at mod>tage den.

De var meget ofte tillstede <i Deres afdøde> Vens Tanker under hans sidste Levedage. Jeg kjendte ham vistnok ikke tillbunds, men det saa jeg, at der var mange stille smukke Dybder i ham.

Hvor meget hans Forældre kjender af Sammenhængen, ved jeg ikke; De maa derfor være varsom med de Meddelelser, De her har faaet.

Sluttelig takker jeg Dem for de venlige Ord fra Dem, som ere mig meddelte. Jeg haaber og glæder mig till engang personligt <a>t træffe Dem; staar det till mig at vælge mit <frem>tidige Oppholdssted, saa bliver det Kjø<benhav>n; længere Nord vil jeg ikke.

<Indlagte> Billet tør jeg maaske bede <Dem om velvi>lligt at tillstille Hr. Hegel. <Kjender De> <C>lemens Petersen, saa beder jeg <Dem hilse og> takke ham for hans Anmel<delse. ​«Fædrela>ndet» er det eneste danske Blad <vi holder her.> Skulde de øvrige Blade behand<le min Bog>, vilde jeg være Dem usigelig <takknemmeli>g, dersom De, uden altfor megen <Ulejlighed, vil>de under ​Korsbaand og ufranke<ret, som Aviser> ialmindelighed, sende mig ved<kommende> Nummere, - eller ogsaa bede <Hr. Hegel gjør>e det; jeg har glemt at skrive <derom i indl>agte Billet. - Lev vel, og slaa <...> <...> tilltrænges i mange Maader oppe <...>

Deres hengivne

Henrik Ibsen»

Davids foreldre var Christian Georg Nathan David (1793-1874, dansk sosialøkonom og politiker) og Georgine Nicoline David (1811-1890, født Bramsen). De hadde bekymret fulgt sønnens reise gjennom brev, og har muligens gjort seg noen tanker om hvordan det skulle ende.

Flg personer er omtalt i brevet: Johan Bravo (se Walter Runeberg og link til første innlegg under), Wolfgang Erhardt (1819-1906, tysk lege i Roma, der han også virket som skandinavenes lege), Frederik Hermann Wolfhagen (1818-1894, dansk embetsmann og politiker), Pascal Michael Poul Egede Kirkegaard (1842-1915, dansk skribent, nevø av Søren Kirkegaard), Niels Frederik Wilhelm Hegel (1817-1887, dansk bokhandler og forlegger), Clemens Petersen (1834-1918, dansk litteraturkritiker).

Kilder: Henrik Ibsens Skrifter (Digital versjon), Wikipedia,Gli amici del cimitero acattolico (Digital versjon).

For første innlegg, klikk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

#Ibsen

I Henrik Ibsens kjølvann - familien Bruun (Lena, Christopher, Johan Peter og Thea)

 

(Christopher Bruun på 1860-tallet)

Ett av de første bekjentskapene Henrik Ibsen gjorde da han reiste til Genzano i slutten av juni 1864 var med familien Bruun. Henrik Ibsen hadde dratt dit sammen med Walter Runeberg (se link under), og det sies at det var i Lena Bruuns bursdagsselskap den 30. juni han traff henne første gang. Hun het egentlig Hansine Nicoline Juliane Sybille Stenersen (1816-1901), giftet seg i 1839 med Johan Petter Bruun (1810-1843, norsk advokat), som gikk bort i en alder av 32 år. Enkefruen Lena var i Genzano sammen med sine barn Johan Peter (født 12.06.1843, to måneder etter at faren døde), og Thea (født i 1841). Senere, i september, kom også den eldste av barna, Christopher Arnt Bruun (1839-1920, norsk prest). Han hadde meldt seg som frivillig, og deltok på dansk side i den dansk-prøyssiske krig. Etter at danskene tapte i slaget ved Dybbøl 18.04.1864, og etter å ha blitt dimittert i august, vandret Christopher til fots gjennom Europa for å slutte seg til familien i Roma. Henrik brukte ham som en av modellene til presten «Brand», og Thea skal ha vært modell for «Agnes» i det samme skuespillet. Christopher skulle følge Ibsen lenger enn få andre, det var han som forrettet under begravelsen av dramatikeren i Trefoldighetskirken 01.06.1906. Og til ære for Thea skrev Ibsen det kjente diktet «Borte!»:

De sidste gæster
vi fulgte til grinden;
farvellets rester
tog nattevinden.  

I tifold øde
lå haven og huset,
hvor toner søde
mig nys berused.     

Det var en fest kun,
før natten den sorte;
hun var en gæst kun,
og nu er hun borte.

Johan Peter ønsket å bli billedhugger, som Walter Runeberg, men var plaget av dårlig helse. Vinteren 1864/1865 ble han rammet av tuberkulose, og moren planla å reise til Algeria, hvor det tørre klimaet kunne bedre hans tilstand. Men 7. februar gikk 21-åringen bort. Både Henrik Ibsen og Lorentz Henrik Segelcke Dietrichson (1834-1917, norsk kunsthistoriker og forfatter) skal ha lagt ned krans ved graven, gravstenen var utformet av Walter Runeberg. Noe senere ble også Thea Bruun syk. Selv om man tidligere har antatt at også det var tuberkulose, har man i ettertid kommet til at det kan ha vært giktfeber og/eller en bindevevssykdom med kardiologiske komplikasjoner. Hun døde i Christiania 16.12.1865, 24 år gammel.

Kilder: Wikipedia, Norsk biografisk leksikon, Friends of the Non-Catholic Cemetery in Rome, No. 11, Summer 2010 (Digital versjon), Henrik Ibsens Skrifter (Under «Informasjon» for diktet), Anders Uhrskovs «Christopher Bruun», Kristiania, Gyldendal, 1916, s. 38-40.

For første innlegg, klikk her. For neste innlegg, klikk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

#Ibsen

I Henrik Ibsens kjølvann - Walter Runeberg

 

1800-tallet, Henrik Ibsens århundre, var en tid for oppfinnelser, oppdagelser, musikk, arkitektur, kunst, astronomi, kjemi og fysikk. Det var som kjent også et århundre for litteratur og teatre, forleggere og avisredaksjoner.

Som vanlig (dessverre) var århundret også preget av revolusjoner, kriger og konflikter, sykdom, nød og elendighet. Mange skjebner ble lagt i grus, andre emigrerte for å søke lykken, eksempelvis til USA. To av dem var Henrik Ibsens brødre: Johan Andreas (født 1830) utvandret 1849 og var blant annet bosatt i Wisconsin, det er antatt at han døde på vei til California rundt 1851-1852, mens ryggskadete Nicolai Alexander (født 1834) emigrerte til Iowa, hvor han døde i 1888.

Dette er ikke historien om dem, men om en rekke andre personer som på en eller annen måte (noen svært perifere) kan forbindes med dramatikeren Henrik Ibsen. I mitt arbeide «Henrik Ibsen - En kronologi» finnes et person-register på rundt 6500 personer, hvis korte bibliografi (stort sett leveår og profesjon) er omtalt når kjent. Dette er historien om noen av enkeltskjebnene i registeret, som i alle fall har rørt ved meg. Det er mitt lille håp at enkelte gjenfortellinger fra den svunne tid kan vekke noen tanker også hos andre. Én person, familie eller liten gruppe vil bli omhandlet i hvert innlegg.

Walter Magnus Runeberg (1838-1920, finsk billedhugger)

Walter Runeberg ble født i Borgå (finsk Porvoo), som tredje sønn av Johan Ludvig Runeberg (1804-1877, finsk dikter, lektor og professor) og Fredrika Charlotta Runeberg (1807-1879, født Tengström, finsk forfatter). Fornavnet fikk han etter den skotske forfatteren Walter Scott (1771-1832). I motsetning til sine to eldre brødre, Ludvig Mikael (1835-1902) og Lorenzo Runeberg (1836-1919), som forøvrig også hadde sine navn etter litterære forbilder, var Walter sykelig i sin tidlige barndom. Han klarte seg dårlig i den fireårige grunnskolen og gikk enda to år i hver klasse. I august 1855 gikk han over i gymnaset, men ble der kun i en termin.

Det sies at Walter hadde kunstneriske anlegg allerede i ung alder. Arkitekten Carl Albert Edelfelt (1818-1869) var en av de som anbefalte ham å modellere. Høsten 1856 begynte Walter å gå på forelesninger i historie ved Helsingfors universitet. På kveldstid besøkte han Finske kunstforeningens tegneskole, hvor den finske billedhuggeren Carl Eneas Sjöstrand (1828-1906) underviste ham i modellering. Etter å ha avlagt studenteksamen, skrev Walter seg inn i universitetet i 1857 for å lese matematikk og fysikk. Men ganske snart reiste han til Åbo (finsk Turku) for å studere ved Åbo tegneskole under Robert Wilhelm Ekman (1808-1873, finsk kunstner). Høsten 1858 dro han så til København, hvor han siktet seg inn på tegning, modellering og kunsthistorie. Han ble fire år i København, og debuterte ved en utstilling i Charlottenburg i 1861. Følgende høst deltok han i den finske kunstmønstring, og ble den første kunstner som det finske senatet ga reisestipend. Da han mottok det, befant han seg allerede i Roma, hvor han ankom november 1862.

I Roma ble Walter Runeberg blant annet kjent med Henrik Ibsen i Den skandinaviske Forening, og fra slutten av juni 1864 tilbrakte de et par sommermåneder sammen i Genzano, i Romas utkant. Da «Brand» ble utgitt i mars 1866, skal Walter ha stått «modell» for «Einar», og Runeberg lagde også en byste av Ibsen i 1867/1868.

I 1867 giftet Walter Runeberg seg med Lina (1841-1916, født Elfving). Sammen fikk de seks barn. Det som man skulle tro var begynnelsen på et langt og lykkelig samvær, endte etter noen år i tragedie for tre av barna. Walter var ikke helt ukjent med motgang. I februar 1865 opplevde han sitt første tap av en god venn, da den unge billedkunstneren Petter Bruun (født 1843, bror av Christopher Bruun, som forøvrig forrettet i Henrik Ibsens begravelse) døde. Etter å ha utformet Bruuns gravsten, reiste Runeberg til Finland i 1867 og giftet seg, hvoretter han og Lina ankom Roma tidlig neste år. Familiens tragedie startet i desember 1871 da deres førstefødte sønn Carl Michael («Carlo») døde i en alder av to etter en plutselig sykdom. Bare tre uker senere døde hans lillebror Walter av kopper etter uker med dysenteri, bare ni måneder gammel. Høsten før hadde faren i brev beskrevet hvordan, vitne til barnas lidelser, Lina hadde gått mye ned i vekt, og Walter Runeberg så ut som en tynn strek trukket mellom to punkter. Han arbeidet på flere skulpturer, og hadde fra to til fire menn som arbeidet for ham hver dag; han var utslitt. Nå hadde barna dødd, og deres hjem kjentes forferdelig tomt. I slutten av sommeren dro ekteparet tilbake til Finland, hvor deres datter Maria Christina ble født i Åbo (Linas fødeby) 16. oktober 1872. Igjen var det et håp om lykke, og etter et år reiste de tilbake til Roma. Men Maria levde bare to uker før hun døde av noe som ble beskrevet som «perniziosa» (muligens jern-mangel anemi). Hun ble gravlagt sammen med sine brødre på den protestantiske kirkegården. Henrik Ibsen hørte om de to første barna som omkom, og nevnte også dette i et brev han sendte til Johan Bravo (1797-1876, dansk maler og kunstagent, konsul i Roma) den 16.02.1872: «Det har gjort mig meget ondt at erfare den ​sorg, som har truffet Runebergs. Også her hersker forskellige ​epidemiske sygdomme; men til dato er vi heldigen blevne forskånede.»

Ekteparet var sønderknust, men på den andre siden kom de nærmere hverandre. Lina kom ofte til Walters studio, og ble der mens ektemannen arbeidet. I den påfølgende våren (1874) ble sønnen Hjalmar Johannes («Nino») født. Da datteren Vasthi fødtes i 1876 flyttet de til Paris, som de mente var et sunnere sted å bo, selv om de aldri fant det så inspirerende som i Roma. Det yngste barnet Alfred ble født i 1882. Alle tre levde opp til å bli voksne (Hjalmar 1874-1934, Vasthi 1876-1948, Alfred 1882-1967).

En fredsdue med en oliventregren i nebbet pryder de første barnas gravsten som var utformet av faren. Runeberg brukte det samme motivet for den finske maleren Martin von Wright i Helsingfors i 1871. Det symboliserer håp om et nytt liv (og refererer til flommen i 1. Mosebok i Bibelen). I april 1876, bare noen måneder før Runeberg-paret forlot Roma for godt, døde en god venn av paret; Victor Hoving (1846-1876, finsk forretningsmann og kunstkjenner) av tyfus. Dagen han døde, var den eneste han gjenkjente Lena Runeberg, som hadde kommet på besøk med blomster. Hovings bror spurte Walter om å utforme et monument for sin brors grav, og han produserte et relieff med en fredsengel som holder en palmegren i hånden.

Walter Runeberg ble i Paris frem til 1893, og før familien dro tilbake til Finland bodde de en tid i København. Runeberg var en populær portrettør med en stor produksjon portrettbyster av storheter innen finsk kulturliv. I Borgå finnes et særskilt museum, Walter Runebergs skulptursamling, med mer enn hundre verk av builledhuggeren.

Kilder: Henrik Ibsens Skrifter (Digital versjon), Biografiskt lexikon för Finland (Digital versjon), Friends of the Non-Catholic Cemetery in Rome, No. 11, Summer 2010 & No. 34, Spring 2016 (Digital versjon).

Tekst i blått inneholder link til videre fordypning og/eller informasjon.

For neste innlegg, trykk her. For første innlegg i Ibsen-kronologien, trykk her.

#Ibsen

RINGERIKSBANEN - Genialt svar på brev fra byråkrater!

Alle vet at politikere og byråkrater kun prater, og handler desto mindre. Det ligger i deres gener. Kan man intet om noe som helst, og gir uttrykk for at man kan alt om alt, da er utgangspunktet strålende for en lang karriere innen politiske supperåd.

Ringeriksbanen er som kjent en fremtidig jernbanestrekning mellom Hønefoss og Sandvika, i forlengelse av Bergensbanen. Og det «fremtidige» i departementers irrganger er som vanlig helt i det blå. Banen ble foreslått allerede i 1894 (!!!), og så har det vært utredet, utredet og utredet en fantasillion ganger. Utrolig nok klarte man å vedta utbygging mindre enn 100 år etter første forslag, nærmere bestemt i 1992 - men da manglet selvfølgelig pengene. Og så var man like langt, eller kort. Om banen blir realisert og åpnet før 2094 gjenstå å se, men man kan jo håpe!

Nok om det, i 1994 ble det sendt ut et brev fra det som da het Justis- og politidepartementet i forbindelse med atter en høring om banen. Innholdet i brevet var sannsynligvis bare svada, men det er da også helt uinteressant. Det fantastiske og geniale er hva daværende Justitiarius i Oslo skifterett svarte. Svaret vitner om en svært skrivefør og klok kvinne, humor har hun også - i bøttevis!

Nedenfor siteres brevet, skrift innenfor [...] er satt slik av meg, da det ikke har betydning for innholdet i brevet.

                                                                                                    

OSLO SKIFTERETT
JUSTITARIUS

Det kgl. justis- og politidepartement
Postboks 8005 dep.

                                                                     Oslo 14. desember 1994
0030 OSLO                                                  Deres ref.: [...]

 

RINGERIKSBANEN - HØRING AV TILLEGGSUTREDNING

Ved departementets ekspedisjon 6.12.94 er brev av 1.11.94 med vedlegg fra NSB oversendt meg for uttalelse.

Det første som slår meg er adskillig undring over at det tar Justisdepartementet fem uker å ekspedere et høringsbrev til de instanser en ber uttale seg, mens saken syntes å haste såpass meget at departementet kun gir to ukers frist for uttalelse. Det burde være rimelig klart for enhver at det ikke er mulig for noen å sette seg inn i slikt omfattende materiale og gi en fundert uttalelse på så kort tid.

Dernest registreres det med nysgjerrighet at en uttalelse ønskes fra Justitiarius i Oslo skifterett. Riktignok er det vel slik at jeg har en mening om det meste, og gjerne uttaler meg, men jeg har forsøkt å begrense meg til juridiskfaglige spørsmål, særlig innen skiftematerien. Jeg erkjenner imidlertid at jeg har et dypt samfunnsengasjement og har vanskelig med å tie stille. Jernbanen er imidlertid et nytt felt for meg.

Kanskje er departementet oppmerksom på at jeg reiser kollektivt, og i trafikksikkerhetens interesse har holdt meg unna bilkjøring. Ellers hadde vi vel hatt helt andre trafikkregler. Min interesse for jernbanen begrenser seg til det å være trafikant, samt en alminnelig interesse i at denne slags innretninger hensyntar miljøinteresser. At passasjerer med små pudler henvises til røykekupeer er formentlig et problem som tas opp i en senere høringsrunde.

Skifteretten har ansatte både i Bærum og på Ringerike, som kan nyte godt av en ny hurtig togforbindelse. Dette er vel imidlertid neppe årsaken til henvendelsen til meg. Heller ikke er det vel en tanke på at utbyggingen kan føre til konkurser, dødsfall og skilsmisser.

Det gjenstår da bare spørsmål om det kan foreligge en misforståelse, begrepsforvirring eller rett og slett en avsporing. I så fall skal kort opplyses at Jernbanens skiftelokomotiver, skiftekonduktører og skiftordninger ikke har noe med skifteretten å gjøre. I den grad departementet har følt at Oslo skifterett turer frem, så har det intet med jernbanen å gjøre.

Men jeg må erkjenne at en ting har Oslo skifterett til felles med toget. Her går alt på skinner, i stor hastighet, og stort sett i rute.

Vennlig hilsen

Sitat slutt!

Sjøsyk båttyv!

Jeg sitter som vanlig på brygga og heller i meg en seidel eller fem. Det er intet uvanlig i det. Men det som skjedde rundt fem-tiden på ettermiddagen denne sommerdagen var litt spesielt. Plutselig, tilsynelatende ut fra intet føltes det som jeg satt midt i et vepsebol. Og her som det nettopp var så fredelig!

Misforstå ei (eller gjør gjerne det), her var det ikke snakk om flyvende veps. Men av utrykkingsfartøyer, det eneste som faktisk manglet var et helikopter eller to. Ellers virket det som om alt tilgjengelig materiale var tatt i bruk: Ambulanser, brannbiler, politibiler, en politimotorsykkel, dykkertjenesten, til og med en skute fra Redningsselskapet suste ut fjorden med blålys. Heldigvis holdt de andre seg på land. Har ikke sett så mange lys siden jeg var liten og fikk tenne lysene på juletreet. Men det er hundre år siden. Og dessuten erindrer jeg vagt at de ikke var blå.

Jeg tok selvfølgelig med meg halvliteren ut for å bivåne hurumleien. Unge Sigrid (som selvfølgelig er døpt Frøken Undset), ganske nyansatt på kaféen, men ikke mindre flink av den grunn, gjorde meg oppmerksom på at man kan ikke stå ute og nyte alkohol, i hvert fall ikke i området mellom uteplassene og selve kafélokalet. Der er det er nemlig offentlig plass (selv om det er privat grunn), og slikt skal man ikke ha noe av i frels-oss-fra-det-onde-Norge - da vanker det klekkelige bøter eller flere års forvaring - minst! Men Frøken Undset har så rett, så rett, så jeg gikk heller bort til uteseksjonen - litt vind får man tåle når så mye er på gang.

(Vekteren)

Men hva var det som var på gang? Foruten at en haug med brannmenn begynte å ikle seg dykkerutstyr, og at Norges største politibåt; «Vekteren» snart også sirklet rundt i havnebassenget, så var det vanskelig å finne ut hva det hele egentlig dreide seg om. Etter en halv time eller litt mer var sirkuset over. Uten at jeg kom til bunns i mysteriet, selv om det var flere meninger om det enn det vanligvis er veps i bolet.

Men dagen etter kunne jeg lese i den lokale «blekka» (Budstikka): «Sjøsyk båttyv kjørte i ring - var etterlyst og ble tauet inn av politiet». Har du hørt om makan til dust!?? Jeg mener, er du båttyv, så burde du være sjøvant. Det beste hadde nok vært om han hadde skiftet yrke. Kanskje han skulle starte en ny karriere med epleslang? Men muligens hadde han allerede prøvd den karriereveien, og endt opp med vondt i magen? I Budstikka kan jeg også lese at «Han var klart sjøsyk, og det var også noe rus med i bildet». Hadde han rappet en øl også mon tro? Kanskje det var derfor regningen min i går ble så høy? Skurken hadde bedt betjeningen sette ølen han helte i seg på min regning, og så stakk han til havs? Men det kan jo ha vært en annen rus. Fleinsopp? Nok om det, Budstikka avslutter med å melde at reisen for dilettanten endte i «Sentralarresten».

Og så fikk jeg en god latter, det må være lov å le når det tross alt ender nogenlune bra!

 

Fra Vålerenga til Blærum

Roger, Bærums mest ihuga (og eneste?) Vålerenga-supporter kommer slentrende bort til bordet på bryggekanten. Hvor jeg som vanlig sitter og nyter mitt otium. En halvliter med andre ord.

Det er norsk sommer og minst 20 pluss i skyggen, jeg kjøler ned knotten med noen isbiter som jeg pleier å plassere inni strandhatten min. Pussig nok smelter de vanligvis ikke helt før det har gått en time eller så. Roger har også med isbiter, men han tar den fornuftige varianten: I et halvliterglass, som han heller Cola oppi.

«Tror du det begynner å snø snart?» åpner han friskt.
«Absolutt,» repliserer jeg nesten like kontant. «Vi må nok ta frem trugene.» Det ser ut som Roger tenker litt over hva han skal si til det. I stedet skifter han tema, han er flink til det også.

«Har Vålerenga rykket opp noen plasser i det siste?»
«Eh, tror ikke det. Ikke har det vært noe særlig mer urinering i garderoben deres heller. Så ingen bonuspoeng å hente på den fronten heller.»

Vi faller i egne tanker. Mens jeg forer Steinar og Stine Spurv med restene av en kremmerhusformet kjeks jeg har knabbet inne på kaféen, blar Roger gjennom avisen.

«Kan du skjønne det?» undrer han.
«Skjønne hva da?»
«At noen vil betale mer skatt vel. Det står her at Jonas Gahr Støre går til valgkamp på at folk skal betale mye mere skatt! Det er vel ingen som er så dumme at de ønsker å betale enda mer enn man allerede gjør. Det blir jo bare smitt og smuler igjen da!»

Jeg ser på smulene som Steinar og Stine ivrig plukker opp. Snart er hele familien rundt meg. Barna Sander, Sindre og en haug andre. «Tja, jeg vet ikke det,» sier jeg. «Ola Nordmann er ikke akkurat berømt for sin smarthet. Selv om han og Kari tror det selv. Sier man noe ofte nok, er det raskt en vedtatt sannhet, uansett hvor tåpelig utsagnet er. Dessuten må jo politikerne få inn mer skattepenger så de kan ansette flere folk for å gjøre jobben de ikke gjør selv. Og med mer skatt blir det ikke så mye rabalder om budsjetter som overskrides i byggesaker og annet snuskeri de holder på med. Bare se på lille Sander, det er ikke mange som nøyer seg med smuler lenger!»

«Heter'n Palisander?»
«Palisander? Det er jo en tresort. Er du stokk døv eller?»
«Åh,» sier Roger og synker litt sammen. «Den så jeg ikke komme!»
«Ikke jeg heller,» medgår jeg. Og så ler vi litt. Han tar en slurk av Colaen, jeg henter en øl til.

Roger leser videre. «Og så vil han ha med LO-forbundet til å reklamere for høyere skatt.»
«Ikke overraskende,» mumler jeg.
«Det er egentlig litt snodig det hele. Støre er vel innerst inne mer høyremann enn Erna er høyrekvinne.» Roger liker å filosofere imellom. Det gjør jeg også.
«Tror du ikke spurvene også burde ha et LO-forbund? Som kunne ivareta deres interesser mener jeg?»
Roger ser granskende på meg. «Ja, der har du nok en sterk sak. Tenk hvor mange spurver du ville få med deg! Jeg kan lysende se for meg plakatene i protest-marsjene: 'MER SMULER TIL MENIG-SPURV!' og 'HVER SPURV SIN BOPEL'»
«Men jeg skal vel ikke være spurve-formann!» utbryter jeg fortørnet.
«Åh, ikke?» undrer Roger mens han retter oppmerksomheten mot et ørlite insekt som krabber over avisen og nærmer seg den ene hånden hans.
«Nei, det får en spurv ta seg av. Eller kanskje en ugle? Hva er det forresten du glor på?»
«En grønn flue. Er det slik døgnfluer ser ut mon tro?»
Jeg klarer så vidt å se knøttet. «Det er vel en miljøvennlig flue da,» tenker jeg høyt.
«Du skal ikke se bort fra det nei. Men nå må jeg stikke. Jeg tar med Frode Flue.» Sier Roger og tusler hjemover.

Et par timer senere kommer han tilbake. Jeg er dypt nede i atter en seidel. «Hvordan går det med Frode?» undrer jeg.

«Åh, nei - han tråkket jeg på i heisen!» gliser Roger.
«Morder!»
Roger skifter som vanlig tema: «Har du forresten lest A-Magasinet fra i går?»
«Ja, det om Bærum med overskrift BLÆRUM? Artige greier!»
«Men så du bildet på forsiden?»
«Nja, jeg la ikke så veldig godt merke til det,» innrømmer jeg.
«Det er bilde av favorittnaboen din!»


 

Jeg bøtter innpå resten av ølet og piler hjemover. Ganske riktig. En golfer i tomannstelt! Det bildet kan jeg leve på i et tiår - minst!

For første innlegg, trykk her.

Vålerenga - urinering i garderoben

Det er ikke alltid så enkelt å være Vålerenga-supporter i Bærum. Nede på bryggen (Gud forby alle a-endelser unntatt ordene sofa, Ikea og Visa), hvor en liten gruppe av oss naboer frekventerer den lokale Caféen for å utveksle tant og fjas og helle nedpå ett og annet beger, er det mest Stabæk-supportere. Men vi har altså en ihuga Vålerenga-kar, ved navn Roger. Vi døpte ham selvfølgelig om til Roger Moore, men etter at James Bond-legenden gikk bort tidligere i år, har vi gått tilbake til originalen. Det er ikke store forskjellen rent skriftlig, men muntlig blir overgangen fra «Rådsjer» til «Råger» merkbar.

Mesteparten av våset rundt fotball går selvfølgelig ut på å slenge ut flest mulige sleng-bemerkninger om hvor dårlig Vålerenga er, mens Roger biter godt fra seg med det samme om Stabæk. Skulle Brann mot formodning slå Stabæk 5-0 skratter han høylytt i flere dager etterpå, og skulle Stabæk mot alle odds vinne over det samme laget noen uker senere, er det definitivt kampfiksing. «Bare vent,» skriker han. «Follo-saken blir bare tyttebær i forhold!» En gang var en av gutta, vi kaller ham bare «Dommer'n», så lei av at det ble solgt Vålerenga-brød på den lokale Bunnpris-butikken, at han kjøpte opp hele beholdningen, slik at han slapp å bivåne det som han kalte «høyst upassende reklame». Og for ordens skyld, «Dommer'n» (som nok helst ser, uten at han påpeker det, at vi bruker den mer riksnorske betegnelsen «dommeren» om han) er ikke fotballdommer. Han er også originalen.

Nok om det, her forleden besluttet jeg (som overhodet ikke kan noe som helst om fotball) meg for å gi Roger en liten oppmuntring i hverdagen. Da han kom tuslende mot utebordet jeg satt ved denne sommerdagen, hilste jeg som vanlig: «Hei Roger!» Og tilføyde straks; «Jeg har gode nyheter til deg!» Roger lyste merkbart opp. «Åh, det trenger jeg. Hva er det for noe da?»

Det følgende var mer eller mindre en monolog fra min side. Jeg hadde jo brukt flere timer på å bygge det opp så troverdig som mulig. Roger er ikke den som lar seg vippe av pinnen, eller bløffes av amatører. Men fantasi, det har han. Det skal han ha!

«Jo, du skjønner, det har vært masse murring bak kulissene i Vålerenga. Nærmere bestemt i garderoben.» Roger hever et øyenbryn, men sier intet. «Problemet har vært at det har luktet urin der. Og ingen av spillerne, vaskehjelp eller vaktmester har innrømmet å ha skvettet så mye som en dråpe på gulv eller garderobeskap. For noen uker siden besluttet ledelsen så å leie inn dopingjeger og urolog Tore Tiss for å komme til bunns i stanken. Bokstavelig talt. Og etter et par ukers spaning, fant de ut av det. Kameraer avslørte noe som man først trodde var en kanarifugl i garderoben. Men den var jo altfor stor til å komme fra dyreriket, og ved nærmere undersøkelser så man helt klart at det var en mann i gul fotballdrakt! Det viste seg å være en Lillstrøm-supporter! Og han ble tatt med buksene nede!»
 


 

Nå kunne ikke Roger dy seg: «Så han tisset på garderobeskapene?»

«Nei, det kan man ikke bevise. Han kom ikke så langt, ble nemlig pågrepet før han fikk muligheten. Men man har DNA-testet ham, og det matcher med den gamle stanken. Så vi må gå ut fra at han var i ferd med å utføre nok et urinattentat. Uansett så var blæren hans så full av urin, at han kom i skade for å tisse på en av politibetjentene da han ble ført bort i håndjern. For sikkerhets skyld måtte de til og med sette på en penisring så han ikke skulle slå seg helt vrang og spyle ned hele bilen. Så det blir ikke bare tilgrising han vil bli stilt til ansvar for. Overgrep mot offentlig tjenestemann er alvorlige saker.»

«Ja,» nikker den nå særs våkne Roger. «Men hva er den gode nyheten egentlig?»

«Jo, nå skal du høre. Ledelsen innrapporterte hendelsen til Norges Fotballforbund. Og de har i dag morges besluttet at Lillestrøm skal ilegges et halvt straffepoeng. Og tilsvarende får selvfølgelig Vålerenga et halvt bonuspoeng. Det må jo være balanse i regnskapet! Så nå ligger Vålerenga på seks-og-en-halvte-plass, mens Lillestrøm er helt nede i dass! Var ikke det en strålende nyhet?»

«Jo,» jubler Roger ekstatisk. Men etter at vi har ledd fra oss tilføyer han en anelse mer alvorlig: «Men hvor høy er egentlig sannhetsgehalten i denne historien?»

Jeg vil helst ikke si så mye, men sannheten må frem, så jeg mumler til slutt: «Den er nok dessverre rundt null, ikke så mye under, men i hvert fall ikke over ...»

For neste innlegg, trykk her.

 

Julebordstid

12 flasker whisky


 

Jeg hadde 12 flasker whisky i kjelleren min. Imidlertid var ikke min kone særlig fornøyd med dette store spritlager, og en dag ga hun meg klar beskjed om å helle alt i vasken. Fordi jeg ikke torde si henne imot, måtte jeg smått om senn begynne dette triste arbeidet. Jeg tok av korken på den første flasken og tømte innholdet i vasken, med unntak av ett glass som jeg drakk selv. Så tok jeg av korken på den andre flasken og tømte innholdet i vasken, med unntak av ett glass som jeg drakk selv. Deretter tok jeg av korken på den tredje flasken, tømte ut ett glass og drakk resten. Så tok jeg av korken på den fjerde flasken, tømte vasken i glasset som jeg så drakk. Etter dette tok jeg korken av det neste glasset, tømte korken i flasken og drakk av glasset. Deretter tok jeg korken av flasken, helte vasken på flasken og satte korken på flasken med glasset og tømte whiskyen på flasken. Da alle flaskene var tomme, støttet jeg huset med den ene hånden, mens jeg regnet flasker, korker og glass med den andre. Det ble nøyaktig 29. For å være riktig sikker talte jeg de en gang til. Igjen ble det 74. Da huset passerte forbi, talte jeg alt om igjen, og til slutt alle husene, flaskene samt vaskene med unntak av en kork som jeg tømte i huset og drakk av.

 



 

 

 

 

Ibsen-kalender - 1906 (del 3) - Kristiania

1906 - del 3

Vår. Edvard Bull (se 16.01.1893) skriver i sine erindringer om HIs helse at «udover mod Vaaren 1906 sløvedes han mere og mere; han kunde ikke gaa, men blev baaret ind i et Sideværelse fra Sovekammeret for et Par Timer midt paa Dagen.» Edvard Bull (Fra «Henrik Ibsens tre sidste Leveaar», juli 1906).
April. Herman Bang (se sommer 1877) publiserer artiklene «Personlige Erindringer om Henrik Ibsen : I-II-III-IV-V» i Det ny Aarhundrede : Maanedsskrift, København (frem til september 1906). NBI.
02.04 (ma) Kommende oppføring av «Når vi døde vågner» Düsseldorf referert 04.04.1906 omtalt av Wilhelm Schmidtbonn (1876-1952, tysk forfatter) i Masken : Wochenschrift des Düsseldorfer Schauspielhauses (nr 25), Düsseldorf. Se 01.03.1906 for oppføring av «Gengangere» Dresden. NBI.
03.04 (ti) Se 22.02.1885 for oppføring av «Vildanden» København.
04.04 (on) «Når vi døde vågner» (Wenn wir Toten erwachen) av 26.01.1900 oppført på Schauspielhaus Düsseldorf. Også oppført 09.04.1906. Otto Stoeckel (se 29.10.1905) spilte i rollen som «Arnold Rubek», Hermine Körner (se 09.05.1902) som «Maja Rubek», Carl Ekert (se 03.02.1906) som «Godseier Ulfheim», Louise Dumont (se 02.11.1891) som «Irene». Regi ved Gustav Lindemann (se 08.04.1901). Ibsen.nb.no, IBS.
05.04 (to) Se 31.01.1906 for oppføring av «Rosmersholm» Berlin.
08.04 (palmesøndag) «En folkefiende» (Ein Volksfeind) av 13.01.1883 oppført på Stadttheater Bern, Sveits. Også oppført 14.04.1906. Hr. Kühne (muligens Albert Kühne, se 14.10.1898) spilte i rollen som «Doktor Thomas Stockmann, Ellen Diehl-Förster (ukjent) som «Fru Stockmann». Regi ved Elimar Striebeck (ukjent). Ibsen.nb.no, IBS.
09.04 (ma) Se 04.04.1906 for oppføring av «Når vi døde vågner» Düsseldorf.
12.04 (skjærtorsdag) HIs tredje barnebarn, Eleonora Ibsen (1906-1978, gift Borberg), blir født. HISB15s778.



Eleonora Ibsen som pike

13.04 (langfredag) Se 03.01.1906 for oppføring av «Bygmester Solness» New York.
14.04 (lø) Oppføring av «Bygmester Solness» New York referert 03.01.1906 anmeldt i New York, New York. Se 08.04.1906 for oppføring av «En folkefiende» Bern. NBI.
15.04 (sø - 1. påskedag) Arthur Eloesser (1870-1938, tysk litteraturviter og journalist) publiserer artikkelen «Studie zu Ibsens Persönlichkeit» i Sonnetagsbeilage zur Vossischen Zeitung, Berlin. Han publiserer også den samme artikkelen (på ukjent dato i 1906) i Masken : Sonderausg. für die Ibsen-Vereinigung, Düsseldorf. NBI.
16.04 (ma - 2. påskedag) Alfred Karl Röttger (1877-1942, tysk forfatter) publiserer artikkelen «Gespräch über Ibsen : (nach der letzten Vorstellung des Ibsen-Zyklus)» i Masken : Wochenschrift des Düsseldorfer Schauspielhauses, Düsseldorf. NBI.
21.04 (lø) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført på Folketeatret, København. Første av 8 forest. frem til 28.04.1906. Johannes Nielsen (se 25.06.1901) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Betty Nansen (se Müller 07.06.1895) som «Rebekka West». Regi ved Herman Bang (se sommer 1877). Ibsen.nb.no, IBS.
22.04 (sø) Oppføring av «Rosmersholm» København referert 21.04.1906 anmeldt av Poul Levin (se 24.01.1896) i Politiken. NBI.
24.04 (ti) Oppføring av «Rosmersholm» København referert 21.04.1906 anmeldt av Carl Emil Jensen (se 23.12.1879) i Social-Demokraten, København. NBI.
26.04 (to) «Fruen fra havet» (Die Frau vom Meere) av 12.02.1889 oppført (på tysk) av Deutsches Theater på Irving Place Theater, New York. Hermann Rudolph (se 11.03.1901), som også hadde regien, spilte i rollen som «Doktor Wangel», Marie Reisenhofer (se 22.11.1889) gjestespilte i rollen som «Ellida Wangel». Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
27.04 (fr) Oppføring av «Fruen fra havet» New York referert 26.04.1906 anmeldt i ukjent medium i New York (sannsynligvis). NBI.
28.04 (lø) Se 21.04.1906 for oppføring av «Rosmersholm» København.
29.04 (sø) Oppføring av «Rosmersholm» København referert 21.04.1906 anmeldt av Helmer Lind (se 13.12.1894) i Illustreret Tidende (nr 31), København. Se 31.01.1906 for oppføring av «Rosmersholm» Berlin. NBI.
30.04 (ma) Se 08.111.1905 for oppføring av «Vildanden» Berlin.
Mai. Bergliot Ibsen (se 17.09.1884) skriver om HIs møte med barnebarnet Eleonora (se 12.04.1906): «Hun var bare noen uker gammel, da Sigurd og jeg tok henne med op til Ibsens. Ibsen satt i lenestolen ved bordet i biblioteket, da vi kom inn. Jeg viste ham den lille, som han betraktet lenge. Så spurte jeg ham, om vi kunne kalle henne Eleonora. Han blev meget beveget og kunde derfor bare ganske sakte si ja. Så snudde han sig mot mig og tilføide: 'Gud velsigne dig, Bergliot.' Han var lykkelig over å se slekten vokse. Da vi var gått sa han til fru Ibsen: 'Min Nora het også Eleonora.'
  Det var en av de siste ganger Sigurd og jeg så ham oppe. Efter det lå Ibsen som oftest til sengs. Hans hustru var den eneste som fikk lov til å gi ham mat; og når han var oppe, vilde han bare spise frokost i hennes soveværelse, som lå ved siden av hans.
  Han levde i en stadig angst for at hun skulde dø før ham. Han sa: 'Dør du før mig, så dør jeg fem minutter efter.' Han hadde i den senere tid vondt for å tale og kalte henne alltid for 'fruen' - det var lettere å uttale; og han hørte alltid pleiersken si det.
  Jeg satt engang hos ham - det var siste gangen. Han lå og holdt min hånd; og hans øine og ansikt strålte av godhet, mens han sa mig mange kærlige ord. For mig en deilig erindring.
  Sigurd var hver dag hos sin far; en aften sa faren til ham: 'Nu går jeg snart inn til det store mørke.'» I Ibsens private bibliotek/boksamling finnes alle eksemplarer fra januar 1905 til mai 1906 av «Mercure de France». Flere numre inneholder  artikler om Ibsens diktning. Tidsskriftene er uoppskåret. Bergliot, s. 216-217, Ibsen85-86, s. 56.
01.05 (ti) «Gengangere» (Spettri) av 20.05.1882 oppført av Drammatica Compagnia Italiana del Cav. Uff. Gustavo Salvini på Teatro Cressoni, Como, Italia. Også oppført som turné etter HIs død. Giovannina Aliprandi (1863-1922, italiensk skuespillerinne) spilte i rollen som «Helene Alving», Gustavo Salvini (1859-1930, italiensk skuespiller) som «Osvald Alving». Ibsen.nb.no, IBS.
03.05 (to) «Vildanden» (Le Canard sauvage) av 09.01.1885 oppført på Théâtre Antoine, Paris. Første av 23 forest., de andre på ukjent dato (men Arnold Bennett, se 05.12.1903, noterte at han var på en oppføring av stykket 05.05.1906). Charles Joseph Mosnier (1865-1924, fransk skuespiller) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Capellani (sannsynligvis Albert Capellani, 1874-1931, fransk skuespiller, regissør og manusforfatter) som «Gregers Werle», Bernard (ukjent) som «Gamle Ekdal», Signoret (muligens Augustin Marius Gabriel Signoret, 1878-1937, fransk skuespiller og regissør) som «Hjalmar Ekdal», Colas (ukjent) som «Gina Ekdal», Sylvie (sannsynligvis Louise Sylvie, født Louise Pauline Mainguené, 1883-1970, fransk skuespillerinne) som «Hedvig». Oversettelse ved Armand Ephraïm (se mars 1891) og Th. Lindenlaub (se mars 1891). Oppførelsen anmeldt (på ukjent dato i 1906) av Aksel Borge (1877-1935, norsk journalist og forfatter) i Dagbladet (nr 143), Kristiania. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
05.05 (lø) «Gengangere» (Gespenster) av 20.05.1882 oppført av Düsseldorfer Schauspielhaus på Apollotheater, Bonn. Louise Dumont (se 02.11.1891) spilte i rollen som «Helene Alving». Regi ved Gustav Lindemann (se 08.04.1901), som også spilte «Osvald Alving». Oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). Oppførelsen omtalt i Bonner Zeitung, hvor også oppføring av «Hedda Gabler» Bonn referert 23.03.1906 omtalt, og oppføring av «Rosmersholm» Bonn referert 07.05.1906 omtalt. Se 31.01.1906 for oppføring av «Rosmersholm» Wien, og 03.05.1906 for oppføring av «Vildanden» Paris. IBS.
06.05 (sø) Se 23.03.1906 for oppføring av «Hedda Gabler» Bonn
07.05 (ma) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført av Hollis Street Theatre, Boston. Forest. (ukjent antall) annonsert på teaterplakat frem til 12.05.1906. Andrew Robson (1868-1921, canadisk skuespiller) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Nance O'Neil (se 18.01.1901) som «Rebekka West». «Rosmersholm» av 17.01.1887 også oppført av Düsseldorfer Schauspielhaus på Apollotheater, Bonn, Tyskland. Otto Stoeckel (se 29.10.1905) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Louise Dumont (se 02.11.1891) som «Rebekka West». Regi ved Gustav Lindemann (se 08.04.1901), som også spilte i rollen som «Ulrik Brendel». Oversettelse ved «Uebersetzung der großen Gesamtausgabe». Ibsen.nb.no, HIS («Oppførelse»), IBS.
08.05 (ti) Oppføring av «Gengangere» Bonn referert 05.05.1906 og av «Hedda Gabler» Bonn referert 23.03.1906 omtalt i Bonner Zeitung. IBS.
09.05 (on) Oppføring av «Rosmersholm» Bonn referert 07.05.1906 omtalt i Bonner Zeitung. IBS.
10.05 (to) «Vildanden» (Die Wildente) av 09.01.1885 oppført på Königliches Schauspielhaus Dresden. Første av 14. forest. frem til 20.03.1908, de andre før HIs bortgang var 13., 18. og 21.05.1906. Lothar Mehnert (1875-1926, tysk skuespiller) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Paul Wiecke (se 09.05.1902) som «Gregers Werle», Adolf Müller (se 12.03.1897) som «Gamle Ekdal», Hanns Fischer (se 07.01.1897) som «Hjalmar Ekdal», Clara Salbach (se 12.03.1897) som «Gina Ekdal», Hedwig Gasny (se 12.03.1897) som «Hedvig». Regi ved Ernst Lewinger (se 12.03.1897), scenografi ved Emil Rieck (1852­-1939, tysk scenograf og maler), oversettelse ved Christian Morgenstern (se 1897). Ibsen.nb.no, IBS.
12.05 (lø) Se 07.05.1906 for oppføring av «Rosmersholm» Boston.
15.05 (ti) Se 03.06.1905 for oppføring av «Et dukkehjem» Warszawa, og 11.05.1905 for oppføring av «Et dukkehjem» Berlin.
16.05 (on) Edvard Bull (se 16.01.1893) skriver i sine erindringer: «Fra den 16de Mai var han for mat til at staa op; han blev liggende, for det meste i en Døs; Pulsen blev svagere og mere uregelmæssig, Ansigtsfarven blegere, Læberne blaalige. Han talte lidet, utydeligt og usammenhængende.» Den siste leveuken var det flere pleiersker som fikk turnustjeneste og holdt vakt ved HIs seng dag og natt. En av dem het Maria Hvattum (ukjent leveår), og om henne har det blitt fortalt: «Da det var klart at det led mot det siste med Henrik Ibsen, ble han passet på både dag og natt. Hun fikk i oppdrag å være tilstede hjemme hos dikteren, men hadde fått streng beskjed om å ikke snakke til ham. Derfor tok hun med seg en Bibel å lese i, som var liksom en del av søsteruniformen. Ibsen la merke til at hun satt der og bladde, og så spurte han: 'Hvad leser sygepleiersken?' Han talte slik gammelmodig skriftspråk. 'Jeg leser i Bibelen.' 'Les høyt!' Hun leste da fra Davidssalmene. Om litt hørte hun et sukk borte fra sengen: 'Den er skjønn og sterk den bogen'.» Se 22.02.1885 for oppføring av «Vildanden» København. Edvard Bull (Fra «Henrik Ibsens tre sidste Leveaar», juli 1906), Meyer, s. 816, Ferguson, s. 452, Edvardsen, s. 336 (note 1).
22.05 (ti) Edvard Bull (se 16.01.1893) skriver i sine erindringer: «Det sidste Ord, jeg hørte ham sige, var ved Middagstid den 22de Mai, da jeg kom tilbage til ham efter et Par Timers Fravær og satte mig ved hans Seng. Han slog da Øinene op, trykkede min Haand, som jeg rakte ham, og sagde: 'Gudskelov.' Det sidste Ord, han overhovedet udtalte, var efter hans Hustrus Meddelelse kort efter, da jeg havde forladt ham. Hans Omgivelser stod ved Vinduet og talte om Tilstanden; Pleiersken yttrede, at hun syntes, han havde det lidt bedre. Da hørtes Ibsen pludselig høit at sige: 'Tvertimod', og det blev hans sidste Ord, der vel snarest blot var et Tilfælde, der kunde se ud som en Tanke. Fra Eftermiddagen af laa han i en Dvale.» Andre har ment at hans siste ord var «Nei!», mens Bergliot Ibsen (se 17.09.1884) skrev senere at HIs siste ord hadde han sagt til Suzannah om natten: «Min søte, søte frue, hvor du har vært snild og god mot mig!» Men som bemerket av Meyer; Bergliot skrev sine minner over førti år senere, og det kan tenkes at hun ikke lenger mintes så nøyaktig hva Suzannah hadde sagt. Suzannah skal noen måneder etter HIs død ha fortalt Julius Elias (se 06.04.1887) at de siste ordene var noe lignende: «Min søte, kjære, snille frue!». Edvard Bull (Fra «Henrik Ibsens tre sidste Leveaar», juli 1906), Meyer, s. 816 (note 3), Figueiredo, «Masken», s. 522, Ferguson, s. 452, Edvardsen, s. 336, Koht (bind II), s. 296, IBS, Bergliot, s. 218, Ibsen57-59, s. 79-92+113-114.
23.05 (on) HI dør klokken 1430. Bergliot (se 17.09.1884), Sigurd (se 23.12.1859), Suzannah (se Thoresen 07.01.1856) og pleiersken (ukjent hvilken, se 16.05.1906) var til stede. Bergliot Ibsen skriver: «Hans sykepleierske, frøken Frölich-Müller fra Røde Kors, som var hos ham i den siste tid, skrev til mig, at hun hadde hørt ham si til sin hustru: 'Du har vært min ledende stjerne. Du var min ørn, som viste mig veien til tinderne.'» Frölich-Müller ukjent. Edvard Bull (se 16.01.1893) skrev i sine erindringer: «Den 23de Mai ved Middagstid var Familien gaaet ind i Sideværelset for at spise; Pleiersken sad ved Vinduet; hendes Opmærksomhed vaktes ved, at Ibsens Aandedræt pludselig ikke hørtes mere; og da hun ilede hen til Sengen, var han død. Klokken var 2 ½ om Eftermiddagen. -». Bull kom snart til og fyldte ut en «Dødsanmeldelse», hvor primær dødsårsak ble angitt å være «Arteriosclerosis» med «Paralysis cordis» (hjertelammelse) som sekundær dødsårsak. Bull tilkalte HIs faste barberer som kom og gav ham den siste behandlingen. For første gang på syv år skalv Carl A. Larsen (se 1898) på hånden. Etterpå strøk han hånden over de hvite kinnene, Ibsens kalde maske: «De skal have Tak for alt, hvad vi har haft sammen, Hr. Doktor, det varer længe, inden jeg faar en Kunde som Dem.» Carl Larsen fortalte selv (i 1938): «Den siste dagen jeg var oppe hos ham var åtte dager før hans død. Jeg forstod da at det var på det siste. Like efter at han var død, kom lægen inn til mig i forretningen og fortalte det. Antagelig var jeg den første som fikk vite det. Lægen bad mid så gå op og barbere Henrik Ibsen for siste gang. Det gjorde jeg, og det var ganske underlig å stå der i hans prunkløse soveværelse.» Videre fra Bulls erindringer: «Jeg tror ikke, Ibsen i sine sidste Dage havde Tanke om, at Døden nærmede sig. I Sygdommens tidligere Periode vilde han gjerne leve; jeg mærkede aldrig nogen Dødsfrygt hos ham, men han spurgte flere Gange, om han vilde komme til at lide Smerter, og fandt Trøst i min Forsikring om, at han sandsynligvis vilde sove roligt hen. Tanken paa Kirkegaarden var ham i høi Grad imod; Agnes´s Modvillie mot Ordet i Brand´s 4de Akt er vistnok et Udtryk for Ibsens egne Følelser. I hans sidste Sygdomsperiode var han træt af Livet og ønskede dets Afslutning. Det blev ham en Pine at være fordømt til Uvirksomhed paa Grund af Arbeidsudygtighed.» På slutten av sine erindringer oppsummerte Bull: «Henrik Ibsen var et stakkels skrøbeligt Menneske, til hvis lille Borgersjæl var lænket en Kjæmpeaand, en sandhedssøgende, dypt skuende, begrænset Aand med en mægtig Skaberkraft, en Aand, der maatte og vilde gjøre sig gjældende og som virkelig gjorde sig gjældende udover den samtidige Kulturverden, uagtet den til sit Redskab kun havde en fattig Apotekerlærling fra en norsk Smaaby.» Bergliot Ibsen (se 17.09.1884) skriver: «Før han ble ført bort fra Arbinsgate, samledes vi en siste gang om hans åpne kiste. Hans trekk var forklaret i døden; all den sammenbitthet og strenghet som hadde preget dem i levende live, var strøket av dem. Det var, som om jeg for første gang så hvor vakker han var; den veldige pannen lå fredelig glatt, og de meislete trekk trådte klassisk frem.
  Vi tok farvel med ham.»

Edvard Grieg (se 24.12.1865) skriver i sin dagbok: «Meddelelse om Ibsens Død. Skjøndt jeg var forberedt, virkede Efterretningen som et Slag. Hvor meget skylder jeg ham ikke! Stakkars store Ibsen! Han var ikke lykkelig, thi der var som en Isklump i ham, der aldrig fik smelte. Men under denne Isklump lå varm Menneskekjærlighed.» Nekrologen «Henrik Ibsen» publisert i Morgenbladet (nr 288), Kristiania, med portrett (xylografi) av HI, signert av Gustav Emil Holter(1859-1940, norsk xylograf). Bla flg andre nekrologer/artikler publisert: «Henrik Ibsen» av Kristian Randers (se 22.02.1880) i Aftenposten (nr 301), også med tegning av Gustav Holter, «Henrik Ibsen passes away : death of the Norwegian author and dramatist : end of a long illness» i Evening Sun, New York, «Henrik Ibsen» av Julius Clausen (se 02.09.1901) i Berlingske Aftenavis. Alle teatre i Kristiania innstiller sine forestillinger. Kongen (Haakon VII, 1872-1957, eg. Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel) sender sin egen og dronningens (Maud, se 31.03.1898) sin deltagende hilsen til Suzannah Ibsen. Det samme gjør Regjeringen og Stortingets Presidentkollegium, og Forfatterforeningen ved Vilhelm Krag (se 1893) nedlegger en blomsterdekorasjon på dikterens statue ved Nationaltheatret. I Oslo formannskaps møte (denne dag) holdt byens ordfører, advokat Fredrik Moltke Bugge (1865-1938, norsk jurist og politiker), en gripende minnetale, som ble påhørt stående av formannskapets medlemmer. Se 08.05.1905 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Venezia, 08.11.1905 for oppføring av «Vildanden» Wien, og 09.12.1905 for oppføring av «Rosmersholm» Krakow. Ibsen.nb.no, Edvard Bull (Fra «Henrik Ibsens tre sidste Leveaar», juli 1906), HISB15s778, Tidsskrift for Den norske legeforening (nr 11), 2006, s. 1499 (note 30), Figueiredo, «Masken», s. 522+642, NBI, Ferguson, s. 452, Edvardsen, s. 322 (note 6)+336, Koht (bind II), s. 296, Gran (bind 2), s. 339, Beyer, s. 156, Bergliot, s. 218+238, Ibsen55-56, s. 16+18+26, Grieg, s. 138.



Kong Haakon VII

24.05 (to - ?) HI fotografert lid-de-parade av Anders Beer Wilse (se 1902). Wilse skrev selv (i 1943, her gjengitt fra Peter Larsen): «Da Ibsen døde utpå våren, sendte fru Bergliot Ibsen bud etter meg, og slik kom jeg også til å fotografere dikteren på sitt dødsleie. Han var død om natten i sin leilighet i Arbiens gate, og da jeg kom, var det utpå formiddagen. Selv om det ikke var så lenge siden han sovnet inn, var det vanskelig å kjenne hans trekk igjen.» Om korrekt tidspunkt for HIs død, se 23.05.1906, om Bergliot, se 17.09.1884. Peter Larsen, s. 183 (note 35)+185.
24.05 (to - Kristi Himmelfartsdag) Holger Drachmann (se mai 1873), Poul Levin (se 24.01.1896), Thomas Krag (se 16.11.1894) og Georg Brandes (se 25.04.1866) publiserer hver sin nekrolog ved HIs død i Politiken (førstnevnte i diktform), og Otto Borchsenius (se 17.02.1870) i Dannebrog («Henrik Ibsen : født 20de Mars 1828 - død 23de Maj 1906»), København. Flg andre nekrologer publisert: «Henrik Ibsen død» av Carl Emil Jensen (se 23.12.1879) i Social-Demokraten, København, «Henrik Ibsen. An Appreciation of the Great Norwegian» av William Archer (se 1878) i Daily Chronicle, «Henrik Ibsen : 20. mars 1828 - 23. mai 1906» av Halvdan Koht (se mars 1898) i Verdens Gang (nr 147), «Henrik Ibsen» i Tribune, London, «Henrik Ibsen» av Georg Brandes (se 25.04.1866) i Tribune, New York, «Death of Ibsen : last hours of great dramatist» i Tribune, New York (medium usikkert iht NBI), «Henrik Ibsen» av Albert Gnudtzmann (se 1896) i Nationaltidende, København, «Enrico Ibsen» av Giovanni Pozza (se 09.02.1891, sannsynligvis i Corriere della sera), «Henrik Ibsen zemřel včera...» (Henrik Ibsen døde i går) i Národni listy (nr 142), Praha, også om oversettelse av HIs verk til tsjekkisk, «Ibsen meghalt» (Ibsen er død) av Endre Ady (se 1906) i Budapesti Napló, Budapest, «Henrik Ibsen» av Otto Brahm (se 02.02.1884) i Neue freie Presse, Wien, «Henrik Ibsen» i Journal, Paris, «Henrik Ibsen» i Berliner Lokal-Anzeiger, «Henrik Ibsen : I» i Hannoverscher Kurier, «Henrik Ibsen» av signaturen «W.» i Fremden-Blatt, Wien, «Henrik Ibsen»  i Tag, Berlin, «Henrik Ibsen gestorben» i Neues Wiener Tagblatt, «Henrik Ibsen : mort du plus grand des poètes norvégiens : un dramaturge philosophe» av Paul Marion (ukjent) i La Republique Française, Paris, «Henrik Ibsen dead : poet and dramatist expires peacefully at Christiania» i New York Tribune, «Henrik Ibsen : efter Dødsbudskabet» i Aftenposten (nr 303), «Henrik Ibsen» av Edmund Gosse (se 16.02.1873) i The Times (nr 38,028), London. HIS, NBI, Ibsen.nb.no, IbsDavis, s. 382 (note 1), I&B, s. 199 (note 10)+326+356.

Flg nekrologer publisert på ukjent tidspunkt (i 1906): «Henrik Ibsen» av H. Lutzhøft (ukjent) i Kirken og Hjemmet (nr 22), Randers, «La mort d'Ibsen» av Édouard Rod (se 1892) i Le Correspondant (nr 11), Paris, «Henrik Ibsen : Indtryk og Minder» av Fanny Riis (se vår 1852), «Ved Henrik Ibsens død» av Maria Behrens (1883-1948, født Netterstrøm, dansk journalist, forfatter og forlegger) «Henrik Ibsen stedes til hvile» av Anna Bøe, alle i Urd, Kristiania, «Ibsen der Mensch» av Gustaf af Geijerstam (se 20.09.1883) oversatt til tysk av Ida Anders (ukjent) i Die Schaubühne (nr 26), Berlin, «Ibsens Tod» av Alfred Kerr (se 09.01.1887) i Literarisches Echo, Berlin, «Henrik Ibsen» av Andreas Lund (ukjent) i Urd (nr 22), Kristiania, «Henrik Ibsen : født 20de marts 1828, død 23de mai 1906» av Holger Sinding (se 19.12.1881) i Folkebladet (nr 10), Kristiania, «Ibsen as an interpreter of American life» av Edwin Emery Slosson (1865-1929, amerikansk tidsskriftredaktør, forfatter, journalist og kjemiker) i Independent, New York, «Henrik Ibsen» av Gerda Welhaven (sannsynligvis Gerda Kathinka Elisabeth Welhaven, 1857-1948, født Hansen, norsk lærerinne) i Urd, Kristiania, «Henrik Ibsen : [appreciation]» av Georg Brandes (se 25.04.1866) i Independent og Dial, «The late Henrik Ibsen» i The illustrated London News, London, «Henrik Ibsen» (dikt) av Christian Lundgaard (ukjent) i Hjemmet, København, «Henrik Ibsen» av Valfrid Vasenius (se 1879) i Valvoja, Helsingfors, «Fra Henrik Ibsens farmaceuttid» av Eivind Koren (1869-1920, norsk farmasøyt og grunnlegger av farmasitidsskrift) i Pharmacia: tidsskrift for kemi og farmaci (nr 11), Kristiania, «Henrik Ibsen» av signaturen «V-n.» i Hjemmet, København, «Henrik Ibsen død» i dansk folketidende, København, «Henrik Ibsen» i Zlatá Praha (nr 34), Praha, nekrolog i Gula Tidend, Bergen, «Henrik Ibsen» av Ann Margret Holmgren (1850-1940, svensk forfatter og kvinnesaksforkjemper) i Dagny, Stockholm, «Henrik Ibsen : (20.3.1828-23.5.1906)» av signaturen «O-r.» i Národni listy (nr 147), Praha, «H. Ibsen til minde» av Hans Østerholt (1873-1958, norsk redaktør og tillitsvalgt i norsk fagbevegelse) i Social-Demokraten (nr 118, som også har en annen artikkel om HI), Kristiania, «Ibsens Tod» (dikt) av Paul Wilhelm (ukjent), og «Henrik Ibsen» av Heinrich Stümcke (se 1893), begge i Bühne und Welt (nr 18), Berlin, «Észak és Dél : Ibsen halálára» (Nord og sør : til Ibsens død) av signaturen «Ignotus» i Hét, Budapest, «Henrik Ibsen» av Thoralv Klavenæs (se 1895) i For Kirke og Kultur, Kristiania, «Henrik Ibsen» av Karl Mortensen (muligens Karl Andreas Mortensen, 1867-1942, dansk rektor) i Dansk Tidsskrift, Købenavn. HIS, NBI.



Ibsen - lit de parade (National Library of Norway)

30.05 (on) Om kvelden fikk publikum adgang til å defilere forbi HIs kiste som var ført til Trefoldighetskirken. Over 12000 (20000 iht Ibsen55-56) mennesker defilerte. Bolette Sontum (se 1892) var hjemme igjen fra Amerika og var tilstede: «For siste gang var han iført sin sorte diplomatfrakk med de brede slagene og lagt på lit de parade ... Dagen før begravelsen hadde det vært den rene folkevandringen til kirken, og de stod i tusenvis utenfor og ventet på at deres tur skulle komme til å vise ham den siste heder. Kisten stod oppe i koret overlesset av blomster, og rundt den stod studentene æresvakt. Orgelet spilte lavt, og mengden seg langsomt forbi kisten. Det var ingenting hos den lille hvite Ibsen som skremte dem nå. Den tordnende dommerens verk var avsluttet.» Æresvakten (27 studenter, kunstnere og forfattere mm) var kledd i kjole og hvitt, og stod ved kisten fra klokken 1900-2315 i partier på åtte. Æresvakten bestod av flg: Eilif Peterssen (se 1875 München), Harald Olsen (1851-1910, norsk arkitekt og ingeniør), Ole Olsen (se 11.01.1892), Johan Fahlstrøm (se 26.09.1890), August Oddvar (1877-1964, norsk skuespiller), Berent Schanche (se 24.12.1882), Halfdan Frithjof Strøm (1863-1949, norsk maler), Gudmund Stenersen (1863-1934, norsk maler), Johannes Müller (1863-1945, norsk maler), Nils Vogt (se 09.12.1882), Hjalmar Welhaven (1850-1922, norsk arkitekt og slottsforvalter), Sigurd Segelcke Meidell (1878-1968, norsk journalist og forfatter), Hans Fr. Bang (ukjent), G. Thommessen (ukjent); studentene Francis Bull (1887-1974, norsk professor i nordisk litteratur, sønn av Edvard Bull, se 16.01.1893), Jens Jacobsen (ukjent), Petter Tobiesen (ukjent), August Pedersen (ukjent), Harald Andersen (ukjent), Blakstad og Henrichsen (ukjente); forfatterne Kristofer Randers (se 22.02.1880), Vilhelm Krag (se 1893), Andreas Jynge (se 14.09.1904), Carl Schøyen (se 1905) og Petter Rosenkrantz Johnsen (se 17.09.1885). HIS, Johnsen, s.26-27, Meyer, s. 817 (note 2), Figueiredo, «Masken», s. 522, Ibsen55-56, s. 26-27.




Begravelse - fra Trefoldighetskirken

 

01.06 (fr) Theodor Casparis (se 1884) «Ved Henrik Ibsens Baare» (Kristiania, Emil Ellingsen) ble sunget ved sørgehøytidligheten i Trefoldighetskirken. Under begravelsesseremonien (Jens Wang, se 1889, stod for arrangementet) var kirken fylt til randen av ministere, ambassadører, geistlige og militære og sivile embetsmenn. Litt før halv to innfant også Norges nye konge seg, Haakon VII (se 23.05.1906), som HI aldri rakk å møte. HIs gamle venn, Christopher Bruun (se slutten juni 1864) forrettet under begravelsen som var bekostet av den norske stat: «Vor Gud og vor Fader! Vær med os med din Aand, lys over os din Fred!
  Naar vi samles her nu om Henrik Ibsens Baare for at følge ham til Graven, som er Bæreren af Norges største Navn, saa er det jo vel billigt at vi først og fremst siger ham vor Tak, en Tak for hvad han var og hvad han gav. Vi takker ham for hele den Verden af Tanker, som han sendte vid over sin Samtid, og jeg kan jo næsten ogsaa sige: for en hel Verden af Skikkelser, som han har skabt. Vi takker for Brand, vi takker for Agnes, vi takker for Falk; vi takker ogsaa for Straamand og Danield Heire, for Gjengangere, for Dr. Stokman og for hele den endeløse Række. Og vi takker for en Verden af Tanker. Han har selv udtalt, at han følte det som sin Opgave at vække sit Folk til at tænke stort. Vi takker for Tanke-Lynene, vi takker for denne Evne til at trænge længere ind i Sjælelivets Dybder end Andre gjør. [...]» Bruun fortsatte med å takke HI for hans tilskudd til verdenslitteraturen, for at han som ingen annen hadde evnet å markere Norges navn i utlandet. Han avsluttet med en hyllest til HIs trofaste hustru, som ikke var tilstede, men som gjennom et langt liv hadde stått ved sin manns side. Deretter ble kisten ført til den nye æreslunden på Vår Frelsers Gravlund, fulgt av et endeløst tog. Faner vaiet mens kisten ble senket i jorden, studentene sang. Det samme gjorde handelsstandens kor. Gravstenen, en sort obeliks med innrisset hammer, ble valgt av sønnen Sigurd (se 23.12.1859). Dr. Edvard Bull (se 16.01.1893) hadde forbudt Suzannah (se Thoresen 07.01.1856) å være til stede ved seremonien, og hun ventet alene i leiligheten i Arbinsgate. Etterpå kom Bergliot (se 17.09.1884) og Sigurd opp til henne. Bergliot skrev: «Det kjentes som en uendelig tomhet i alle stuene. Jeg satt og så på Sigurd og hans mor, mens de talte sammen. Nu var de tre blitt to.» Ibsen.nb.no, HIS, Meyer, s. 817 (note 3), Figueiredo, «Masken», s. 522-523, NBI, Edvardsen, s. 338 (note 4), Gran (bind 2), s. 340-342, Bergliot, s. 219, Ibsen55-56, s. 27.



HIs gravsten

Georg Brandes (se 25.04.1866) skrev (i 1910) bla flg om HI og hans verker: «Angaaende Ibsens Værker kan man finde Oplysninger allevegne. Sjælden har man skildret Manden, som han var i sit daglig Liv. I yngre Dage opmærksom, livlig, aarvaagen; hjertelig og paa samme Tid skarp; aldrig godmodig, ikke engang naar han var hjertelig. Paa Tomandshaand oprømt, gerne hørende, meddelsom, aaben. Meget uvillig til at leve annerledes end som Eneboer, og i større Selskab ordknap, let forlegen og forstemt. Aldrig glemte han den ugunstige Modtagelse, hans første Værker havde faaet i Norge, aldrig heller sin Taknemlighedsgæld til Udlandet.
  Der skule lidet til at forstemme ham eller vække hans Mistanke. Fik han den Forestilling, at En vilde paatrænge sig ham, vaagnede hans Menneskesky.»

Marcus Grønvold (se München 1875) skrev (1925) bla: «Sit eget forfatterskap betragtet Ibsen - hvad der andetsteds er bemerket - som en uavladelig selvbefrielse: en forløsning fra de tanker og problemer som beskjæftiget, ja, plaget ham. - 'Man sætter den kaktus og er saa færdig med den,' sa han drastisk.»

En ledende Ibsen-skuespillerinne, Minnie Maddern Fiske (se 15.02.1894) uttalte i januar 1908 til New York Times: «Ibsen is of interest to the actor because properly to understand a role you must study the character from its earliest childhood. Most Ibsen men and women have lived their lives before the curtain rises. Shakespeare has often been pronounced tedious by actors because his characters require a great deal of study. But even Shakespeare seems easy when compared with the thought that must be bestowed upon Ibsen. The beautiful verse, the wonderful character drawing of Shakespeare furnish solutions of perplexing problems, but Ibsen is so elusive. He fascinates by his aloofness. He is the Wagner of the drama. Wagner struggled for understanding just as Ibsen has struggled.» Om William Shakespeare, se 1847, om Richard Wagner, se 15.07.1876.

Heiberg skriver:  «Han begynner med i 'Catilina' å definere opprøreren plasert mellom gode og onde krefter. Han fortsetter med å dikte om 'idealene', men stort sett var det idealer og estetiske fordringer han hadde lest seg til. At det undertiden kunne bli skarp menneskeskildring også av dette, viste seg ved at enkelte av ungdomsdramaene fremdeles har dramatisk spennkraft og spilles rundt i verden.
  Så sprengte hans egne veldige indre motsetninger, idéene, seg frem i de to revolusjonerende dramatiske diktene 'Brand' og 'Peer Gynt'. Selv om de rommer en overdådig ødselhet av mennesketrekk og levende skikkelser, er de ment og tenkt som dikt om individualismens ubønnhørlige krav til sannhet og helhet.
  Etter disse to 'budskapene' fra noe av det beste og noe av det svakeste i ham selv, stod han sentralt plantet, midt i sin samtid og kunne dikte om den. Om samfunnets brøst og svakheter, og om mennesker i denne samtiden, og deres brøst og svakheter. Ved hjelp av sin intuisjon og intelligens og sin fabelaktig åpne iakttagelsesevne - men uten noe dyptgående kjennskap til sin tids psykologiske forskning, ble han sin samtids ubestridt største psykolog og dramatiker.
  At han gjennom mange år kom til å beskjeftige seg mest med kvinneskjebner, er innlysende. Ikke bare fordi kvinnene var en forkuet samfunnsgruppe, men også fordi de - nettopp under samfunnsforholdenes trykk - var nådd til så uhyre forskjellige utviklingsstadier at de i særlig grad måtte fengsle individualpsykolgen.
  Som menneske hadde Henrik Ibsen vært plaget av en hemmelig ærgjerrighet av umåtelige dimensjoner. Først i det skjulte, siden tydelig synbar. En dikter som kan si om sitt eget dikt at hvis ikke dette er poesi, skal begrepet poesi komme til å bøye seg etter hans dikt - og få rett - han vet hva han er verd. Og hans ærgjerrighet var blitt tilfredstillet inntil overmetthet, helt til han engang i et brev utbryter at nå gir det ham ikke noen lykke lenger.
  Det var da han var kommet så langt, at han kunne reise hjem igjen til fedrelandet og dyrke sin ensomhet og sine tanker, uten at noen lenger kunne såre ham eller gjøre ham noe. Og det var da han tok fatt på sin alderdoms nitide ransakelse av mannens psykologi, i forskjellige variasjoner.»

Halvdan Koht avslutter sin biografi slik: «Heile ånda i verda hadde Ibsen vori med å skapa om. Han hadde flutt grensesteinane for den menneskelege sannings-søkinga. Ikkje ein, men mange, mange menneske-lagnader hadde han tatt tak i og ført inn på nye vegar.
  Kanskje hadde han måtta ofre mykje av sine eige lukke-krav, når han gav alt livet og all evna si til den diktinga han aldri kunne sleppe. Men han visste da at her hadde han kallet sitt, det einaste som kunne gje livet hans meining. Og i dei store skapingsstundane kjente han, med pine og med glede, at det var liv og mektig dåd som lyfte seg or striden inni han.
  Såleis vart livet hans til varige kunstverk, og i desse kunstverka lever livet han æveleg. For di han aldri var anna enn diktar, makta han skapa verk som reiser seg i sterke, manndomsame former, fylt av blodet frå hans eige hjarte. Og for di han gav kvar ein blodsdrope i seg til diktinga, fekk diktinga hans så mektig eit livsinnhald for nye og stendig nye ætter. Ho vitnar om kva han var: Ein diktar. Og ein mann

Gerhard Gran (se 1891) skrev (1918): «Ved at skjærpe vort øre for lyden av det uegte har Ibsen utdypet vor beskedenhet, fruktbargjort vor ydmyghet, styrket os i den sunde foragt og den sande ærbødighet.
  Og saaledes vil han virke fra slegt til slegt.»

Francis Bull (se 30.05.1906) i foredraget «Ibsen - The man and the dramatist» (1954): «Ibsen is the classic of modern drama, and it has been rightly said that as such he is like Rome: all roads lead to him or come from him.» Og: «In their colouring Ibsen's dramas are Norwegian, with very few exceptions; but temptations to egotism and cowardliness occur everywhere on earth, not in Norway only, and who does not recognize himself in Ibsen's fight with trolls in heart and brain?»

Francis Bull sa (i sin tale på 100-årsdagen 20.03.1928) bla: «Henrik Ibsen har skrevet noen av de mektigste skuespill og formet noen av de skjønneste og mest levende menneskeskikkelser som verdenslitteraturen eier; lek og alvor, vidd og patos, vemod og satire, historiens høyhet og nutidens grå hverdag, fantasiens drømmeland og mystikkens riker, - i hans diktning finnes det alt sammen. Den verden han har skapt, er befolket av mennesker som tilhører de forskjelligste aldre, stender og vilkår; iblant dukker en rørende barneskikkelse frem, som Hedvig og lille Eyolf, og i den myldrende mengde av kvinnefigurer er der så forskjellige individualiteter som fru Inger og mor Aase, Agnes og Hilde, Nora og Hedda Gabler, og mange, mange flere. Den ensomme og tause Henrik Ibsens presise og uttømmende viden om alle disse mennesker kan synes gåtefull. Og dog er det vel til syvende og sist ikke det som er det aller merkeligste ved ham. Han visste uhyre meget om andre, men mest om sitt eget jeg, og den 'dommedag over sig selv' som han holder i sin diktning, den når så dypt ned i det almenmenneskelige at den blir som en dommedag over hver enkelt av oss. Det er ikke først og fremst en objektiv kunstnytelse han skjenker sitt publikum; man føler det under opplevelsen av et Ibsensk drama til stadighet som om mesterens øye stirrer direkte på en, og man synes å høre ordene: de te fabula narratur. For hver gang man vender tilbake til ham, og for hvert års erfaring man opplagrer, blir den personlige tilknytning til hans diktning rikere og dypere.» Arne Duve skrev: «De som skaper verdenskunst, må gjøre regning med at også deres privatliv blir endevendt  og krysspeilet fra alle kanter. De tilhører historien, kulturen og alle mennesker - fordi de er i livets og utviklingens tjeneste.
  Verden trenger alltid vismenn og seere som kan lyse oss ut av mørket. Henrik Ibsen var en av dem. Hans nådegave - forbindelsen inn til livskilden - var som vanlig dyrt betalt. Den kostet liv, blod, forsagelse, angst, skyld og menneskelykke.»

Bergliot Ibsen (se 17.09.1884) skriver: «Ibsen mottok med årene mange og høie ordner. Man har i den forbindelse påstått, at Ibsen var meget forfengelig. Det er både sant og ikke sant. Sin verdensberømmelse tok han med stor ro; han lot iallfall helt uanfektet av den. Men slektsstolt var han som få; og jeg tror nok, at den sociale anerkjennelse, som blant annet ordnene gav uttrykk for, blev for ham en opreisning av slekten. Selv store menn har sin achilleshæl; Ibsens sårbare punkt hette Skien.» Og: «Som han selv sa: 'Jeg er blitt berømt på lutter nedrakning. ['] Og han gjemte med omhu hver dårlig kritik. 'Mine fiender har hjulpet mig meget. De tok slik på vei, at til sist vilde man ha greie på, hvem den mannen var, som man altid skjelte ut.'»

Sigurd Høst skriver: «Tross sitt skarpe blikk for alt som er uekte, opgir Ibsen aldri troen på at ethvert verdifullt menneske har en drøm i sitt indre. Det gjelder da at denne drøm får springe ut som levende liv, hel og skjønn. Idéen må ikke forfuskes idet den føres over i virkeligheten. Som en stålkule skal den gå tvers gjennem alle hindrende hensyn, ubrutt fortsette sin bane fra idéenes sfære og inn i menneskenes verden uten å bøie av for virkelighetens hårde panser. Kun således realiserer det åndelige adelsmenneske sitt jeg i verden. Men derfor synes også de ibsenske helter ofte å være virkelighetens innbitte fiender, de regner for alvor kun med det umulige. Falk og Brand hater i samme grad all fornuftig livsførelse, fordi en sådan nødvendigvis må avfinne sig med virkeligheten.»

I Ibsen60-62 står det: «Ibsens utvikling beveget seg i etapper. Dypere og dypere boret han. Sett enkeltvis kan hans skuespill i all sin rikdom virke både ensidige og villedende. Til toppen av stigen nådde han aldri, han var en søker hele sitt liv. Men studerer vi hele trinrekken, ikke bare et enkelt trin, da forstår vi hvilken tindebestiger han var i sin diktning. Han er en Beethoven i diktningens rike. Ikke så frodig som Mozart, men dypere. Han spilte på få, men mektige strenger, og resonansen var hans egen frigjøringskamp. Han rev oftest ned, men han kunne også spre lys så det gnistret.»

Om HIs hustru skriver Sæther bla: ​«Suzannah Iben var ikke selv kunstner, men hun var en intelligent, verbal og intellektuell kvinne som hele sitt voksne liv formidlet sine inntrykk og sin viten til et skapende, genialt menneske. Forestillinger og bilder i Ibsens banebrytende dramatikk var preget av hennes blikk. Dette var ikke begrenset til det hjemlige, intime liv. Hun hadde formidlet inntrykk fra livet rundt seg og fra den verden hun møtte i kunsten, særlig i litteraturen, og dette ga ham mange nye komponenter å dikte på, et utvidet stofflig register, en bredere skala der særlig kvinnelige aktører fikk plass.»

Etter at HI døde satte (iht Østvedt) Casamiccolas innbyggere på Ischia (hvor HI skrev mye av «Peer Gynt» av 14.11.1867) opp en imponerende minneplate i bronse. Innskriften (oversatt til norsk) er: «Tungsindig i det uendelige mysterium som er menneskets, ensom ved den storhet som er geniets, levde HENRIK IBSEN som flyktning fra sitt værharde fedreland. Hans ånd ble kjærtegnet under denne milde himmel, og han smilte og gav kunsten 'Peer Gynt', han som forspilte sitt liv, og på terskelen til døden forstod dets verdi i det kyss hvori den udødelige Solveig hadde oppbevart det som en dyrebar skatt.»

Østvedt-Italia s. 93-94, Edvardsen, s. 6-8 (note 1), Grønvold, s. 140-141, Wikipedia (Minnie Maddern Fiske), Heiberg, s. 291-292, Koht (bind II), s. 297, Gran (bind 2), s. 344, F. Bull, s. 73-74, Duve, s. 279, Bergliot, s. 42+123, Ibsen54, s. 48, Høst, s. 109, Ibsen60-62, s. 183 (note 1), Sæther, s. 338.

En foreløbig utgave av denne kronologi forelå mars 2015. En oppdatert og revidert utgave (inklusive oppføringer av HIs regnskapsbøker) ble ferdigstilt slutten 2016. Endringene er blitt innkorporert i bloggversjonen (midten august 2017), med unntak av Bind III av den originale versjonen, som inneholder sitater fra skuespill, rolleregister, personregister (mer enn 6500 navn) og en kortversjon av livsløpet.

(A preliminary version of this chronology presented in March 2015. An updated and revised edition (including listings of HIs ledgers) was completed end 2016. The changes have been incorporated in the blog Version (as of middle August 2017), except for Volume III of the original Version which contains quotes from the Plays, role- and personregisters (more than 6500 names), and a short Version of the life span.

Martin N. Otnes (Lysaker, Norway)

For innledning, trykk her. For forrige innlegg trykk her.
(For introduction, click here. For previous entry, click here)

#Ibsen

 

Ibsen-kalender - 1906 (del 2) - Kristiania

1906 - del 2

02.01 (ti) «Når vi døde vågner» (Wenn wir Toten erwachen) av 26.01.1900 oppført på Bonner Stadttheater, Bonn, Tyskland. Franz Scharwenka (se 17.11.1904) spilte i rollen som «Arnold Rubek», Auguste Raetzer (ukjent) som «Maja Rubek», Carl Spitzweg (ukjent) som «Godseier Ulfheim», Marie Pospischil (se 11.04.1891) gjestespilte som «Irene». Oppføringen omtalt i Bonner Zeitung samme dag. IBS.
03.01 (on - ?) «Bygmester Solness» (The Master Builder) av 19.01.1893 oppført av Orleneff's Russian Dramatic Company (på russisk) på Orleneff's Russian Lyceum, New York. Dato ikke verifisert. Også oppført 13.04.1906 som turné på Berkeley Lyceum Theatre, New York. Paul Orleneff (se 02.04.1905) spilte i rollen som «Halvard Solness», Alla Nazimova (1879-1945, russisk-amerikansk skuespillerinne, manusforfatter og produsent) som «Hilde Wangel», V. Kriajeva (ukjent) som «Aline Solness». Ibsen.nb.no, IBS.



Alla Nazimova

04.01 (to) «Fruen fra havet» (Die Frau vom Meer) av 12.02.1889 oppført på Herzogliches Hoftheater in Meiningen, Tyskland. Otto Osmarr (se 16.10.1889) spilte i rollen som «Doktor Wangel», Hilma Weiner (ukjent) som «Ellida Wangel». Oversettelse ved Marie von Borch (se januar 1884). Oppføring av «Bygmester Solness» New York referert 03.01.1906 anmeldt i The Globe, New York. Oppføring av «Når vi døde Vågner» Bonn referert 02.01.1906 omtalt i Bonner Zeitung. Se 11.05.1905 for oppføring av «Et dukkehjem» Berlin. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
05.01 (fr) Oppføring av «Bygmester Solness» New York referert 03.01.1906 anmeldt av Acton Davies (se 13.05.1905) i Evening Sun (som har to separate anmeldelser av oppføringen), New York. Se 16.11.1905 for oppføring av «Et dukkehjem» Hamburg. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
06.01 (lø) James Huneker (se 21.02.1902) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen : the volumes of letters which may have to serve as the great Norwegian's only autobiography» i New York Times, en anmeldelse av «Letters of Henrik Ibsen» referert 1905. NBI.
09.01 (ti) «Gengangere» (Ghosts) av 20.05.1882 oppført av Orleneff's Russian Dramatic Company (på russisk) på Criterion Theatre, New York. V. Kriajeva (se 03.01.1906) spilte i rollen som «Helene Alving», Paul Orleneff (se 02.04.1905) som «Osvald Alving». Se 22.02.1905 for oppføring av «En folkefiende» Berlin. Ibsen.nb.no, IBS.
10.01 (on) Oppføring av «Gengangere» New York referert 09.01.1906 anmeldt i New York Times, og av Acton Davies (se 13.05.1905) i Evening Sun, New York. NBI.
12.01 (fr) Se 07.11.1904 for oppføring av «Gengangere» Warszawa.
14.01 (sø) «Gengangere» (Gespenster) av 20.05.1882 oppført på Grossherzogliches Theater Oldenburg. Rosa Bertens (se 02.06.1892) gjestepilte i rollen som «Helene Alving», Curt Westermann (1878-1961, eg. Kurt Westermann, tysk skuespiller) som «Osvald Alving». Regi ved Carl Ulrichs (se 02.12.1898), oversettelse ved Marie von Borch (se januar 1884). Ibsen.nb.no, IBS.
15.01 (ma) Se 12.01.1905 for oppføring av «Brand» Dresden.
17.01 (on) Oppføring av «Et dukkehjem» Berlin referert 24.01.1906 omtalt i Berliner Tageblatt. Se 24.01.1906 for oppføring av «Et dukkehjem» Berlin. IBS.
18.01 (to) Oppføring av «Rosmersholm» Graz referert 20.01.1906 omtalt i Grazer Tagblatt. Se 02.11.1905 for oppføring av «En folkefiende» London. IBS.
19.01 (fr) Oppføring av «Et dukkehjem» Berlin referert 24.01.1906 omtalt i Allgemeine Zeitung. Oppføring av «Et dukkehjem» Wien referert 24.01.1906 omtalt i Neue Freie Presse og Wiener Zeitung. IBS.
20.01 (lø) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført på Theater am Franzenplatz, Graz, Østerrike. Karl Wilhelm (sannsynligvis Carl Wilhelm referert 20.04.1905) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Mathilde Sussin (se 20.09.1902) som «Rebekka West». Regi ved Emil Reiter (se 10.10.1904). Oppførelsen omtalt i Grazer Tagblatt samme dag. Se 11.12.1905 for oppføring av «Rosmersholm» Amsterdam, og 02.11.1905 for oppføring av «En folkefiende» London. IBS.
24.01 (on) «Et dukkehjem» (Nora (i To kouklospito)) av 21.12.1879 oppført av I Nea Skini (Konstantinos Christomanos) på Theatro Apollon, Patra, Hellas. Nikos Papageorgiou (se 04.12.1901) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Olympia Lalaouni-Damaskou (se 20.07.1899) som «Nora». Regi, kostymer og scenografi ved Konstantinos Christomanos (se 04.12.1901), oversettelse ved Michaïl Giannoukakis (se 29.10.1894). «Et dukkehjem» (Maison du Poupée) av 21.12.1879 også oppført som turné av Suzanne Després Company med premiere på Theatre Mnimatakion, Istanbul. Iht IBS var premieren 17.01.1906 på Neues Theater, Berlin, og spilt på Carl-Theater i Wien 19.01.1906, og i Rio de Janeiro (på ukjent dato i 1906). De andre oppføringene i Tyskland, Norge, Tsjekkia og Hellas fra 1907-1911. Aurélien Marie Lugné-Poë (se 30.05.1890) og Pierre Rameil (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Suzanne Després (se 08.05.1895) som «Nora». Oversettelse ved Moritz Prozor (se 21.04.1887). John Paulsen (se 05.08.1876) publiserer artikkelen «Ibsen som maler og kunstkjender» i Verdens Gang (nr 23). Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
25.01 (to) Herbert Beerbohm Tree (se 03.03.1884) skriver om sine oppføringer av «En folkefiende» London referert 02.11.1905 i The Times, London. IbsDavis, s. 320 (note 3).
28.01 (sø) «Fru Inger til Østråt» (Lady Inger of Östråt) av 02.01.1855 oppført på Scala Theatre, London. Første av 2 forest., den andre (matiné) 29.01.1906. Første engelskspråklige oppføring av stykket. Edyth Olive (1872-1956, gift Applin, engelsk skuespillerinne) spilte i rollen som «Fru Inger», Alice Crawford (1882-1931, engelsk skuespillerinne) som «Eline», Henry Hinchcliffe Ainley (1879-1945, engelsk skuespiller) som «Nils Lykke», Alfred Brydone (1863-1920, engelsk skuespiller) som «Olaf Skaktavl», Ernest George Harcourt Williams (1880-1957, engelsk skuespiller og regissør) som «Nils Stenssøn». Oversettelse ved Charles Archer (se 27.12.1881), produsent Herbert Jarman (ukjent). Ibsen.nb.no, IbsDavis («Appendix A», s. 405), IBS, HISB15s778.
29.01 (ma) Se 28.01.1906 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» London.
30.01 (ti) «En folkefiende» (Sovraznik ljudstva) av 13.01.1883 oppført på Dezelno gledalisče Ljubljana, Slovenia. Regi ved Frantisek Lier (1875-1911, tsjekkisk skuespiller, sanger og regissør), oversettelse ved Fran Goestl (se 07.11.1899). Første slovenske oppførelse av stykket. Oppføring av «Fru Inger til Østråt» London referert 28.01.1906 anmeldt av Edward Baughan (se 03.11.1905) i Daily News. Ibsen.nb.no, Egan, s. 439, IBS.
31.01 (on) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført på Lessing-Theater, Berlin. Første av 56 forest. (hvorav 29 ganger sesongen 1905-1906, frem til 29.04.1906 iht IBS). Iht IBS bla oppført 31.03. og 05.04.1906 da Oscar Sauer (se 07.01.1897) spilte i rollen som «Ulrik Brendel». Også oppført som turné fra 05.05. til 31.05.1906 (10 forest.) på Theater an der Wien. Emanuel Reicher (se 09.01.1887) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Irene Triesch (se 15.04.1899) som «Rebekka West», Albert Bassermann (se 11.05.1901) som «Ulrik Brendel» (bortsett fra i foran nevnte oppføringer). Regi ved Emil Lessing (se 07.01.1897), oversettelse ved Marie von Borch (se januar 1884). Ibsen.nb.no, IBS.



Eleonora Duse

Februar. Georg Brandes (se 25.04.1866) foreleser om HI i København, Stockholm (Musikalska akademien) og Kristiania (Det Norske studentersamfund). Eleonora Duse (se 09.02.1891) og Aurélien Marie Lugné-Poë (se 30.05.1890) kommer til Kristiania, Duse ifb oppføring av «Hedda Gabler» og «Rosmersholm» referert 07.10.1903 og 11.12.1905. Duse besøkte Norge for første gang, hovedsakelig for å hilse på dramatikeren som hadde skapt de rollene hvor hun hadde høstet sine største triumfer. Da hun kom, sendte hun blomster og et brev til HI med spørsmål om hun kunne få komme og bare si «Takk»: «Jeg er kommet for å skjenke en stakket stund av mitt arbeide og min beundring til geniet, som fårmår å gi oss tro på våre evner, og som nettopp derfor gir mig tro i min streben og lys for min fot når jeg strever med å gi den riktige tolkningen.» Men Suzannah telefonerte og sa at Ibsen var for syk til å kunne motta noen. Lugné-Poe var sammen med Duse, og han skrev senere («Ibsen», Paris, 1936, her gjengitt fra Meyer): «Jeg husker meget godt den morgen da hun nettopp hadde fått den sørgelige meddelelse. Jeg gikk inn til henne og fant henne iført den lange hvite palandrane som hun holdt så av. Hun satt forferdet, tilintetgjort, hulkinnet med trette ansiktstrekk som om livet holdt på å forlate henne. Hun spurte mig: 'Hvad skal jeg gjøre?'... Hvad kunde jeg gjøre for henne nu? Jeg hadde selv håpet så meget for henne!... Neste morgen befant vi oss, Duse og jeg, ved 12-tiden utenfor Henrik Ibsens bolig. Hun hadde kjøpt norske støvler, for hun vilde gå til fots. På slaget 12 stod vi like utenfor det hjørnevinduet hvor man hver dag på dette klokkeslett kunde se Dr. Ibsen selv, undertiden med en sekretær eller en annen hjelp ved sin side. Eleonora Duse stod og ventet i kulden og sneen. Hvem vilde ikke, selv tredve år etter, bli sterkt betatt ved å minnes at han hadde vært til stede ved et slikt taust og patetisk møte? På fortauet, Eleonora Duse speidende efter den gamle dikters silhouett bak den store vindusrute!». HIS, Meyer, s. 815 (note 2), Figueiredo, «Masken», s. 522, NBI.
01.02 (to) Oppføring av «Rosmersholm» som turné referert 11.12.1905 omtalt i Dagbladet. Ibsen.nb.no.
02.02 (fr) Oppføring av «Fru Inger til Østråt» London referert 28.01.1906 anmeldt i Aftenposten. NBI.
03.02 (lø) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført på Schauspielhaus Düsseldorf. Første av 45 forest. (hvorav 7 ganger sesongen 1905/1906) frem til sesongen 1915-1916. Carl Ekert (1872-1932, eg. Karl Ekert, østerriksk skuespiller) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Louise Dumont (se 02.11.1891) som «Hedda Tesman». Regi ved Gustav Lindemann (se 08.04.1901). «Samfundets støtter» (Die Stützen der Gesellschaft) av 14.11.1877 oppført (på tysk) på Great Queen Street Theatre, London, iht IbsDavis. Også oppført 23. og 24.03.1906 (sistnevnte både som matiné- og kveldsforest.). Richard Starnburg spilte i rollen som «Konsul Bernick», Charlotte Kelly som «Fru Bernick». Regi ved Willy Klein (ukjent) og Hans Andresen (se 15.02.1906). Oppføring av «Hedda Gabler» som turné referert 07.10.1903 omtalt i Dagbladet, Kristiania, og oppføring av «Fru Inger til Østråt» London referert 28.01.1906 anmeldt anonymt i Black and White. Ibsen.nb.no, Egan, s. 441, IbsDavis («Appendix A», s. 405), IBS, Rem, s. 313.
04.02 (sø) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført på Plovdiski obschtinski teatar (= Plovdiv kommunalteater) i Plovdiv, Bulgaria. R. St. Nenov debuterte (ukjent) i rollen som «Johannes Rosmer», Rosa St. Popova (se 06.10.1897), som også hadde regien, spilte «Rebekka West». Ibsen.nb.no, IBS.
05.02 (ma) Se 07.10.1903 for oppføring av «Hedda Gabler» Kristiania.
07.02 (on) Se 11.12.1905 for oppføring av «Rosmersholm» Kristiania.
08.02 (to) Oppføring av «Rosmersholm» Kristiania referert 11.12.1905 anmeldt av signaturen «Vikar» i Dagbladet, Kristiania, og av Kristofer Randers (se 22.02.1880) i Aftenposten. Se 07.10.1903 for oppføring av «Hedda Gabler» Kristiania. Ibsen.nb.no, NBI.
09.02 (fr) Oppføring av «Rosmersholm» Kristiania referert 11.12.1905 anmeldt/omtalt i Dagbladet, og anmeldt i Morgenbladet, Kristiania, og i Aftenposten. Ibsen.nb.no, NBI.
10.02 (lø) Oppføring av «Hedda Gabler» Kristiania referert 07.10.1903 anmeldt av Sigurd Bødtker (se 26.01.1897) i Verdens Gang. NBI.
12.02 (ma) Se 15.02.1906 for oppføring av «Rosmersholm» London.
13.02 (ti) «Et dukkehjem» (Nora, oder: Ein Puppenheim) av 21.12.1879 oppført av Vereinigte städtische Theater Graz på Theater am Franzenplatz, Graz, Østerrike. Karl Wilhelm (sannsynligvis Carl Wilhelm referert 20.04.1905) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Helene Robert (se 19.03.1903) som «Nora». Regi ved Emil Reiter (se 10.10.1904). Oppføringen omtalt i Grazer Tagblatt samme dag. IBS.
14.02 (? - on) «Fruen fra havet» (Morskata zhena) av 12.02.1889 oppført på Svoboden teatar (Det frie teater), Sofia, Bulgaria. Dato ikke verifisert. Atanas Kirtschev (se 01.04.1905) spilte i rollen som «Doktor Wangel», Elena I. Snezhina (1881-1944, evt Snezhina-Kircheva, bulgarsk skuespillerinne) som «Ellida Wangel». Ibsen.nb.no, IBS.
15.02 (? - to) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført (på tysk) av Great Queen Street Theatre i London. Dato ikke verifisert, iht IbsDavis ble skuespillet oppført (to forest.) 12.02.1906. Hans Ernst Otto Andresen (1863-1927, tysk skuespiller og regissør), som også hadde regien, spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Else Gademann (ukjent) som «Rebekka West». Oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). Oppførelsen ble anmeldt (på ukjent dato i 1906) av signaturen «W. A.» (sannsynligvis William Archer, se 1878) i The Tribune, London. Fredrik Døcker Smith (1861-?, evt Fredrik Døcker-Smith, norsk maler) publiserer diktet «Til Henrik Ibsen : (skrevet ianl. [sic] 20. marts 1898)» i Nylænde, Kristiania. Ibsen.nb.no, NBI, IbsDavis («Appendix A», s. 406), IBS.
16.02 (fr) Aftenposten publiserer artikkelen «Georg Brandes : i Stockholm». Om Brandes, se 25.04.1866, se også februar 1906 om foredragene. NBI.
17.02 (lø) Gerhard Schjelderup (se 06.04.1887) publiserer artikkelen «Ibsen-anekdoter» i Morgenbladet (nr 91), også om HIs liv i München. Oppføring med Eleonora Duse (se 09.02.1891) i hovedrollen av «Rosmersholm» Kristiania referert 11.12.1905, og av «Hedda Gabler» Kristiania referert 07.10.1903 omtalt i Urd, Kristiania. Meyer, s. 563 (note 1), NBI, Koht (bind II), s. 309+310.
18.02 (sø) «Samfundets støtter» (Stubovi drustva) av 14.11.1877 oppført på Narodno pozoriste u Beogradu i Beograd, Serbia. Regi ved Milorad Gavrilović (se 21.09.1902), oversettelse ved Aleksandar Jovičić (se 22.05.1878). Ibsen.nb.no, IBS.
20.02 (ti) «Kjærlighedens Komedie» av 24.11.1873 oppført av «Comrades of the New Drama» under regi av Vsevolod Emilevich Meyerhold (se 29.11.1902) i Tbilisi, Georgia. Meyerhold skal også ha satt opp stykket i Moskva (på Studioteateret) på ukjent dato i 1906. Aleksandr Aleksandrovitsj Blok (1880-1921, russisk lyriker) skriver (iht Nag) et dikt med tittelen «Solveig», som hadde et motto fra «Per Gynt» av 14.11.1867: «Solveig kommer på skier». Det er et sitat fra en sceneanvisning i tredje handling da Solveig besøker Peer i en hytte på fjellet. Robert Leach («Vsevelod Meyerhold», Cambridge University Press, 1993), s. 197, Ferguson, s. 105 Nag, s. 157-159.
25.02 (sø) Aftenposten publiserer artikkelen «Dr. Georg Brandes : talte igaar i Studentersamfundet om Henrik Ibsen». Om Brandes, se 25.04.1866, se også februar 1906 om foredragene. Edvard Grieg (se 24.12.1865) skriver i sin dagbok: «Jeg holder på at blive gal over en dansk Frue, en sand Hunelefant, der bor lige over Hovedet på mig. Ikke er der en Blund at få om Eftermiddagen, hun tasser og tasser afsted uafladelig, slår og dunker. Jeg vilde gå i Studentersamfundet og høre Brandes tale om Ibsen, men må opgive det, så overnervøs er jeg bleven. Disse Hoteller! Når skal det dog have en ende!» Grieg, s. 116, NBI.
01.03 (to) «Gengangere» (Gespenster) av 20.05.1882 oppført på Königliches Schauspielhaus Dresden. Første av 6 forest., de andre 04., 10., 21., 27.03 og 02.04.1906. Pauline Ulrich (se 25.03.1876) spilte i rollen som «Helene Alving», Paul Wiecke (se 09.05.1902) som «Osvald Alving». Regi ved Ernst Lewinger (se 12.03.1897), oversettelse ved Christian Morgenstern (se 1897). Ibsen.nb.no, IBS.
04.03 (sø) Se 01.03.1906 for oppføring av «Gengangere» Dresden.
05.03 (ma) Se 01.09.1904 for oppføring av «Fruen fra havet» Berlin.
06.03 (ti) «Vildanden» (Dzika kaczka) av 09.01.1885 oppført på Teatr Miejski i Kalisz, Polen. Stanislaw Knake-Zawadzki (se 14.12.1892) spilte i rollen som «Hjalmar Ekdal». Oversettelse ved Konrad Rakowski (se 1898). Ibsen.nb.no, IBS.
07.03 (on) Se 19.12.1905 for oppføring av «Fruen fra havet» Praha, og 14.04.1905 for oppføring av «Gengangere» Ungarn.
08.03 (to) Se 11.12.1905 for oppføring av «Rosmersholm» Dresden, og 07.10.1903 for oppføring av «Hedda Gabler» Dresden.
09.03 (fr) «Gengangere» (Gespenster) av 20.05.1882 oppført på Carl-Schultze-Theater, Hamburg. Marie Kronau (se 06.03.1889) spilte i rollen som «Helene Alving». Regi ved Eugen Burg (se 30.04.1901), som også spilte i rollen som «Osvald Alving», oversettelse ved Fritz Albert (se 1890). Oppføringen omtalt i Hamburger Fremden-Blatt. Se 08.05.1905 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Firenze. Ibsen.nb.no, IBS.
10.03 (lø) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført av Vereinigte Stadt-Theater Essen-Dortmund med premiere ved Stadttheater Essen-Ruhr, og 22.03.1906 ved Stadttheater Dortmund. Franz Döring (se 17.10.1903) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Margarethe Paschke (se 28.09.1904) som «Hedda Tesman». Regi ved Robert Wach (se 11.07.1893), oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). Se 01.03.1906 for oppføring av «Gengangere» Dresden. Ibsen.nb.no, IBS.
11.03 (sø) Oppføring av «Gengangere» Hamburg referert 09.03.1906 omtalt i Hamburger Fremden-Blatt. Ibsen.nb.no, IBS.
14.03 (on) «Et dukkehjem» (Nora oder Ein Puppenheim) av 21.12.1879 oppført på Schauspielhaus Düsseldorf. Første av 41 forest., spilt 8 ganger sesongen 1905-1906, to ganger 1906-1907, 5 sesongen 1907-1908, 4 1908-1909, 10 1909-1910, 6 1910-1911, 3 1911-1912 og tre ganger fra sesongen 1912-1913. Otto Stoeckel (se 29.10.1905) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Hermine Körner (se 09.05.1902) som «Nora». Regi ved Gustav Lindemann (se 08.04.1901), oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). Oppførelsen omtalt (på ukjent dato i 1906) av Paul Alexander Kleimann (1863-1934, tysk dramaturg, teaterkritiker og publisist) i artikkelen «Nora : eine Regiestudie» i Masken : Wochenschrift des Düsseldorfer Schauspielhauses (nr 12-13), Düsseldorf. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
15.03 (to) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført på Grossherzogliches Hoftheater Schwerin, Tyskland. Paul Arendt (se 05.11.1896) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Else Wohlgemuth (1881-1972, tysk skuespillerinne) som «Rebekka West». Regi ved Albert Wolf (se 23.09.1898), oversettelse ved Marie von Borch (se januar 1884). Aasta Hansteen (se 23.11.1872) publiserer artikkelen «Herr Henrik Ibsen!» i Nylænde (nr 6), Kristiania, med brev til HI i München, datert: Kristiania 26 Januar 1880. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
16.03 (fr) Laurits C. Nielsen (se 31.03.1898) publiserer artikkelen «Et dukkehjem» (ukjent om oppføring eller utgivelse av 04.12.1879) i Politiken. NBI.
17.03 (lø) Robert Baldwin «Robbie» Ross (1869-1918, kanadisk-britisk journalist, kunstkritiker og kunsthandler) skriver om HI og kritikerne i artikkelen «En Revenant de la Revue» i Academy. Egan, s. 38 (note 19).
19.03 (ma) Aasta Hansteen (se 23.11.1872) publiserer artikkelen «Aasta Hansteens hilsen til Henrik Ibsen» i Dagbladet, Kristiania, med samme brev som referert 15.03.1906. NBI.
20.03 (ti) Halvdan Koht (se mars 1898) publiserer artikkelen «Ibsens samfundsprogram» i Social-Demokraten (nr 68), København, en anmeldelse av Mathilde Pragers (se mai 1894) «Henrik Ibsens politisches Vermächtnis : Studien zu den vier letzten Dramen des Dichters» (skrevet under psevdonymet Eric Holm). NBI.
21.03 (on) «Brand» av 24.03.1885 oppført av Deutsches Schauspielhaus in Hamburg på Grosses Haus. Første av 6 forest., de andre på ukjent dato. Alex Otto (se 15.09.1898) spilte i rollen som «Brand», Martha Hachmann-Zipser (se Zipser 06.03.1889) som «Hans mor», Carl Wagner (se 15.09.1898) som «Einar», Adele Doré (se 01.10.1896) som «Agnes». Regi ved Carl Heine (se 12.01.1896), oversettelse ved Christian Morgenstern (se 1897). Se 01.03.1906 for oppføring av «Gengangere» Dresden, og 04.12.1901 for oppføring av «Vildanden» Istanbul. Ibsen.nb.no, IBS.
22.03 (to) «Peer Gynt» av 24.02.1876 oppført på Königliches Hof- und National-Theater, München. Heinrich Salfner (1877-1945, tysk skuespiller) spilte i rollen som «Peer Gynt», Marie Conrad-Ramlo (se Ramlo 03.03.1880) som «Mor Åse», Lina Lossen (se 30.11.1905) som «Solveig». Regi ved Friedrich Basil (se 28.03.1899), scenografi ved Julius Klein (ukjent), musikk av Edvard Grieg (se 24.12.1865), oversettelse ved Christian Morgenstern (se 1897), musikalsk ledelse ved Hofkapellmeister Fischer (ukjent). Se 10.03.1906 for oppføring av «Hedda Gabler» Dortmund. Ibsen.nb.no, IBS.
23.03 (fr) «Fruen fra havet» (Paní z námoří) av 12.02.1889 oppført av Národní divadlo v Brně på Divadlo na Veveří. Regi ved Anto? J. Frýda (se 14.01.1890). Oversettelse ved Jaroslav Kvapil (se 07.10.1901). Se 03.02.1906 for oppføring av «Samfundets støtter» London. «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført (på tysk) av Düsseldorfer Schauspielhaus på Stadsschouwburg Amsterdam. Også oppført 06.05.1906 på Apollotheater Bonn, Tyskland. Carl Ekert (se 03.02.1906) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Louise Dumont (se 02.11.1891) som «Hedda Tesman». Regi ved Gustav Lindemann (se 08.04.1901), som også spilte i rollen som «Assessor Brack». Ibsen.nb.no , IBS.
25.03 (sø) Ludwig Holthof (1840-1911, tysk forfatter) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen» i Neues Tageblatt, Stuttgart. Se 03.02.1906 for oppføring av «Samfundets støtter» London. NBI.
27.03 (ti) Se 01.03.1906 for oppføring av «Gengangere» Dresden.
31.03 (lø) Se 31.01.1906 for oppføring av «Rosmersholm» Berlin.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 15.08.2017)

#Ibsen

 

Ibsen-kalender - 1906 (del 1) - Kristiania

1906 - del 1

For dette år er kun utgivelser/publiseringer til og med 23.05.1906 inkludert. Det er gjort unntak for utgivelser hvor det hersker tvil om tidspunkt for utgivelse/publisering, samt enkelte nekrologer (men ikke nekrologer publisert etter 24.05.1906, igjen med unntak av ukjent datering), samt begivenheter (men ikke publikasjoner) rundt begravelsen 01.06.1906. Ingen oppføring av HIs skuespill etter 23.05.1906 er anført. Georg Brandes (se 25.04.1866) publiserte og kommenterte «Utrykte Breve fra Henrik Ibsen» i Politiken 28. og 29.06.1906, med brevene til Emilie Bardach (se 21.07.1889) oversatt fra tysk, senere publisert/kommentert i en rekke publikasjoner/steder. Ingen av disse er (av innledende begrunnelser) videre kommentert her.

«The collected works of Henrik Ibsen» (Translated and with introduction by C.H. Herford, rev. and ed. by William Archer) utgitt, London, Heinemann. Om Charles Harold Herford, se 22.06.1889, om Archer, se 1878. Inneholder bla: Bind 2: «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 (revidert 04.12.1873) og «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 (revidert 10.11.1870): «The vikings at Helgeland; The pretenders» (With introductions by William Archer), oversatt av William Archer. Bind 3: «Brand» av 16.03.1866: «Brand» (translated and with introduction by C.H. Herford), oversatt og med innledning av C.H. Herford. Bind 6: «De unges Forbund» av 30.09.1869 og «Samfundets støtter» av 11.10.1877: «The league of youth; Pillars of scoiety» (with introductions by William Archer), oversatt av William Archer. Bind 7: «Et dukkehjem» av 04.12.1879 og «Gengangere» av 13.12.1881: «A doll's house; Ghosts» (with indtroductions by William Archer), oversatt av William Archer. HIS, NBI.

13. opplag av «Peer Gynt» av 14.11.1867 utgitt, København, Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forl. 4. opplag av diktet «Terje Vigen» av 23.02.1862 med illustrasjoner (se også begynnelsen desember 1892 og 1898) av Christian Krohg (se 04.03.1887) utgitt, København, Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forl. HIS, HIS (Innledning til Digte, «Utgivelse»), HISB15s778 (som anfører at det er 3. opplag), NBI.



Terje Vigen - malt av Christian Krohg

«Samfundets støtter» av 11.10.1877 utgitt på jiddish: Di schtizen fun der geselschaft : drama in vier akten» (Ibersetzt fun A. Prumkin), oversatt av A. Prumkin (ukjent), London, Arbeiterfreind. «En folkefiende» av 28.11.1882 utgitt på jiddish i USA: «Der folks feind», New York, Edelson (årstallet for denne utgivelsen er usikkert), og på svensk: «En folkfiende : skådespel i fem akter» (Auktoriserad öfversättning), Stockholm, Björck & Börjesson (Berömda böcker, nr 7), og på italiensk (som i 1894): «Un nemico del popolo : dramma in cinque atti», Milano, Fratelli Traves (Teatro Straniero, nr 59). HIS, HISB15s779, NBI.

Flg utgitt på italiensk: «Et dukkehjem» av 04.12.1879: «Casa di bambola : dramma in tre atti» (Traduzione autorizzata di Pietro Galletti, autorisert oversettelse ved Pietro Galletti), Milano, Fratelli Treves (Teatro Straniero, nr 56). Om Galletti, se 09.04.1887. «Rosmersholm» av 23.11.1886: «Rosmersholm (La fattoria Rosmer) : dramma in quattro atti», Milano, Treves (Teatro Straniero, nr 73). «Fruen fra havet» av 28.11.1888: «La donna del mare : dramma in cinque atti» (traduzione Paolo Rindler ed Enrico Polese Santarnecchi), oversatt av Paolo Rindler (se 21.02.1891) og Enrico Polese Santarnecchi (se 14.05.1887), Milano, Fratelli Traves. Iht D'Amico ble også «Bygmester Solness» av 12.12.1892 (Il costruttore Solness : dramma in tre atti), oversatt av Paolo Rindler og Enrico Polese Santarnecchi, utgitt av Fratelli Traves i ny utgave (se også 1898). «Digte» av 03.05.1871 (se også 1904): «Dalle 'Liriche'» (Saggio di traduzione per Mary von Verno e Renato Manzini), oversatt ved Mary von Verno (se 1904) og Renato Manzini (se 1904), Napoli, Gennaro Salvati, HIS (Innledning til Digte, «Oversettelser»), HISB15s779, HIS, NBI, GiuDamD, s. 266-267.

«Et dukkehjem» av 04.12.1879 utgitt på hollandsk: «Een poppenhuis (Nora) : een toneelspel in drie bedrijven» (2e dr. Vertaald door Marg. Meijboom, met een inleiding van L.S.), oversatt av Margaretha Anna Sophia Meijboom (1856-1928, nederlandsk sosialarbeider, feminist og oversetter), med en innledning av L.S., Amsterdam, Maatschappij (Wereldbibliotheek, nr 40). «Dramatische werke», 1 (bind 2-4 utgitt i årene 1907-1908), utgitt i Nederland (Veertald naar de oorspronkelijke noorsche uitgave door J. Clant van der Mijll-Piepers; met een inleiding van W.G.C. Bijvanck), overs. fra den opprinnelige norske utgaven av Jeanne Clant van der Mijll-Piepers (1842-1923, skrev også under psevdonymet «Holda», hollandsk forfatter og oversetter), med en innledning av W.G.C. Bijvanck (eg. Geertrudus Cornelis Willem Byvanck, 1848-1925, nederlandsk bibliotekar og forfatter), Amsterdam, Meulenhoff: «Samfundets støtter» av 11.10.1877 (De steunpilaren van de maatschappij : tooneelspel in vier bedrijven), «Et dukkehjem» av 04.12.1879 (Nora : een poppenhuis), «Gengangere» av 13.12.1881 (Spoken : een familie-drama in drie bedrijven), og «En folkefiende» av 28.11.1882 (Een vijand des volks : tooneelspel in vijf bedrijven). HIS, HISB15s779, NBI.

«Peer Gynt» av 14.11.1867 utgitt på kastiljansk: «Peer Gynt : poema dramático en cinco actos» (Version castellana de F. Torres y Ferrer y Antonio de Vilasalba), Barcelona, Libreria de Antonio Lopez (Teatro Antiguo y Moderno, nr 38). Se 24.01.1906 for oppføring av «Et dukkehjem» Rio de Janeiro. HIS, HISB15s779, NBI.

Flg utgitt på fransk: «Et dukkehjem» av 04.12.1879: «Une maison du poupée : drame en trois actes» (Traduction nouvelle et étude inédite par Albert Savine), Paris, Tresse & Stock. Om Savine, se 07.01.1891. Også utgitt sammen med «Gengangere» av 13.12.1881: «Les revenants; Maison du poupée» (12. éd. Drames traduits par M. Prozor, avec une préface d'Édouard Rod), Paris, Perrin. «Hedda Gabler» av 16.12.1890: «Hedda Gabler : drame en quatre actes» (Traduit par M. Prozor. 5. éd.), med forord av Prozor. Paris, Perrin. Om Moritz Prozor, se 21.04.1887, om Rod, se 1892. HIS, NBI.

Wilhelm Lange (se desember 1877) utgir «Henrik Ibsen : dramatische Werke : übersetzt von Wilhelm Lange»), inneholdende: «Gengangere» av 13.12.1881 (Gespenster : ein Familiendrama in drei Aufzügen), «Hedda Gabler» av 16.12.1890 (Hedda Gabler : Schauspiel in vier Aufzügen), «Rosmersholm» av 23.11.1886 (Rosmersholm : Schauspiel in vier Aufzügen), «Fru Inger til Østråt» av 31.05.-23.08.1857 og revidert 17.12.1874 (Frau Inger von Oestrot : Drama in fünf Aufzügen), samt flere skuespill i 1907: «Bygmester Solness» av 12.12.1892 (Baumeister Solness), «Vildanden» av 11.11.1884 (Die Wildente), «Fruen fra havet» av 28.11.1888 (Die meerfrau) og «Samfundets støtter» av 11.10.1877 (Stützen der Gesellschaft), Berlin-Steglitz, Quehl. HIS, HISB14s551, NBI.

«Fru Inger til Østråt» av 31.05-23.08.1857 og revidert av 17.12.1874 utgitt på tysk: «Frau Inger von Oestrot : Drama in fünf Aufzügen» (Deutsch von Wilhelm Lange, se desember 1877), Berlin, Enno Quehl. Peter Friedrich Siebolds (se 06.01.1869) artikkel av 19.03.1870 trykt i Bühne und Welt (nr 2, 1905/06), Berlin, med tittel «Ein deutsches Urteil über Henrik Ibsen aus dem Jahre 1870». HIS, HIS (Innledning til Fru Inger til Østråt, 2. versjon, derunder «Oversettelser»).

Bind 2 og 8 av «Samtlige verker» på russisk (Polnoe sobranie sočinenij) utgitt. Oversatt fra dansk-norsk av A. og P. Hansen (om Peter Hansen, se 20.07.1870, om A. Hansen, se Vasilijeva 20.12.1896), Moskva, S. Skirmunt. Bind 2: «Kjæmpehøien» (Bogatyrskij kurgan) av 29.01-08.02.1854, «Fru Inger til Østråt» (Fru Inger iz Estrota) av 31.05-23.08.1857 og revidert 17.12.1874, «Gildet på Solhaug» (Pir v Sol'chaug) av 19.03.1856 og revidert 10.05.1883, «Olaf Liljekrans» (Olaf Liliekrans) av 1902 og «Hærmændene på Helgeland (Voiteli v Gel?geland) av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873. Bind 8: Artikler, taler og brev. Bind 1 (med biografi om HI) ble først utgitt i 1909. For bind 5, se 1903, for bind 3, 6 og 7, se 1904, for bind 4, se 1905. «Catilina» (Katilina : drama v trech dejstvijach» av 12.04.1850 utgitt separat (samme oversettere), Moskva, S. Skirmunt. HIS («Oversettelser»), HISB15s778-779, NBI.

«Rosmersholm» av 23.11.1886 utgitt på bulgarsk: «Rozmersholm : drama v 4 dějstvija», overs. av R.A. Prevel (ukjent), Varna, P.N. Ikonomov (Biblioteka «S'urěmenen' teat'r» nr. 1:6). «Lille Eyolf» av 11.12.1894 utgitt på bulgarsk: «Malkijat Ejolf : drama v 3 dějstvija» (Prěvede Iv. Iv. Dragoev), oversatt av Iv. Iv. Dragoev (ukjent), Varna, P.N. Ikonomov' (Biblioteka «Svěmenen teatr», 1:8). Om «Fruen fra havet» av 28.11.1888 utgitt på tsjekkisk, se 1905. HIS, HISB15s778, NBI.

«John Gabriel Borkman» av 15.12.1896 utgitt på latvisk: «Dschons Gabriels Borkmans : skatu luga tschetros zehleenos» (Latwiski tulkoijs K. Jakobsons), latvisk oversettelse av Karlis Jakobsons (1879-1946, latvisk forfatter og oversetter), Riga, «Burtneeka» apgahdiba. HIS, NBI, HISB15s778.

Flg utgitt i USA: «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896: «John Gabriel Borkman» (Translated by William Archer). Om Archer, se 1878. «Lille Eyolf» av 11.12.1894: «Little Eyolf» (Translated by William Archer). «Når vi døde vågner» av 19.12.1899: «When We Dead Awaken : a dramatic epilogue in three acts» (Translated by William Archer), alle i New York, Fox Duffield (The green tree library). «Peer Gynt» av 14.11.1867: «The Richard Mansfield acting version of Peer Gynt (Translation by William and Charles Archer), Chicago, Reilly & Britton. Om Mansfield, se 30.10.1889, om Charles Archer, se 27.12.1881. Stykket ble oppført på Grand Opera House i Chicago i oktober 1906. HIS, NBI.

Flg utgitt på engelsk: «Fruen fra havet» av 28.11.1888: «The lady from the sea : a play in five acts» (edited, with an introduction by William Archer ; translated by F. E. Archer), redigert, med en introduksjon av William Archer (se 1878), oversatt av Frances E. Archer (se 09.01.1888), London, Walter Scott. «Rosmersholm» av 23.11.1886: «Rosmersholm : a drama in four acts» (edited, with an introduction by William Archer, translated by Charles Archer), London, Scott. Om Charles Archer, se 27.12.1881. 3. utgave (se 1891 og 1894 for første og andre) av «Brand : a dramatic poem» (Translated into English prose by William Wilson) utgitt, London, Methuen. Om Wilson, se desember 1891. HIS, NBI.

Bredo Morgenstierne (se 07.03.1879) skriver om «Ibsen og Moralen» i For Kirke og Kultur. John Paulsen (se 05.08.1876) utgir «Samliv med Ibsen : nye erindringer og skitser», København, Kristiania, Gyldendal, Nordisk forl. Paulsens bok fantes i HIs private bibliotek/boksamling med dedikasjon fra forfatteren. Kristian Gløersen (se 02.12.1882) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen : minder fra mit samvær med ham i udlandet» i Kringsjaa, Kristiania, bla om samvær med HI i Roma. Georg Brandes (se 25.04.1866) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen» i Det Ny Aarhundrede, København. Nils Vogt (se 09.12.1882) publiserer artikkelen «Paa reise med Henrik Ibsen» i Samtiden (nr 23), Kristiania, om HIs 70-årsfest i København 1898, bla om da han fikk Dannebrogsordenens storkors. Meyer, s. 772 (note 1), HIS, NBI, Ibsen85-86, s. 73.



Nobelprisvinner
Frederic Mistral


Flg artikler/annet publisert: Herman Bang (se sommer 1877) publiserer artiklene «Henrik Ibsen» i Folkets Ven, Sandefjord, og «Erinnerungen an Henrik Ibsen» i Die neue Rundschau (nr 2), Berlin. Sistnevnte var et særnummer (Ibsen-nummer) utgitt (Berlin, Fischer) ved HIs død, hvor også bla flg  publisert: Otto Brahm (se 02.02.1884) med artikkelen «Ibsenforschung», artikkelen «Henrik Ibsen als Beschwerdeführer», fra klageprotokollen til Skandinaviske forening i Roma, George Bernard Shaw (se 25.03.1885) med artikkelen «Ibsen in England», Ludwig Fulda (se 14.04.1886) med diktet «An die Mitschuldigen», artikkelen «Briefe», med brev fra HI til Clemens Petersen (
se 05.03.1859), Michael Birkeland (se vår 1850 Christiania), Julius Hoffory (se 1884) og Amandus Theodor Schibsted (se 27.03.1888), Julius Elias (se 06.04.1887) med artikkelen «Christianiafahrt : Erinnerungen» (i desember iht Koht), og artikkelen «Aus Henrik Ibsens Nachlass : Aufzeichungen zu einer 'Tragödie unserer Zeit' (en Oversettelse av Ibsens 'Optegnelser til nutids-tragedien', notater til Et dukkehjem fra 1878), bla om «Et dukkehjem» av 04.12.1879. Anathon Aall (se 28.09.1905) publiserer artikkelen «Ibsen og Nietzsche» i Samtiden (nr 17), Kristiania, om Friedrich Nietzshce (se 16.12.1890), Georg Brandes (se 25.04.1866), Arthur Schopenhauer (1788-1860, tysk filosof), Søren Kierkegaard (se 1847), Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) og HI. Han publiserer også artikkelen «Ibsen og hans digtning : foredrag» (referert av Helene Lassen, 1858-1931, født Løchen, norsk forfatterinne) i Husmoderen, Kristiania, og utgir «Henrik Ibsen als Dichter und Denker», Halle a.S., Max Niemeyer, i to deler: «Th.1. Zur individuellen Charakteristik Ibsens. Kap.I Allgemeine Grundzüge und Biographisches. - Kap.II Ibsen als Norweger.- Kap.III Persönlicher Entwickelungsgang des Dichters.- Th.2. Kap.I Entstehung und Entwicklung seiner Werke.- Kap.II Stoffliches; Lebens- und Personenverhältnisse in Ibsens Dramen.- Kap.III Ibsens Typen.- Kap.IV Ibsens Psychologie.- Kap.V Ibsens Verhältnis zur Religion.- Kap.VI Ibsens Ethik.- Bibliographie». Fredrik Ording (se 10.03.1892) publiserer artikkelen «Breve fra og til Henrik Ibsen» i Samtiden (nr 17?), Kristiania, omhandler bla «Tusenårsfesten for Norges Samling i 1872», John Landquist (1881-1974, svensk litteraturkritiker og professor i pedagogikk og psykologi) artikkelen «Henrik Ibsen : med 11 bilder» i Ord och Bild, Stockholm, og med essayet «Henrik Ibsen» i «Filosofiska essayer», Stockholm. Lundqvists artikkel i Ord och Bild (hefte 5) fantes (oppskåret) i HIs private bibliotek/boksamling. Nicolas Ségur (1874-1944, eg. Nikolaos Episkopópoulos, fransk forfatter av gresk opprinnelse) artikkelen «Le théatre d'Henrik Ibsen» i La Revue (Ancienne 'Revue des Revues', nr 13), Paris, Selden L. Whitcomb (se mars 1905) artikkelen «Ibsen's work and influence» i American monthly review of reviews, New York, Théodore Lasius (ukjent) utgir doktoravhandlingen «Henrik Ibsen : étude des prémisses psychologiques et religieuses de son oeuvre», Paris, A. Coueslant. Lasius' avhandling fantes i HIs private bibliotek/boksamling med dedikasjon fra forfatteren til Suzannaah Ibsen. Theodor Blanc (se 1884) utgir «Henrik Ibsen og Christiania Theater 1850-1899 : et Bidrag til den ibsenske Digtnings Scenehistorie», Kristiania, Jacob Dybwad, en kronologisk oversikt over HIs stykker på Christiania Theater fra 1850 til 1899, med rollelister og antall forestillinger, Irene Leopold (se 1893) artikkelen «Henrik Ibsen» i Finsk tidskrift (nr 1), Helsingfors, Poul Levin (se 24.01.1896) utgir «Smaa kapitler af dagens historie : bøger og stemninger», København, bla med kapittelet «Henrik Ibsen», Guido Menasci (1867-1925, italiensk operalibrettist) artikkelen «La giovinezza di Enrico Ibsen» i La nuova parola, Roma, Eduard Platzhoff-Lejeune (se Platzhoff 21.11.1901) artikkelen «Ibsen als Denker» i Der Kunstwart, München, Arthur Rothenburg-Mens (1873-?, dansk forfatter og journalist) utgir «Kunst og Dilettantisme paa det nordiske Teater : nogle Bemærkninger om Drama og Skuespilkunst», København, Holger Ferlov, bla med kapittelet «Ibsen og det poetiske drama» om en oppsetning av «Vildanden» i København referert 22.02.1885 med Betty Hennings i rollen som «Hedvig», Friedrich Georg Gottlob Schmidt (1868-1945, tysk-amerikansk språk- og litteraturforsker) publiserer artikkelen «Ibsen's influence on German literature» i Poet Lore (nr 1), Boston, William Archer (se 1878) artikkelen «Ibsen's craftmanship» i Fortnightly review, London, og i Littell's Living Age, Boston. Hans Benzmann (1869-1926, eg. Johannes Heinrich Wilhelm Benzmann, tysk lyriker) publiserer artikkelen «Ibsens Lyrik» i Schleswig-Holsteinische-Zeitschrift, Ricciotto Canudo (1877-1923, italiensk filmteoretiker) artikkelen «La représentation féministe et sociale d'Ibsen» i La Grande revue, Paris, Arthur Clotton-Brock (1868-1924, engelsk essayist, kritiker og journalist) artikkelen «Genius of Ibsen» i Littell's Living Age, Boston, Michael Georg Conrad (se 03.03.1880) artikkelen «Ibsen im lichte Münchens» i Masken : Wochenschrift des Düsseldorfer Schauspielhauses, Düsseldorf. Det samme tidsskrift (nr 6) publiserer artikkelen «Ausruf zur Gründung einer Ibsen-Vereinigung», om opprettelsen av en Ibsen-forening i Düsseldorf, inneholder foreningens statutter. Grace Isabel Colbron (1869-1948, amerikansk forfatter og oversetter) publiserer artikkelen «Ibsen and the stage system» i Critic (Vol. 49), New York, Richard Dehmel (se 20.03.1898) diktet «Um Ibsens Schatten : Nachruf» i Die neue Rundschau, Berlin, Henri Davignon (1879-1964, belgisk-fransk forfatter og politiker) artikkelen «Ibsen, poète et auteur dramatique» i La Revue général, Brüssel, Edward Dowden (1843-1913, irsk kritiker og poet) artikkelen «Henrik Ibsen» i Contemporary Review, London, Jane L. Findlater (muligens Jane Helen Findlater, 1866-1946, skotsk forfatterinne) artikkelen «Ibsen the reformer» i The National Review, London, Paul Flat (ukjent) artikkelen «Henrik Ibsen» i Revue Bleu, Paris, W.O. France (ukjent) artikkelen «Ibsen's letters» i Nation (Vol. 82), New York, K. Gumpertz (ukjent) artikkelen «Ibsens Verebungstheorie» i Deutsche Medizinische Presse, Berlin, Willi Handl (1872-1920, eg. Sigmund Handel, østerriksk forfatter og teaterkritiker) artikkelen «Ibsens dramatische Sendung» i Die Schaubühne (Vol. 2), Berlin, Emil Hasselblatt (se 20.03.1898) artikkelen «Ibsenveckan på Nationalteatern i Kristiania» i Finsk tidskrift (nr 2), Helsingfors, Maximilian Harden (se 1889) artikkelen «Ibsen» i Die Zukunft, Berlin, Helene Herrmann (1877-1944, født Schlesinger, tysk filolog og lærerinne) artikkelen «Ibsens Alterskunst» i Zeitschrift für Aesthetik und allgemeine Kunstwissenschaft, Stuttgart, Jan Marius Hoogvliet (1860-1924, nederlandsk lingvist) artikkelen «Henrik Ibsen : een litteraire schets : 1-3» i De Nederlandsche spectator (nr 25+27), Gravenhage, Nederland, William Dean Howells (1837-1920, amerikansk forfatter, litteraturkritiker og dramatiker) artikkelen «Ibsen seen in his letters» i Harpers's New Monthly Magazine, New York, artikkelen «Henrik Ibsen» av samme forfatter i North American Review, New York, Nils Johnsen (ukjent) artikkelen «Henrik Ibsen» i Norsk Familie-Journal, Kristiania, Pierre G. La Chesnais (se 1894) artikkelen «Henrik Ibsen» i Mercure de France, Paris, T. Larsen (ukjent) artikkelen «Sketch of Ibsen» i Canadian Magazine, Toronto, C. Thomas (ukjent) også med artikkel med tittel «Sketch of Ibsen» i Nation, New York, Johannes Mayrhofer (ukjent) artiklene «Henrik Ibsen, der Prophet des Realismus» og «Henrik Ibsen in seinen Briefen» i Historisch politische Blätter für das katholische Deutschland, München, Niels Møller (se 27.12.1890) artikkelen «Mindeudgaven af Henrik Ibsens Værker» i Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, Stockholm, Herbert Rötteken (ukjent) artikkelen «Ibsen in sein letzten Periode» i Beilage z. Allgemeinen Zeitung, München, Valborg Platou (se 10.01.1885) utgir «Lidt om Bergensk Scenekunst», Bergen, Grieg, bla med kapittelet «Henrik Ibsen og Bergens teater : et tilbageblik efter delvis utrykte kilder», Arthur Symons (se april 1889) artikkelen «Henrik Ibsen» i Quarterly review, London, James Joseph Walsh (1865-1942, amerikansk lege og forfatter) artikkelen «Medical aspects of Ibsen» i Independent, New York, Max Beerbohm (se 1898) artikkelen «Ibsen» i Saturday review, London, William Archer (se 1878) artikkelen «Henrik Ibsen : an appreciation» i Critic, New York, Georg Brandes (se 25.04.1866) artikkelen «Ibsen und Nietzsche» i Die Zukunft, Berlin, og artikkelen «Henrik Ibsen» i Det Ny Aarhundrede (nr 2), København, Edmund Gosse (se 16.02.1873) artikkelen «Estimate of Ibsen» i Atlantic Monthly, Boston, Pieter de Mey (ukjent) utgir «Naar 't land der middernachtzon : reiseindrukken uit Zweden rn Noorwegen», Rousserlare, bla med kapittelet «Een gesprek med Ibsen», signaturen «A.A.» artikkelen «Henrik Ibsen og dansk Skuespilkunst» i Ekstrabladet, København, Eino Leino (se 03.02.1899) publiserer diktet «Henrik Ibsen : 20/3 1828-20/3 1898» i Runokirja, Helsingfors, Jean Bayet (1882-1969, fransk professor i latinsk språk og litteratur) artikkelen «Henrik Ibsen» i La Nouvelle revue, Paris, Wilhelm Feldman (1868-1919, polsk dramatiker, forfatter, journalist, kritiker og litteraturhistoriker) utgir «Henryk Ibsen», Warszawa, Torsten Fogelqvist (1880-1941, svensk forfatter, publisist og salmeforfatter) utgir «Henrik Ibsen i hans förhållande till samhälle och samhällsproblem : några sociala synpunkter», Stockholm (Studentföreningen Verdandis småskrifter, nr 140), inneholdende: «1. Ibsen och den norska samtiden. 2. Personlighet och samhälle. 3. De sociala dramerna», Wilhelm Hans (ukjent) utgir «Schicksal und Wille : Ein Versuch über Henrik Ibsens Weltanschauung», München, C.H. Beck'sche Verlagsbuchhandlung, Ella Kretschmer (ukjent) utgir (1905 på omslaget) «Ibsens Frauengestalten», Stuttgart, Strecker & Schröder, inneholdende: «Die Frauengestalten aus Ibsens erster Dichterperiode 1849-1859 ; Die Frauengestalten aus Ibsens zweiter Dichterperiode 1859-1877 ; Die Frauengestalten aus Ibsens klassischer Dichterperiode 1877-1892 ; Zusammenfassende Kritik», Jacob Bartus Meerkerk (se 1900) utgir «Om het derde rijk : Eene studie over Henrik J. Ibsen», Rotterdam, Georgij Valentinovič Plechanov (1856-1918, også skrevet Plekhanov, russisk filosof og politiker) utgir «Genrik Ibsen», St. Petersburg, det humoristiske diktet «Ibsentolkeren : mel.: 'Fattige Barns Beklædning'» publisert i Korsaren (nr 10), Kristiania, diktet «'Korsaren' til Ibsen» av signaturen «T.B.» publisert i samme tidsskrift (nr 22), Herman Nielsen (ukjent) publiserer diktet «Henrik Ibsen» i Hver 8. Dag, København, Israël Querido (1872-1932, nederlandsk forfatter) publiserer biografien «Henrik Ibsen 20 Maart 1828 - 23 Mei 1906» i Op de hoogte, Amsterdam, Martine Rémusat (se 1895) utgir «Lettres de Henrik Ibsen a ses amis», Paris, Perrin, Otto Benzon (se 21.04.1884) publiserer artikkelen/diktet  «Henrik Ibsen» i Det Ny Aarhundrede (nr 9), København, Theodora Mau (1847-1922, dansk forfatterinne og lærer) artikkelen «Kvindeskikkelser i Henrik Ibsens digtning» i Dansk folketidende, København, Renato Cirilli (ukjent) utgir «Enrico Ibsen e la Norvegia contemporanea», Roma, signaturen «Junius» artikkelen «Ibsen» i Budapesti Hirlap, Budapest, József Diner-Dénes (se 1896) artikkelen «Ibsen Henrik» i Munkaa Szemléje (nr 10), Budapest, og Péter Türr (ukjent) artikkelen «Ibsen individualizmusa» i samme tidsskrift (nr 11), Erzsébet Neményi (ukjent) artikkelen «Ibsen» i Budapesti Napló, Endre Ady (1877-1919, ungarsk poet) artikkelen «Ibsen és Mistral» i Budapesti Napló, Budapest, om HI og Frédéric Mistral (1830-1914, fransk poet og ordbokforfatter, Nobelprisen i litteratur i 1904), Oszkár Beregi (se 10.07.1900) artikkelen «Ibsen nálunk (Ibsen hos oss) i Magyar Szó, Budapest, artikkelen «Ibsen Henrik» i Új Idők, Ungarn, A.V. Krukovskij (ukjent) utgir «Charakter tvorčestva Ibsena», Vil'na : Gaz. 'Svobod. sl.', Anton Kaaran (ukjent) publiserer artikkelen «Dostojewskij og Ibsen» i Dagbladet, Kristiania, om Fjodor Dostojevskij, se 1870, Willem G. van Nouhuys (se 1894) utgir «Van over de grenzen : studiën en critieken», Baarn, Hollandia-Drukkerij, bla med kapittelet «Een engelschman over Ibsen : G. Bernard Shaw: The quintessence of Ibsenism : London, Walter Scott» (om Shaw, se 25.03.1885), Jacinto Benavente (1866-1954, spansk forfatter og dramatiker, Nobelprisen i litteratur i 1922) og Alberto Ghiraldo (1875-1946, argentinsk journalist, forfatter, publisist, politiker og advokat) publiserer hver sin artikkel med tittel «Impresiones sobre Ibsen» i Los Nuevos saminos (nr 2), Buenos Aires, Oscar Lob (ukjent) artikkelen «Ibsen as a world force from many view-points» i American monthly review of reviews, New York, Emil Reich (se 1891) utgir «Henrik Ibsens Dramen : zwanzig Vorlesungen gehalten an der Universität Wien», Dresden, Pierson (5. Verm. Aufl, se også 1900), Christen Collin (se 29.04.1894) publiserer artiklene «Henrik Ibsens dramatiske bygningsstil» i Tilskueren, København, og «Henrik Ibsens fremtidsdrøm» i Samtiden (nr 7+27), bla om «Peer Gynt» av 14.11.1867, «Brand» av 16.03.1866, «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 og «Catilina» av 12.04.1850 og revidert mars 1875, Alfred Kerr (se 09.01.1887) artikkelen «Ibsenről» i Jövendö, Budapest, Aladár Schöpflin (se 1891) skriver om HI i Vasárnapi Újság, Budapest, Max Paul Eugen Bekker (1882-1937, tysk dirigent, intendant og musikkritiker) publiserer artikkelen «Die Musik in Henrik Ibsens Dichtung» i Neue Musikzeitung, Stuttgart, E.D. Zurakovskij (ukjent) utgir «Tragikomedija sovremennoj zizni», Moskva, Tip. P.K. Prjanisnikova, om Anton Tsjekhov (se 1897), HI, Stanislaw Przybyszewski (se 1903) og Leonid Nikolayevich Andreyev (se 1895), James Huneker (se 21.02.1902) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen» i Scribner's Magazine, New York, Hans Thure Snith Eitrem (1871-1937, norsk filolog og skolebokforfatter) artikkelen «Mystifikationer i Peer Gynt» i Samtiden (nr 20), Kristiania, bla om diktet «Ballonbrev til en svensk dame» av 08.01.1871, Mathilde Prager (se mai 1894) utgir (under psevdonymet Erich Holm) «Henrik Ibsens politisches Vermächtnis : Studien zu den vier letzten Dramen des Dichters», Wien, Wiener Verlag, om «Bygmester Solness» av 12.12.1892, «Lille Eyolf» av 11.12.1894, «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896 og «Når vi døde vågner» av 19.12.1899 (artiklene ble først offentliggjort i Die Nation, Berlin, nr 34 i 1896, nr 25 i 1897 og nr 3 i 1902), Hermann Berthold Georg Speck (ukjent leveår, tysk forfatter) utgir «Katilina im Drama der Weltlitteratur», Leipzig, Hesse & Becker, bla om «Catilina» av 12.04.1850 og revidert mars 1875, Lou Andreas-Salomé (se 16.12.1890) utgir «Henrik Ibsens Frauen-Gestalten : nach seinen sechs Familiendramen Ein Puppenheim ; Gespenster ; Die Wildente ; Rosmersholm ; Die Frau vom Meere ; Hedda Gabler» (2. Aufl.), Jena, Eugen Diederichs, om «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Gengangere» av 13.12.1881, «Vildanden» av 11.11.1884, «Rosmersholm» av 23.11.1886, «Fruen fra havet» av 28.11.1888 og «Hedda Gabler» av 16.12.1890, Just Bing (se 26.03.1893) publiserer artikkelen «En Ibsen-studie : 'Fruen fra havet'» i Tilskueren, København, bla om «Fruen fra havet» av 28.11.1888, Robert Petsch (se 1902) artikkelen «Sigurd in Ibsens Nordischer Heerfahrt» i Zeitschrift für vergleichende Litteraturgescichte, Berlin, om «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873, Wilhelm Schmidt (1839-1912, tysk forfatter?) utgir «Der Kampf um die sittliche Welt», Gütersloh, C. Bertelsmann Verlag, bla med kapittelet «Henrik Ibsens Kaiser und Galiläer», om «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873, Per Aasmundstad (se 1903) utgir «Per Gynt : for 'Gudbrandsdalens blad'», Vaalebro (Ringebu), om den virkelige Peer Gynt (Peder Olsen Hågå, se 03.08.1862), Arthur Bonus (1864-1941, tysk prest og forfatter) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen und die Isländergeschichte» i Preussische Jahrbücher, Berlin, om «Fru Inger til Østråt» av 31.05.-23.08.1857 og revidert 17.12.1874, «Gildet på Solhaug» av 19.03.1856 og revidert 10.05.1883, «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873 og «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 og revidert 10.11.1870, Alfred Sinding-Larsen (se 1873) utgir «Efter naadigst Befaling», Kristiania, Cammermeyer, bla med kapittelet «Ibsen og 'Kongsemnerne'» (hentet fra Morgenbladet, Kristiania, nr 47, 1900), Jane Dransfield Stone (1875-1957, skrev under navnet Jane Dransfield, amerikansk dramatiker og poet) publiserer artikkelen «An interpretation of Ibsen's Brand» i Poet Lore, Boston, Gustave Larroumet (se 1894) utgir «Études de critique dramatique : feuilletons du 'Temps' (1898-1902), Paris, bla med avsnittet «Ibsen», bla med anmeldelsene av «Peer Gynt» refererert 23.12.1901 og «Rosmersholm» referert 03.11.1902, Jan August Kisielewski (1876-1918, polsk dramatiker, essayist, teaterkritiker) utgir «Panmusaion», Warszawa, bla med kapittelet «Widma : Henryka Ibsena» (Henrik Ibsens Gjengangere), om «Gengangere» av 13.12.1881, Hans Nikolaj Hansen (se 1884) utgir «Terje Vigen og Terje Vigen-Bautaens Historie», Grimstad Adressetidendes Bogtr., Erik Hedén (se 28.03.1903) utgir «Henrik Ibsens senare diktning : Från 'Et Dukkehjem' till 'Når vi døde vågner'», Stockholm, inneholdende: «I. Et Dukkehjems föregående. II. Tesen sättes. Et Dukkehjem. III. Programmet försvaras och utvidgas. Gengangere. En Folkefiende. IV. Tviflets eldprof. Vildanden. V. Nytt uppdrag. Rosmersholm. VI. Kampen mot det förflutna. Fruen fra Havet. Hedda Gabler. VII. Spänningen skärpes och löses. Bygmester Solness. Lille Eyolf. VIII. Afmattning och tilbakablick. John Gabriel Borkman. Når vi døde vågner. IX. Slutuppgörelse.», om «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Gengangere» av 13.12.1881, «En folkefiende» av 28.11.1882, «Vildanden» av 11.11.1884, «Rosmersholm» av 23.11.1886, «Fruen fra havet» av 28.11.1888, «Hedda Gabler» av 16.12.1890, «Bygmester Solness» av 12.12.1892, «Lille Eyolf» av 11.12.1894, «John Gabriel Borkman» av 15.12.1896, «Når vi døde vågner» av 19.12.1899, Olaf A. Holm (se 1874) publiserer artikkelen «Ibsens verdensanskuelse» i For kirke og Kultur, Kristiania, bla om «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873, Jakob Klinkby (ukjent) utgir «Bisp Nikolas : en politisk Betragtning», København, Det Schønbergske forlag, bla om «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 og revidert 10.11.1870 og betraktninger over dansk politikk, Jacques de Coussange (1869-1944, fransk forfatter og oversetter) publiserer artikkelen «Le Mouvement littéraire en Scandinavie» i La Revue, Paris, bla om Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania), Georg Brandes (se 25.04.1866) og HI, også om «Rosmersholm» av 23.11.1886, «Lille Eyolf» av 11.12.1894 og «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 og revidert 10.11.1870, oppføring av «Fruen fra havet» Praha referert 19.12.1905 anmeldt av signaturen «Nemo» i Zlatá Praha (nr 12), oppføring av «Rosmersholm» Kristiania referert 15.11.1905 anmeldt av Gina Krog (se 12.01.1880) i Nylænde (nr 1), Kristiania, Friedrich Löhr (ukjent) publiserer artikkelen «Ibsen's Catilina» i Deutsche Worte, Wien, om «Catilina» av 12.04.1850 og revidert mars 1875. NBI, Koht (bind II), s. 311, Ibsen57-59, s. 113, Ibsen85-86, s. 57+83.


 

Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Holger Drachmann (se mai 1873): «Hr. Oluf han rider». København, Kristiania,  Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret. Edvard Hemmer Egeberg (1855-1938, dansk forfatter): «Smaa Oplevelser». København, Kristiania. Boken i biblioteket er oppskåret. Karl Larsen (se 13.10.1889): «En moderne Hverdagshistorie». København, Kristiania, Gyldendal. Valdemar Rørdam (se 31.05.1901): «Den gamle Kaptajn». Fortelling. Bind 2. København, Kristiania, Gyldendal. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra 5 første sider. «Samtiden». Nr. 4. Heftet er delvis oppskåret. Ludvig Mylius-Erichsen (se 1898) og Harald Moltke (1871-1960, dansk greve, maler og forfatter): «Grønland». Ill. Skildring af Den danske litterære Grænlands-Ekspedition 1902-1904. 33 hefter. (Hefte 14-20 mangler). København, Kristiania. Hefte 1, 2, 23, 25, 26 oppskåret, resten uoppskåret. Johan Nordahl-Olsen (1876-1939, norsk forfatter og journalist): «Monsør Ludvig.» En hoben pakketeller ifra den berømmelige handels-stad Bergen udi det 17de seculo. København, Kristiania, Gyldendal, Nordisk Forlag. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første 14 sider. Erich Holm (se Mathilde Prager mai 1894): «Henrik Ibsens politisches Vermächtnis». Wien, Leipzig. Boken i biblioteket er oppskåret. «The Rationallist Press Association». Seventh annual report. London. Skrevet på forsiden (formodentlig av den som har sendt heftet): See p. 2». Heftet i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Percey Bysshe Shelley (1792-1822, engelsk dikter): «The necessity of atheism». A reprint of the original edition produced in 1811. London, Watts & Co. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Ibsen85-86, s. 17-18+25+32+58+71+81+85+87.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 14.08.2017)

#Ibsen

Ibsen-kalender - 1905 (del 4) - Kristiania

1905 - del 4

01.11 (on) Se 26.10.1905 for oppføring av «Fruen fra havet» Hamburg.
02.11 (to) «En folkefiende» (An Enemy of the People) av 13.01.1883 oppført på His Majesty's Theatre, London. Iht IbsDavis også oppført 30.11.1905, og 18.-20.01.1906. Herbert Beerbohm Tree (se 03.03.1884) spilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann», Rosina Filippi (1866-1930, gift Dowson, engelsk skuespillerinne og forfatter) og Florence Farr (se 23.02.1891) som «Fru Stockmann». Regi ved Cecil King (ukjent leveår, irsk skuespiller og regissør). Musikk ved Niels Wilhelm Gade (se 27.02.1889), Edvard Grieg (se 24.12.1865), Johan S. Svendsen (se 27.02.1889), Emil Hartmann (1836-1898, dansk komponist), Edward Elgar (1857-1934, engelsk komponist). Musical director: Adolf Schmid (ukjent), General Manager: Henry Dana (1855-1921, engelsk skuespiller og teaterdirektør). Om personer til stede, se 03.11.1905. Ibsen.nb.no, NBI, IbsDavis, s. 320 (note 2)+321, og i «Appendix A», s. 405, IBS.



Edward Elgar

03.11 (fr) «Lille Eyolf» (Maly Eyolf) av 12.01.1895 oppført (på polsk) av Teatr Miejski i Lviv, Ukraina. Første av 2 forest., den andre 08.11.1905. Karol Adwentowicz (se 06.05.1901) spilte i rollen som «Alfred Allmers», Felicja Stachowicz (se 18.04.1888) som «Rita Allmers», Seweryna Sumper (ukjent) som «Eyolf», Konstancja Bednarzewska (se 12.12.1903) som «Asta Allmers», Jan Janusz (1883-1935, polsk skuespiller og regissør) som «Ingeniør Borghejm», Anna Bertha Gostyńska (1847-1918, polsk skuespillerinne og regissør) som «Rottejomfruen». Regi ved Jan Nowacki (se 19.12.1903), oversettelse ved Mieczyslaw Sachorowski (se 05.04.1898). Oppføring av «En folkefiende» London referert 02.11.1905 anmeldt i Aftenposten, og av Edward Algernon Baughan (1865-1938, engelsk kritiker og forfatter) i Daily News (med tittel «An Enemy of the People/A Drama of Individualism»), og en rapport i samme avis skriver at bla Winston Leonard Spencer Churchill (1874-1965, engelsk politiker, offiser og forfatter, Nobelprisen i litteratur 1953), MP (Member of Parliament), Thomas Power O'Connor (1848-1929, irsk journalist og politiker), John Elliot Burns (1858-1943, britisk fagforeningsmann, antirasist, liberaler, sosialist og politiker) og James Keir Hardie (1856-1915, skotsk politiker) var til stede under forest. Se 17.10.1905 for oppføring av «Vildanden» London. Egan, s. 435+438, Ibsen.nb.no, NBI, IBS, Rem, s. 312.



En ung Winston Churchill

04.11 (lø) Se 13.02.1894 for oppføring av «Gengangere» Napoli.
06.11 (ma) Se 12.09.1905 for oppføring av «Samfundets støtter» Leipzig.
07.11 (ti) «Gengangere» (Gespenster) av 20.05.1882 oppført i Schauspielhaus Düsseldorf. Første av 56 forest. (hvorav syv ganger sesongen 1905-1906), også oppført som turné 24.11.1905 på Stadsschouwburg, Amsterdam. Louise Dumont (se 02.11.1891) spilte i rollen som «Helene Alving». Regi ved Gustav Lindemann (se 08.04.1901), som også spilte «Osvald Alving», scenografi ved Fritz Rumpf (se 29.10.1905), oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). «En folkefiende» av 13.01.1883 oppført av Dore Laviks norske Skuespillerselskab som turné i Danmark med premiere på Kjøge Teater, Køge, informasjon om øvrige spillesteder ikke fremskaffet. Dore Lavik (se 18.09.1895) spilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann». Oppføringen omtalt i Østsjællands Avis. Se 26.10.1905 for oppføring av «Fruen fra havet» Hamburg. Ibsen.nb.no, IBS.
08.11 (on) «Vildanden» (Die Wildente) av 09.01.1885 oppført på Lessing-Theater, Berlin. Også (iht IBS) oppført 30.04.1906. Oppført som turné 23.05.1906 (og senere datoer) på Teater an der Wien, Wien. Albert Patry (se 04.05.1899) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Oscar Sauer (se 07.01.1897) som «Gregers Werle», Karl Forest (1874-1944, østerriksk skuespiller) som «Gamle Ekdal», Albert Bassermann (se 11.05.1901) som «Hjalmar Ekdal», Else Lehmann (se 29.01.1897) som «Gina Ekdal», Ida Orloff (1889-1945, eg. Ida Margaretha Siegler von Eberswald, russisk-østerriksk skuespillerinne og oversetter) som «Hedvig». Regi ved Emil Lessing (se 07.01.1897). Georg Brandes (se 25.04.1866) utgir «Levned. Barndom og første Ungdom», København, Kristiania, Gyldendal. Også om HI. Se 07.10.1903 for oppføring av «Hedda Gabler» Firenze, og 03.11.1905 for oppføring av «Lille Eyolf» Lviv. Ibsen.nb.no, I&B, s. 356.
09.11 (to) Oppføring av «En folkefiende» Danmark referert 07.11.1905 omtalt i Østsjællands Avis. Se 08.05.1905 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Napoli. Ibsen.nb.no, IBS.
10.11 (fr) Oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Milano referert 08.05.1905 omtalt i Il mattino. Se 22.10.1905 for oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Praha, og 26.10.1905 for oppføring av «Fruen fra havet» Hamburg. GiuDamD, s. 288 (note 38).
11.11 (lø) Oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Milano referert 08.05.1905 omtalt i Il mattino og Pungolo. Oppføring av «Hedda Gabler» som turné referert 07.10.1903 omtalt i L'arte Drammatica. GiuDamD, s. 288 (note 38), Ibsen.nb.no.
12.11 (sø) Se 13.02.1894 for oppføring av «Gengangere» Napoli.
14.11 (ti - ?) «Når vi døde vågner» (Koga nij, martvite, se probudim) av 26.01.1900 oppført på Svoboden teatar (Det Frie Teatret) i Sofia, Bulgaria. Ikke verifisert dato. Atanas Kirtschev (se 01.04.1905) spilte i rollen som «Arnold Rubek», Teodorina Stojtscheva (Stoycheva, ukjent) som «Maja Rubek», Nedeltscho Schtarbanov (ukjent) som «Godseier Ulfheim», Adriana Budevska-Gantscheva (se Budevska 23.01.1905) som «Irene». Oppføring av «Gengangere» som turné referert 13.02.1894 omtalt i Il mattino (nr 13). Se 21.10.1905 for oppføring av «Rosmersholm» Braunschweig. Ibsen.nb.no, IBS.
15.11 (on) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført på Nationaltheatret, Kristiania. Første av 19 forest., de andre på ukjent dato (men på repertoaret til 1909). Halfdan Christensen (se 19.02.1897) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Johanne Dybwad (se 12.02.1889) som «Rebekka West». Regi ved Olaf Mørch Hansson (se 26.02.1877), scenografi ved Jens Wang (se 1889). Musikk av Christoph Willibald Ritter von Gluck (1714-1787, tysk komponist), Jules Massenet (se 11.09.1887), Sigurd Lie (1871-1904, norsk komponist og dirigent), Bach-Gounod (sannsynligvis Ave Maria), om Johan Sebastian Bach, se 05.10.1901, om Charles Gounod, se 20.04.1891. Ibsen.nb.no, IBS.
Medio november. Røde Kors-søster Laura Bjølstad (1869-1957) tar over som pleierske for HI etter Anna Holthe (se mars 1903). Bjølstad stelte for HI inntil seks dager før han døde. Hun bodde aldri selv i huset. Edvardsen, s. 335.
16.11 (to) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Thalia-Theater, Hamburg. Også spilt 21., 25.11., 04.12.1905 og 05.01.1906. Tom Farecht (1865-1944, tysk skuespiller) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Käthe Franck-Witt (1872-1916, født Witt, tysk skuespillerinne) som «Nora». Regi ved Paul Flashar (se 04.02.1897), oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). Ibsen.nb.no, IBS.
17.11 (fr) Oppføring av «Rosmersholm» Kristiania referert 15.11.1905 anmeldt av Kristofer Randers (se 22.02.1880) i Aftenposten (nr 647). NBI.
18.11 (lø) Oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Milano referert 08.05.1905 omtalt i L'arte drammatica. GiuDamD, s. 288 (note 38).
20.11 (ma) Se 26.10.1905 for oppføring av «Fruen fra havet» Hamburg.
21.11 (ti) Se 16.11.1905 for oppføring av «Et dukkehjem» Hamburg, og 21.10.1905 for oppføring av «Rosmersholm» Braunschweig.
23.11 (to) Se 23.11.1904 om HIs sykdom.
24.11 (fr) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Landschaftliches Theater in Linz, Østerrike. Otto Frieberg (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Beate Seldorf (ukjent) som «Nora». Regi ved Paul Hoppé (ukjent), oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). Oppføringen omtalt i Linzer Tages-Post og Linzer Volksblatt samme dag. Se 07.11.1905 for oppføring av «Gengangere» Amsterdam. IBS.
27.11 (ma) Se 03.05.1899 for oppføring av «Gengangere» Napoli.
28.11 (ti) «Kjærlighedens Komedie» (Love's Comedy) av 24.11.1873 oppført av The New Stage Club i Cripplegate Institute i London. Første oppføring av stykket i England. Louise Salom (ukjent) spilte i rollen som «Fru Halm», Gwendolen Daphne Bishop (ukjent) som «Svanhild», Carrie Keith (ukjent) som «Anna», Frank William Thomas Charles Lascelles (1875-1934, engelsk skuespiller og parademester) som «Falk». Musikk av E.Y. Tanner (ukjent), Gwendolen Bishop (se over) og H. Hughes (muligens Herbert Hughes, 1882-1937, irsk-engelsk musiker, komponist og musikkritiker), oversettelse ved Charles Harold Herford (se 22.06.1889). «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført på Schauspielhaus Düsseldorf. Første av 56 forest. (bla 8 ganger sesongen 1905-1906). Otto Stoeckel (se 29.10.1905) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Louise Dumont (se 02.11.1891) som «Rebekka West». Regi ved Gustav Lindemann (se 08.04.1901). «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført på Bonner Stadttheater, Bonn. Ernst Legal (se 03.06.1905) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Nina Sandow (se 16.05.1896) gjestespilte som «Hedda Tesman». Oppføringen omtalt i Bonner Zeitung. Oppføring av «Gengangere» Napoli referert til 03.05.1899 omtalt i Il mattino. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
29.11 (on) Oppføring av «Gengangere» som turné i Italia referert 03.05.1899 omtalt i Il mattino. Ibsen.nb.no.
30.11 (to) «Peer Gynt» av 24.02.1876 oppført av Münchener Dramatische Gesellschaft på Prinz-Regenten-Theater, München. Paul Wiecke (se 09.05.1902) fra Dresdner Hofbühne gjestespilte i rollen som «Peer Gynt», Marie Conrad-Ramlo (se Ramlo 03.03.1880) som «Mor Åse», Lina Lossen (1878-1959, tysk skuespillerinne) som «Solveig». Regi ved Friedrich Basil (se 28.03.1899), musikk av Edvard Grieg (se 24.12.1865) fremført av Högg-Orchester dirigert av Bernhard Stavenhagen (1862-1914, tysk pianist, komponist og dirigent), oversettelse ved Christian Morgenstern (se 1897). «Bygmester Solness» (Solnes épitőmester) av 19.01.1893 oppført på Thália Társaság i Budapest, Ungarn. Ferenc Dobi (1880-1916 ungarsk skuespiller) spilte i rollen som «Halvard Solness», Gizella Déry (1878-1944?, ungarsk skuespillerinne) som «Aline Solness», Rózsi Forgács (1889-1944, ungarsk skuespillerinne og regissør) som «Hilde Wangel». Regi ved Sandór Hevesi (se Hoffmann 26.04.1891), oversettelse ved Margit B. Somlóné (ukjent). Oppføringen anmeldt av signaturen «Ha» i Hét (på ukjent dato i 1905), Budapest. Oppføring av «Hedda Gabler» Bonn referert 28.11.1905 omtalt i Bonneer Zeitung. Se 02.11.1905 for oppføring «En folkefiende» London. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
Ultimo november. 3. opplag av diktet «Terje Vigen» av 23.02.1862 med illustrasjoner (se også begynnelsen desember 1892 og 1898) av Christian Krohg (se 04.03.1887) utgitt, København, Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forl. HIS (Innledning til Digte, «Utgivelse»), HISB15s777 (som anfører at det er 2. opplag), NBI.
01.12 (fr) Oppføring av «Peer Gynt» München 30.11.1905 anmeldt i Aftenposten. Oppføring av «Rosmersholm» Milano referert 11.12.1905 omtalt i l'Arte Drammatica (nr 16). Ibsen.nb.no, NBI.
02.12 (lø) Evening Sun, New York, publiserer artikkelen «Ibsen's 'letters'». NBI.
04.12 (ma) Se 16.11.1905 for oppføring av «Et dukkehjem» Hamburg, og 11.12.1905 for oppføring «Rosmersholm» Trieste.
05.12 (ti) Oppføring av «Rosmersholm» Trieste referert 11.12.1905 omtalt/anmeldt av Enea Silvio Benco (1874-1949, italiensk forfatter, journalist og litteraturkritiker) og anonymt (i to forskjellige artikler) i Il Piccolo, Trieste, hhv under titlene «Per Enrico Ibsen morente al Teatro Verdi» (For Henrik Ibsen døende ved Teatro Verdi) og «Rosmersholm». «Den døende» Ibsen henspeilte på en tale holdt av Benco før forestillingen, på nyheter om dikterens sviktende helse. Se 23.09.1905 for oppføring av «En folkefiende» Weimar. NBI, GiuDamD, s. 288+289 (note 40).
07.12 (to) Se 12.09.1905 for oppføring «Samfundets støtter» Leipzig.
08.12 (fr) Se 21.10.1905 for oppføring av «Rosmersholm» Braunschweig.
09.12 (lø) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført på Teatr Miejski, Krakow, Polen. Også oppført 12., 14. og 20.12.1905, og 23.05.1906 (samt to ganger etter HIs død). Wlodzimierz Kosínski (se 06.12.1904) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Stanislawa Wysocka (se 08.03.1902) som «Rebekka West». Regi ved Ludwik Solski (se 30.09.1899) og Teofil Trzciński (1878-1952, polsk regissør og teaterdirektør), oversettelse ved Waleria Marrené-Morzkowska (se Marrené 1898). Eleonora Duses (se 09.02.1891) oppføring (og oversettelse av skuespillet) referert 11.12.1905 omtalt i L?arte drammatica. Ibsen.nb.no, GiuDamD, s. 290 (note 47)+291 (note 50), IBS.
11.12 (ma) «Gengangere» (Prisrazi) av 20.05.1882 oppført på Naroden teatar, Sofia, Bulgaria. Slatina Nedeva (se 16.10.1904) spilte i rollen som «Helene Alving», Stefan Dimitrov (ukjent) som «Osvald Alving». Regi ved Vassil Kirkov (se 13.03.1901), oversettelse ved Atanas Jaranov (se 1902) og Stefan M. Kotljarevski (se 1902). «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført av Compagnia Eleonora Duse på Teatro Lirico, Milano. Italia. Også oppført som turné 20.01.1906 på Grand Théâtre, Amsterdam, 07.02.1906 på Nationaltheatret, Kristiania, 08.03.1906 på Königliches Schauspielhaus, Dresden. Iht NBI og GiuDamD, s. 288, også oppført i Trieste 04.12.1905, og på Teatro Carigano i Torino (på ukjent dato i 1905, se også 23.12.1905). Ciro Galvani (1867-1956, eg. Giovanni Galvani, italiensk skuespiller) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Eleonora Duse (se 09.02.1891) som «Rebekka West». Scenografi ved Edward Craig (se 15.04.1903). Oppføringen omtalt i La Perseveranza. Det har blitt foreslått at Duse satte opp stykket så tidlig som i 1900. Ibsen.nb.no, GiuDamD, s. 288 (note 39), NBI, IBS.
12.12 (ti) Oppføring av «Rosmersholm» Milano referert 11.12.1905 omtalt i La Perseveranza, og anmeldt av Giovanni Pozza (se 09.02.1891) i Corriere della sera, Milano. Se 09.12.1905 for oppføring av «Rosmersholm» Krakow. Ibsen.nb.no, NBI.
13.12 (on) Oppføring av «Rosmersholm» Milano referert 11.12.1905 anmeldt av Matilde Serao (se 1885) i Il Giorno, Milano. NBI, GiuDamD, s. 289 (note 42).
14.12 (to) Se 09.12.1905 for oppføring av «Rosmersholm» Krakow.
16.12 (lø) William Morton Payne (se januar 1891) publiserer artikkelen «Letters, reviews» i Dial, Chicago, om HI. NBI.
19.12 (ti) «Fruen fra havet» (Paní z námoří) av 12.02.1889 oppført på Národní divadlo, Praha, Tsjekkia. Første av 6 forest. frem til 07.03.1906. Jan Vávra (se 07.10.1901) spilte i rollen som «Doktor Wangel», Hana Kvapilová (se 08.05.1897) som «Ellida Wangel». Regi og oversettelse ved Jaroslav Kvapil (se 07.10.1901). Ibsen.nb.no, IBS.
20.12 (on) «Peer Gynt» av 24.02.1876 oppført på Den Nationale Scene, Bergen. Kun stykkets første tre handlinger, første av 4 forest., de andre på ukjent dato. Oppføringen spilt til ære for statsminister Christian Michelsen (se 07.06.1905). Basert på oppsetning fra 29.11.1903. David Knudsen (se 29.11.1903) spilte i rollen som «Peer Gynt», Octavia Sperati (se 02.02.1879) som «Mor Åse», Torborg Abelsæth (se 29.11.1903) som «Solveig». Scenografi ved Jens Wang (se 1889), musikk av Edvard Grieg (se 24.12.1865). «Fruen fra havet» (Die Frau vom Meer) av 12.02.1889 oppført på Düsseldorfer Stadttheater. Egon Hedeberg (se 02.12.1898) spilte i rollen som «Doktor Wangel», Sofie Heumann (se 23.03.1904) som «Ellida Wangel». Regi ved Robert Schlismann-Brandt (se 23.03.1904), oversettelse ved Marie von Borch (se januar 1884). Oppføring av «Rosmersholm» Milano referert 11.12.1905 anmeldt av signaturen «Vice» i Il Piccolo Faust, Milano. Se 09.12.1905 for oppføring av «Rosmersholm» Krakow. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
21.12 (to) Se 01.09.1904 for oppføring av «Fruen fra havet» Berlin.
23.12 (lø) Oppføring av «Rosmersholm» Torino referert 11.12.1905 anmeldt av Domenico Lanza (se 20.01.1892) i La Stampa, Torino. NBI.
29.12 (fr) «Hærmændene paa Helgeland» (Nordische Heerfahrt) av 24.11.1858 oppført på Fürstliches Theater in Detmold, Tyskland. Heinrich Jensen (ukjent) spilte i rollen som «Ørnulf», Bruno Weiss (1881-1906, tysk skuespiller) som «Sigurd», C.A. Becker (ukjent) som «Gunnar Herse», Anna Marr (ukjent) som «Hjørdis». Regi ved Albert Berthold (1841-1926, tysk regissør). Ibsen.nb.no, IBS.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 08.08.2017)

#Ibsen

 

 

Ibsen-kalender - 1905 (del 3) - Kristiania

1905 - del 3

Sommer. Se 08.06.1905, 08.07.1905, 20.07.1905 og 03.06.1905 for oppføring av hhv «En folkefiende», «Vildanden», «Rosmersholm» og «Hedda Gabler» i Hannover og Dresden.
Juli. Amelia Kemper von Ende (1856-1932, polsk-amerikansk lærer, forfatter, oversetter og redaktør) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen : the poet, philosopher, dramatist and revolutionist» i Craftsman, Eastwood, New York. John Paulsen (se 05.08.1876) publiserer (tidspunktet er usikkert) artikkelen «Smaating om Ibsen : Ibsen og Goethe : Ibsen og kritiken» i ukjent medium, fra en samtale mellom Paulsen og HI. Kuwaki Genyoku (1874-1946, japansk skolemann og professor) utgir «On Ibsen's Nora», Teiyu Rionri. NBI, Ibsen67, s. 59.
Primo juli. 5. opplag av «Kejser og Galilæer» av 17.10.1873 utgitt (totalt opplag siden 17.10.1873: 9000 eksemplarer), HIS («Utgivelse»), HISB15s777.
01.07 (lø) Se 08.06.1905 for oppføring av «Rosmersholm» Leipzig.
03.07 (ma) «Vildanden» (Dzika kaczka) av 09.01.1885 oppført på Teatr Letni, Warszawa. Også oppført 07.07.1905. Antoni Bednarczyk (1872-1941, polsk skuespiller og regissør) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Józef Śliwicki (se 27.04.1894) som «Gregers Werle», Michal Szobert (se 27.04.1894) som «Gamle Ekdal», Stanislaw Knake-Zawadzki (se 14.12.1892) som «Hjalmar Ekdal», Irena Horwath (se 28.03.1900) som «Gina Ekdal», Tekla Trapszo (se 27.04.1894) som «Hedvig». Ibsen.nb.no, IBS.
04.07 (ti) Ibsens får ny stuepike; Marianne (eg. Maren Anna) Andersdatter Kvistad (1872-1945, norsk «Opvartningsjomfru»). Kvistad ble (etter HIs død) hos Suzannah til hun gikk bort i 1914. Biografiske data supplert (i 2015) av Svein Kvistad, hvis farfar (Sefanias, født 1866) var Mariannes bror. Se 03.06.1905 for oppføring av «Hedda Gabler» Leipzig. Edvardsen, s. 331+335.
07.07 (fr) James Hunekers (se 21.02.1902) «Iconoclasts» (se innledningsvis 1905) anmeldt av Arthur B. Walkley (se 08.06.1889) i Times Literary Supplement, London. Se 03.06.1905 for oppføring av «Et dukkehjem» Warszawa, 03.07.1905 for oppføring av «Vildanden» Warszawa, og 07.10.1903 for oppføring av «Hedda Gabler» London. NBI.
08.07 (lø) «En folkefiende» (Ein Volksfeind) av 13.01.1883 oppført av Paul Linsemanns Schauspiel-Gesellschaft på Leipziger Stadttheater (Altes Theater), Leipzig. Også spilt 09., 10., 14., 22. og 26.07.1905. Herbert Mühlberg (1881-1952, tysk skuespiller og regissør) spilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann», Mia Thomas (ukjent) som «Fru Stockmann». I følge «Neues Theater-Almanach 1906» spilte selskapet også i Hannover (Deutsches Theater) og Dresden (Residenz-Theater) sommeren 1905. Regi ved Paul Linsemann (se 29.08.1903). De to siste kjente fotografier av HI i live tatt av en ukjent amerikaner (men iht NB tatt av journalist og fotograf Elmer Underwood, 1859-1947) som solgte det til Underwood & Underwood, New York. Da det ringte på døren i Arbins gate åpnet Suzannah, og utenfor sto en foretaksom amerikansk journalist med et digert fotokamera og spurte om å få treffe HI. Nei, det passet ikke, dikteren var for svak til å motta gjester. Mannen lot som han ikke forstod og presset seg innenfor. HI selv satt inne på arbeidsværelset og spiste brød fra en blikktallerken. Heller ikke han var glad for den påtrengende gjesten, men hadde ingen ting å stille opp med. Han kunne ikke en gang reise seg fra stolen og vende inntrengeren ryggen. Berlingske Aftenavis, København, publiserer artikkelen «Bygmester Solness», ukjent om oppføring eller utgivelse av 12.12.1892. Ibsen.nb.no, Meyer, s. 813, NB (ib2a2009), NBI, Edvardsen, s. 334 (note 7), IBS, Peter Larsen, s. 164 (note 20).



Ibsen fotografert i 1905

09.07 (sø) Se 08.07.1905 for oppføring av «En folkefiende» Leipzig.
10.07 (ma) Se 08.07.1905 for oppføring av «En folkefiende» Leipzig.
12.07 (on) «Bygmester Solness» (Baumeister Solness) av 19.01.1893 oppført av Paul Linsemanns Schauspiel-Gesellschaft på Leipzer Stadttheater (Altes Theater), Leipzig. Også spilt 18.07.1905. Selskapet spilte også i Hannover (Deutsches Theater) og Dresden (Residenztheater) sommeren 1905, men informasjon om spilledatoer er ikke kjent. Max Thomas (se 08.06.1905) spilte i rollen som «Halvard Solness», Mia Thomas (se 08.07.1905) som «Aline Solness», Nina Sandow (se 16.05.1896) gjestespilte som «Hilde Wangel». Regi ved Paul Linsemann (se 29.08.1903). Ibsen.nb.no, IBS.
14.07 (fr) Se 08.07.1905 for oppføring av «En folkefiende» Leipzig.
18.07 (ti) Se 12.07.1905 for oppføring av «Bygmester Solness» Leipzig.
20.07 (to) «Vildanden» (Die Wildente) av 09.01.1885 oppført av Paul Linsemanns Schauspiel-Gesellschaft på Leipziger Stadttheater (Altes Theater) i Leipzig. Også spilt 24.07.1905. I følge «Neues Theater-Almanach 1906» spilte selskapet også i Hannover (Deutsches Theater) og Dresden (Residenz-Theater) sommeren 1905. Max Thomas (se 08.07.1905) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Willi Karthaus (ukjent) som «Gregers Werle», Max Walden (ukjent) som «Gamle Ekdal», Herbert Mühlberg (se 08.07.1905) som «Hjalmar Ekdal», Mia Thomas (se 08.07.1905) som «Gina Ekdal», Alice Hall (ukjent) som «Hedvig». Regi ved Paul Linsemann (se 29.08.1903), oversettelse ved Ernst Brausewetter (se 21.11.1879). Ibsen.nb.no, IBS.
22.07 (lø) Ane Gurli Linder (se 11.04.1898) publiserer artikkelen «Weininger om kvinnoproblemet i Ibsens diktning», bla om Otto Weininger (1880-1903, østerriksk filosof) og «Peer Gynt» av 14.11.1867, «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Rosmersholm» av 23.11.1886, «Lille Eyolf» av 11.12.1894, og «Når vi døde vågner» av 19.12.1899. Se 08.07.1905 for oppføring av «En folkefiende» Leipzig. NBI.
24.07 (ma) Se 20.07.1905 for oppføring av «Vildanden» Leipzig.
26.07 (on) Se 08.07.1905 for oppføring av «En folkefiende» Leipzig.
01.08 (ti) «Samfundets støtter» (Steunpilaren der maatschappij) av 14.11.1877 oppført av K. V. Het Nederlandsch Tooneel i Stadsschouwburg Amsterdam. Jan C. de Vos (se 26.02.1891) spilte i rollen som «Konsul Bernick», Christine Poolman (1850-1930, nederlandsk skuespillerinne) som «Fru Bernick». Regi ved Louis Chrispijn (se 03.11.1893), oversettelse ved Frans Kapteijn (se 1892). Ibsen.nb.no, IBS.
09.08 (on) Se 22.02.1905 for oppføring av «En folkefiende» Berlin.
13.08 (sø) Stockholms dagblad publiserer artikkelen «Ibsen og Goethe, sammendrag av en artikkel av John Paulsen (se 05.08.1876), om en samtale Paulsen hadde med HI om Johan Wolfgang von Goethe (se 1847), se også juli 1905. NBI.
17.08 (to) «Et dukkehjem» (Heimilisbrúðan (Brúduheimilioð)) av 21.12.1879 oppført av Leikfélag Reykjavíkur på Borgarleikhúsið, Reykjavik. Jens B. Waage (se 21.03.1903), som også hadde regien, spilte i rollen som «Torvald Helmer», Stefania Guðmundsdóttir (1876-1926, islandsk skuespillerinne) som «Nora». Oversettelse ved Bjarni Jónsson (se 02.03.1892) frá Vogi. Ibsen.nb.no, IBS.
September. «The correspondence of Henrik Ibsen» utgitt av Mary Morison (se 05.08.1899), London, Hodder and Stoughton. Current literature, New York, publiserer artikkelen «Ibsen as revealed in his letters». HISB15s777, NBI.
05.09 (ti) «Vildanden» (Die Wildente) av 09.01.1885 oppført av Deutsches Schauspielhaus in Hamburg på Grosses Haus, Hamburg. Spilt 8 ganger sesongen 1905-1906. Max Montor (1872-1933, tysk skuespiller) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Heinz Schmidt-Lorenz (ukjent) som «Gregers Werle», Ludwig Brahm (1862-1926, eg. Ludwig Abrahamson, tysk skuespiller) som «Gamle Ekdal», Robert Nhil (se 13.10.1888) som «Hjalmar Ekdal», Franziska Ellmenreich (se 30.04.1901) som «Gina Ekdal», Marie Koehne (ukjent) som «Hedvig». Regi ved Carl Heine (se 12.01.1896), oversettelse ved Marie von Borch (se januar 1884). Ibsen.nb.no, IBS.
06.09 (on) «Hærmændene paa Helgeland» (Kjämparne på Helgeland) av 24.11.1858 oppført på Svenska Teatern, Helsingfors. Første av 6 forest., siste 17.09.1905. Ernst Malmström (se 16.01.1885) spilte i rollen som «Ørnulf», Konrad Tallroth (se 03.02.1897) som «Sigurd», Josef Fischer (1874-1926, svensk skuespiller) som «Gunnar Herse», Gerda Lundequist (se mai 1891) gjestespilte som «Hjørdis». Ibsen.nb.no.
08.09 (fr) Se 21.12.1879 for oppføring «Et dukkehjem» København.
11.09 (ma) Se 01.09.1904 for oppføring av «Fruen fra havet» Berlin.
12.09 (ti) «Samfundets støtter» (Die Stützen der Gesellschaft) av 14.11.1877 oppført av Leipziger Stadttheater på Neues Theater og Altes Theater, Leipzig. Første av 11 forest. frem til 24.09.1908 (de andre 18., 22.09, 15., 29.10, 06.11, 07.12.1905, de siste i 1908). Georg Brunow (1861-1924, tysk skuespiller og intendant) spilte i rollen som «Konsul Bernick», Marie Schippang (ukjent) som «Fru Bernick». Regi ved Carl Dalmonico (se 08.01.1889), oversettelse ved Emma Klingenfeld (se februar 1875). Ibsen.nb.no, IBS.
14.09 (to) «Kjærlighedens Komedie» av 24.11.1873 oppført på Nationaltheatret i Kristiania. Leonora Selmer (se 21.11.1878) spilte i rollen som «Fru Halm», Aagot Didriksen (se 14.09.1904) som «Svanhild», Gyda Christensen (se Monrad-Krohn 25.01.1897) som «Anna», Halfdan Christensen (se 19.02.1897) som «Falk». Det er mulig Johan Halvorsens (se 14.12.1894) musikk til stykket (se innledningsvis 1905) ble benyttet. Ibsen.nb.no, IBS.
16.09 (lø) «Hærmændene paa Helgeland» (Nordische Heerfahrt) av 24.11.1858 oppført av Vereinigte Stadt-Theater Essen-Dortmund på Stadttheater Essen-Ruhr. Første av tre forest., andre 25.09.1905. Også oppført på Stadttheater Dortmund 19.09.1905. Carl Rehder (1878-1944, tysk skuespiller) spilte i rollen som «Ørnulf», Ernst Hart (se 28.09.1904) som «Sigurd», Franz Döring (se 17.10.1903) som «Gunnar Herse», Minna Höcker-Behrens (ukjent) som «Hjørdis». Regi ved Conrad Jacobs (se 24.02.1902), oversettelse ved Marie von Borch (se januar 1884). Ibsen.nb.no, IBS.
17.09 (sø) Se 06.09.1905 for oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Helsingfors.
18.09 (ma) Se 12.09.1905 for oppføring av «Samfundets støtter» Leipzig.
19.09 (ti) Se 16.09.1905 for oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Dortmund, og 12.01.1905 for oppføring av «Brand» Dresden.
20.09 (on) «Gildet på Solhaug» av 02.01.1856 (Das Fest auf Solhaug - Oper in drei Akten) oppført som opera i Opernhaus Unter den Linden, Berlin. Johann Baptist Hoffmann (1863-1937, tysk operasanger) spilte i rollen som «Bengt Gautesøn», Marie Goetze (1865-1922, tysk operasangerinne) som «Margit», Marie (Maria) Ekeblad (1875-?, svensk operasangerinne) som «Signe», Wilhelm Grüning (1858-1942, tysk operasanger) som «Gudmund Alfsøn». Regi ved Georg Droescher (se 27.06.1894), musikk og bearbeidelse ved Wilhelm Stenhammer (se 01.08.1894), dirigent Karl Muck (1859-1940, tysk dirigent). Ibsen.nb.no, IBS.



Dirigenten Karl Muck

21.09 (to) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført på Deutsches Volkstheater, Wien. Eugen Jensen (se 20.03.1898) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Claire Wallentin (1879-1934, østerriksk skuespillerinne) som «Rebekka West». Regi ved Richard Vallentin (se 26.11.1903), som også spilte i rollen som «Peder Mortensgård». Stykket anmeldt på ukjent dato av Hermann Bahr (se 1887) i ukjent medium. «John Gabriel Borkman» (D?ons Gabriels Borkmanis) av 10.01.1897 oppført på Rīgas Latviesu teātris, Riga, Latvia. Første av to forest., den andre på ukjent dato. Aleksandrs Freimanis (se 08.10.1897), som også hadde regien, spilte i rollen som «John Gabriel Borkman», Hermīne Freimane (1866-1951, latvisk skuespillerinne) som «Gunhild Borkman», Dace Akmentiņa (se 08.10.1897) som «Ella Rentheim», Jūlija Skaidrite (1871-1942, latvisk skuespillerinne) som «Fanny Wilton», Aleksis Mierlauks (1866-1943, latvisk skuespiller og regissør) som «Vilhelm Foldal». Oversettelse ved Rūdolfs Karlis Leonids Blaumanis (1862-1908, latvisk forfatter, dramatiker, journalist, poet og oversetter). Ibsen.nb.no, IBS.
22.09 (fr) Oppføring av «Rosmersholm» Wien referert 21.09.1905 anmeldt av signaturen «f.» i Wiener Abendpost. Oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Kristiania referert 14.09.1905 anmeldt av Fernanda Nissen (se 22.12.1894) i Social-Demokraten (nr 219), Kristiania, og av Sigurd Bødtker (se 26.01.1897) i Verdens Gang. Se 12.09.1905 for oppføring «Samfundets støtter» Leipzig. Ibsen.nb.no, NBI.
23.09 (lø) «En folkefiende» (Ein Volksfeind) av 13.01.1883 oppført på Grossherzogliches Hoftheater Weimar, Weimar, Tyskland. Også oppført 03., 18.10. og 05.12.1905. Albert Bauer (1865-1931, tysk skuespiller og regissør) spilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann», Marie von Szpinger (se 25.09.1901) som «Fru Stockmann», Eugen Wilhelmi (ukjent) som «Peter Stockmann». Regi ved Carl Grube (se 04.05.1899), oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). Oppføring av «Rosmersholm» Wien referert 21.09.1905 anmeldt i Neue Freie Presse. Ibsen.nb.no, IBS.
25.09 (ma) Se 16.09.1905 for oppføring av «Hærmændene paa Helgeland» Essen.
28.09 (to) Vilhelm Andersen (se 1894) publiserer artikkelen «Anathon Aalls Foredrag om Henrik Ibsen» i Politiken. Anathon August Fredrik Aaall, 1867-1943, norsk filosof og psykolog. Han holdt en serie forelesninger om HI i København i 1905. NBI, Wikipedia.
03.10 (ti) Se 23.09.1905 for oppføring av «En folkefiende» Weimar.
04.10 (on) «Samfundets støtter» (Die Stützen der Gesellschaft) av 14.11.1877 oppført av Stadt-Theater in Göttingen. Norbert Berstl (se 04.01.1900), som også hadde regien, spilte i rollen som «Konsul Bernick», Franziska Berstl (ukjent) som «Fru Bernick»». Bearbeidelse ved Emil J. Jonas (se januar 1878). Valdemar Koppel (se 17.09.1896) publiserer artikkelen «Anathon Aalls Foredrag om Henrik Ibsen» i Politiken. Om Aall, se 28.09.1905. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
07.10 (lø - ?) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Svoboden teatar (Det Frie Teatret) i Sofia, Bulgaria. Dato ikke verifisert. Atanas Kirtschev (se 01.04.1905) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Adriana Gantscheva-Budevska (se Budevska 23.01.1905) som «Nora». Ibsen.nb.no, IBS.
08.10 (sø - ?) «De unges Forbund» (The Young Men's League) av 18.10.1869 oppført av Progressive Stage Society på Murray Hill Theatre, New York. Premieredatoen er ikke verifisert. Louis Gordon (ukjent) spilte i rollen som «Sakfører Stensgård», A. Rogers Lytton (muligens L. Rogers Lytton, 1867-1924, amerikansk skuespiller) som «Kammerherre Brattsberg». Ibsen.nb.no, HISB15s777, NBI, IBS.
14.10 (lø - ?) «Bygmester Solness» (Majstor Solness) av 19.01.1893 oppført på Plovdivski obschtinski teatar i Plovdiv, Bulgaria. Dato ikke verifisert. Rosa St. Popova (se 06.10.1897), som også hadde regien, spilte i rollen som «Hilde Wangel». Ibsen.nb.no, IBS.
15.10 (sø) «Vildanden» av 09.01.1885 oppført på den Nationale Scene, Bergen. Første av 5 forest., de andre på ukjent dato. Albert Bøgh (se 25.10.1876) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Tobias Sørensen (se 19.02.1897) som «Gregers Werle», Lorentz Thyholdt (se 04.02.1900) som «Gamle Ekdal», William Ivarson (se 04.02.1900) som «Hjalmar Ekdal», Anna Sverdrup-Ivarson (se Ivarson vår 1900) som «Gina Ekdal», Doris Johannessen (1886-1981, norsk skuespillerinne) som «Hedvig». Regi ved Anton Wilhelm Scheel Heiberg (1878-1947, norsk sceneinstruktør og teaterdirektør), musikk ved Franz Schubert (se 20.04.1891), Johan Svendsen (se 27.02.1889), Ludwig Mendelssohn-Bartholdy (se 02.02.1879), Gustave Roche (se 04.02.1900). Se 12.09.1905 for oppføring «Samfundets støtter» Leipzig. Ibsen.nb.no, IBS.
17.10 (ti) «Vildanden» (The Wild Duck) av 09.01.1885 oppført i Royal Court Theatre, London. Første av 6 forest. (de andre 20., 24., 27. og 31.10., og 03.11.1905 iht IbsDavis). Oscar Adye (se 11.05.1891) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Scott Buist (se 20.04.1891) som «Gregers Werle», A.E. George (1869-1920, britisk skuespiller) som «Gamle Ekdal», Harley Granville-Barker (se 25.02.1900) og Trevor Lowe (ukjent), sistnevnte spilte 27., 31.10 og 03.11.1905, som «Hjalmar Ekdal», Agnes Thomas (ukjent) som «Gina Ekdal», Dorothy Minto (1886-1957, engelsk skuespillerinne) som «Hedvig». Overs. ved Franches Archer (se 26.06.1889). Ibsen.nb.no, IbsDavis («Appendix A», s. 404), IBS.



Dorothy Minto

18.10 (on) «Gengangere» (Kísértetek) av 20.05.1882 oppført av Balla Kálmán társulata i Miskolc, Ungarn. Artúr Somlay (se 13.01.1903) spilte i rollen som «Osvald Alving». Se 23.09.1905 for oppføring av «En folkefiende» Weimar. IBS.
19.10 (to) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført på Grossherzogliches Hof-Theater Darmstadt. Willy Loehr (se 17.11.1904) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Frieda Eichelsheim (før 1875-etter 1940, tysk skuespillerinne) som «Hedda Tesman». Regi ved Emil Valdek (se 18.03.1902), oversettelse ved Marie von Borch (se januar 1884). Oppføring av «Fruen fra havet» 20.10.1905 i Praha omtalt i Prager Tagblatt. Ibsen.nb.no, IBS.
20.10 (fr) «Fruen fra havet» (Die Frau vom Meere) av 12.02.1889 oppført på Neues Deutsches Theater, Praha, Tsjekkia. Philipp Manning (se 28.01.1902) spilte i rollen som «Doktor Wangel», Johanna Buska (se 20.05.1880) som «Ellida Wangel». Regi ved Kurt Stern (1871-1911, tysk skuespiller og regissør). Oppføringen omtalt i Prager Tagblatt. Oppføring av «Hedda Gabler» Darmstadt referert 19.10.1905 anmeldt anonymt i Darmstädter Zeitung. Se 17.10.1905 for oppføring av «Vildanden» London. Ibsen.nb.no, IBS.
21.10 (lø) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført på Herzogliches Hof-Theater Braunschweig. Også spilt 14. og 21.11., og 08.12.1905. Edmund Kunath (se 13.01.1903) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Margarethe Rupricht (ukjent) som «Rebekka West». Oversettelse ved Marie von Borch (se januar 1884). Oppføring av «Fruen fra havet» Praha referert 20.10.1905 omtalt og anmeldt av signaturen «H.T.» i Prager Tagblatt. Oppføring av «Hedda Gabler» Darmstadt referert 19.10.1905 anmeldt i Darmstädter Tagblatt. Se 13.02.1894 for oppføring av «Gengangere» Roma. Ibsen.nb.no, IBS.
22.10 (sø) Opera basert på «Hærmændene paa Helgeland» (Hjördis: opera o ctyrech jednáních dle Ibsenova dramatu) av 24.11.1858 oppført på Národní divadlo, Praha, Tsjekkia. Første av 3 forest., siste 10.11.1905. Václav Kliment (1863-1918, tsjekkisk operasanger) spilte i rollen som «Ørnulf», Frantisek Sir (ukjent) som «Sigurd», Bohumil Pták (1869-1933, tsjekkisk operasanger) som «Gunnar Herse», Gabriela Horvátová (1877-1967, tsjekkisk skuespillerinne) som «Hjørdis». Regi ved Adolf Krössing (1848-1933, tsjekkisk operasanger og regissør), musikk av Karel Moor (se 1899), libretto av Frantisek Khol (se 1899), dirigentFrantisek Picka (1873-1918, tsjekkisk dirigent og komponist). Oppføring av «Vildanden» London referert 17.10.1905 anmeldt av psevdonymet «Mordred» i Referee. Egan, s. 429, Ibsen.nb.no, HISB15s70, IBS.
23.10 (ma) Oppføring av «Vildanden» (ukjent hvilken) anmeldt av Otto Benzon (se 21.04.1884) i Politiken. Paul Ernst (se 1904) skriver om «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862 og revidert 03.05.1867 i Masken : Wochenschrift des Düsseldorfer Schauspielhauses (nr 2), Düsseldorf. HIS, NBI.
24.10 (ti) «Gengangere» (Ghosts) av 20.05.1882 oppført av Haverly's Minstrels i Carson City, USA. Det er ikke bekreftet at stykkets premiere fant sted i Carson City. Miss Razeto (sannsynligvis Stella LeSaint, 1881-1948, født Stella Razeto, amerikansk skuespillerinne) spilte i rollen som «Helene Alving», Harry Mestayer (se 18.08.1904) som «Osvald Alving». Se 17.10.1905 for oppføring av «Vildanden» London. Ibsen.nb.no, IBS.
25.10 (on) Oppføring av «Gengangere» Carson City referert 24.10.1905 omtalt i Carson Daily Appeal. Se 13.02.1894 for oppføring av «Gengangere» Roma. Ibsen.nb.no, IBS.
26.10 (to) «Fruen fra havet» (Die Frau vom Meere) av 12.02.1889 oppført på Thalia-Theater, Hamburg. Første av 6 forest. frem til 20.11.1905, de andre på 29.10., 01., 07. og 10.11.1905. Richard Homann (1854-etter 1908, tysk skuespiller) spilte i rollen som «Doktor Wangel», Centa Bré (se 08.02.1900) som «Ellida Wangel». Regi ved Leopold Jessner (se 16.01.1902), oversettelse ved Marie von Borch (se januar 1884). Ibsen.nb.no, IBS.
27.10 (fr) Se 17.10.1905 for oppføring av «Vildanden» London.
29.10 (sø) «Kjærlighedens Komedie» (Komödie der Liebe) av 24.11.1873 oppført i Schauspielhaus Düsseldorf. Første av 6 forest. Olga Lewinsky (se 11.04.1891) spilte i rollen som «Fru Halm», Elisabeth Hruby (1871-?, tysk skuespillerinne) som «Svanhild», Alice Hall (se 20.07.1905) som «Anna», Otto Hermann August Stoeckel (1873-1958, tysk skuespiller) som «Falk». Regi ved Gustav Lindemann (se 08.04.1901), scenografi ved Fritz Rumpf (1856-1927, tysk maler, kunstsamler og forfatter), musikk av Joseph Snaga (1871-1046, tysk kapellmester og komponist), oversettelse ved Christian Morgenstern (se 1897). Oppføring av «Vildanden» London referert 17.10.1905 anmeldt anonymt i Referees teaterspalte. Aftenposten publiserer artikkelen «Ibsen og den engelske Scene : et Interview med Mr. Grein», om Jack Thomas Grein (se 20.02.1891). Se 12.09.1905 for oppføring av «Samfundets støtter» Leipzig, og 26.10.1905 for oppføring av «Fruen fra havet» Hamburg. Egan, s. 432, Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
31.10 (ti) Se 17.10.1905 for oppføring av «Vildanden» London.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 07.08.2017)

#Ibsen

Ibsen-kalender - 1905 (del 2) - Kristiania

1905 - del 2

Februar. William Archer (se 1878) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen: philosopher or poet?» i Cosmopolitan. NBI, Rem, s. 310.
02.02 (to) Peter Andreas Rosenberg (se 1889) publiserer artikkelen «Et hidtil utrykt brev fra Henrik Ibsen : datert Dresden, den 13de Januar 1870, adresseret til Dr. P.A. Rosenberg» i Camoenen. Brevet var eg. adressert til Carl Rosenberg (se 25.04.1858), Peter Andreas' far. NBI.
09.02 (to - ?) «Når vi døde vågner» (Quando noi morti ci destiamo) av 26.01.1900 oppført av Compagnia Gray-Sequi i Biella, Italia. Dato ikke verifisert. Ibsen.nb.no, IBS.
11.02 (lø) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført (på polsk) av Teatr Miejski i Lviv, Ukraina. Første av 2 forest., den andre 12.02.1905. Wladyslaw Woleński (se 05.12.1879) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Wanda gw. Siemaszkowa (se 30.12.1899) som «Nora». Oppføring av «En folkefiende» New York referert 01.01.1905 anmeldt i Evening Sun, New York, under tittelen «Ibsen for Russian freedom : 'An enemy of the people' performed by the Progressive Stage Society». Oppføring av «Når vi døde vågner» Biella referert 09.02.1905 omtalt i L'arte drammatica. Aftenposten (nr 81) publiserer artikkelen «Den 'forsonede' Nora», om den alternative slutten av «Et dukkehjem» som ble også prøvd på Théâtre de l'Oeuvre (på ukjent dato, men den siste oppføring av stykket på teatret før dato for artikkelen var 30.01.1905). Ibsen.nb.no, NBI, GiuDamD, s. 284 (note 26), IBS.
12.02 (sø) Se 11.02.1905 for oppføring av «Et dukkehjem» Ukraina.
13.02 (ma) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført av Helvig Jacobsen Selskabs Turné på Teatret i Holstebro, Danmark. Turnéliste ikke fremskaffet, og det er ikke bekreftet at oppsetningen hadde premiere i Holstebro. Albert Petersen (ukjent) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Helvig Jacobsen (se Johansen 20.01.1880) som «Hedda Tesman». Ibsen.nb.no, IBS.
19.02 (sø) «Brand» av 24.03.1885 oppført på Den Nationale Scene i Bergen. Første av 22 forest., de andre på ukjent dato. David Knudsen (se 29.11.1903) spilte i rollen som «Brand», Octavia Sperati (se 02.02.1879) som «Hans mor», Henning Eriksen (1878-1922,  norsk skuespiller) som «Einar», Magda Blanc (se 18.01.1903) som «Agnes». Regi ved Hans Wiers-Jenssen (se 26.04.1898), scenografi ved Jens Wang (se 1889), musikk av Ole Olsen (se 11.01.1892), kapellmester Christian Danning (se 25.05.1902). Samme dag (iht sine dagbøker) sender Gustav Thomassen (se 03.12.1890) telegram til HI om den vellykkete premieren. Dagen etter nevner Thomassen de positive avisanmeldelsene, men skriver ikke noe om at han sendte det til HI, eller om han mottok et svar fra ham. HIS har anført et kort brev fra HI (ført i pennen av Suzannah) til Gustav Thomassen som skrevet på «1900-tallet», se også 1903: «Dr. Henrik Ibsen sender sin Tak - for Aviser og Telegram -». Brevet er muligens det samme som av SIB er anført under mars 1898 («Takkekort: G. E. Thomassen?»). HIS, HISB15s546, Ibsen.nb.no, IBS.
20.02 (ma) «Gengangere» (Gengångare) av 20.05.1882 oppført på Svenska Teatern, Helsingfors. Første av 5 forest. frem til 10.03.1905. Anna-Lisa Hwasser-Engelbrecht (se 24.03.1885) gjestepilte i rollen som «Helene Alving», Konrad Tallroth (se 03.02.1897) spilte «Osvald Alving». Oversettelse ved Elisa Hwasser (se 11.11.1876). Ibsen.nb.no, IBS.
22.02 (on) «En folkefiende» (Ein Volksfeind) av 13.01.1883 oppført på Lessing-Theater, Berlin. Ukjent antall forest., men fra programplakater også oppført 17.03.1905, samt 09.08.1905 (iht IBS) og 09.01.1906. Albert Bassermann (se 11.05.1901) spilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann», Else Lehmann (se 29.01.1897) som «Fru Stockmann». Regi ved Emil Lessing (se 07.01.1897). Ibsen.nb.no, IBS.
24.02 (fr) «En folkefiende» (Divadlo na Veveří) av 13.01.1883 oppført av Národní divadlo v Brně, Brno, Tsjekkia. Regi ved Josef Javorčák (1862-1927, tsjekkisk skuespiller og regissør), oversettelse ved Eliska Pesková (se 19.10.1887). «Vildanden» (Die Wildente) av 09.01.1885 oppført på Bonner Stadttheater, Bonn, Tyskland. Ernst Kniel spilte i rollen som «Grosserer Werle», Oscar Mehring som «Gregers Werle», Gustav Turrian som «Gamle Ekdal», Tom Farecht gjestespilte som «Hjalmar Ekdal», Margot Prokesch som «Gina Ekdal», Helene Weisser som «Hedvig». Oppføringen omtalt i Bonner Zeitung samme dag. Ibsen.nb.no, IBS.
25.02 (lø) Se 14.11.1890 for oppføring av «Et dukkehjem» Romania.
26.02 (sø) Signaturen «Karl B.» publiserer artikkelen «Amerikansk Skuespilkunst» i Illustreret Tidende, København, en anmeldelse av oppføring «Hedda Gabler» New York referert 05.10.1903. Oppføring av «Vildanden» Bonn referert 24.02.1905 omtalt/anmeldt i Bonner Zeitung. NBI, IBS.
Mars (?) John Paulsen (se 05.08.1876) publiserer (tidspunktet er usikkert) artikkelen «Smaating om Ibsen : Ibsen og det heibergske hus» i ukjent medium, om forfatterens besøk hos HI i München (se feks 15.02.1880), inneholder også HIs dikt «Til de gjenlevende» (ved J.L. Heibergs død) av 11.09.1860. Om Johan Ludvig Heiberg, se 21.04.1852. Selden Lincoln Whitcomb (1866-1930, amerikansk forfatter) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen, as seen in his own country» i American monthly review of reviews, New York, om Skandinavias syn på HI. NBI.
Mars/april. «En folkefiende» av 28.11.1882 utgitt på fransk: «Un ennemi du peuple : drame en cinq actes» (Traduit et précédé d'une préface par le Comte Prozor), Paris, Perrin. Om Moritz Prozor, se 21.04.1887. HIS, HISB15s777, NBI.
01.03 (on) William Archer (se 1878) publiserer artikkelen «Ibsen in his Letters» i Fortnightly Review, London. Se også innledningsvis 1905. Egan, s. 421, NBI.
02.03 (to) «Når vi døde vågner» (When We Dead Awake) av 26.01.1900 oppført av Maurice Campbell's Theatre på Richardson Theatre i Oswego, New York, USA. Stykket ble også vist på Knickerbocker Theatre, New York, 07.03.1905, og overført til Princess Theatre, New York, fra og med 27.03.1905. Antall forest. på de forskjellige teatrene er ikke kjent. Frederick Lewis (se 10.11.1902) spilte i rollen som «Arnold Rubek», Dorothy Donnelly (1880-1928, amerikansk skuespillerinne, dramatiker, librettist, produsent og regissør) som «Maja Rubek», Frank_Losee (1856-1937, amerikansk skuespiller) som «Godseier Ulfheim», Florence Kahn (se 17.01.1900) som «Irene». Regi ved Maurice Campbell (1869-1942, amerikansk regissør og forfatter). Oppføring av «Brand» Bergen referert 19.02.1905 anmeldt av Ole Wilhelm Fasting (se 18.10.1869) i Bergens Tidende. Ibsen.nb.no, HIS («Oppførelse»), HISB15s777, NBI, IBS.
03.03 (fr) «Vildanden» (Die Wildente) av 09.01.1885 oppført (på tysk) av Deutsches Theater på Great Queen Street Theatre i London. Første av 7 forest. frem til 08.03.1905 (iht IbsDavis spilt 03., 04. 06., 08. og 11.03.1905, med to forest. både 04. og 11.03.1905; matiné og kveldsforest). Bruno Wiburger (ukjent) spilte i rollen som «Grosserer Werle», G.F. Schwieger (ukjent) som «Gregers Werle», Johannes Körner (se 05.12.1896) som «Gamle Ekdal», Rudolf Leyrer (se 12.03.1897) som «Hjalmar Ekdal», Rosa Bertens (se 02.06.1892) som «Gina Ekdal», Rose Grawz (se 13.09.1896) som «Hedvig». Regi ved Max Behrend (1862-1927, tysk skuespiller, regissør, intendant og manusforfatter). Se 14.11.1890 for oppføring av «Et dukkehjem» Romania. Ibsen.nb.no, IbsDavis («Appendix A», s. 404), IBS.
04.03 (lø) Se 03.03.1905 for oppføring «Vildanden» London.
05.03 (sø) Oppføring av «Når vi døde vågner» på Richardson Theatre New York referert 02.03.1905 anmeldt i New York Times, og i Herald, New York. NBI.
06.03 (ma) Se 03.03.1905 for oppføring «Vildanden» London.
07.03 (ti) Se 02.03.1905 for oppføring av «Når vi døde vågner» New York.
08.03 (on) Oppføring av «Når vi døde vågner» på Knickerbocker Theatre New York referert 02.03.1905 anmeldt (i to artikler) i New York, og i Sun, New York. Se 03.03.1905 for oppføring «Vildanden» London. NBI.
09.03 (to) «En folkefiende» (Ein Volksfeind) av 13.01.1883 oppført på Grossherzogliches Theater Oldenburg, Tyskland. Også oppført 17.03.1905. Carl Weiss (1850-1911, tysk skuespiller og teaterdirektør) spilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann», Maria Edecke (ukjent) som «Fru Stockmann». Regi ved Carl Ulrichs (se 02.12.1898), oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). Se 02.11.1903 for oppføring «Samfundets støtter» Braunschweig. Ibsen.nb.no, IBS.
10.03 (fr) Se 20.02.1905 for oppføring av «Gengangere» Helsingfors.
11.03 (lø) Sigurd Ibsen (se 23.11.1859) går av som statsminister, se også 22.10.1903. Edvard Bull (se 16.01.1893) skrev bla flg om HI på denne tid: «Livets store Begivenheder tog han derimod i disse sine sidste Aar ganske roligt. Han kunde nok vexle Ord om Ting, der foregik ude i Verden, fulgte til en vis Grad f. Ex. Krigen mellem Japan og Rusland; lod sig berette om, hvad der stod i Aviserne, lyttede efter Meddelelser af politisk, socialt og litterært Indhold. Men selv overfor de hjemlige Begivenheder i 1905 stod han fremmed og fjern; at hans Søn traadte ud af Regjeringen var ham vistnok en Ærgrelse, men meget dybt gik ikke heller denne Skuffelse. Noget stærkt nationalt Drag havde der vel aldrig været hos ham; Livet havde gjort ham mere kosmopolitisk sindet; sine lykkeligste Aar tilbragte han i Tyskland og Italien og Udlandets Anerkjendelse havde gjort ham bitter overfor Fædrelandets manglende Forstaaelse af ham i Begyndelsen af hans Løbebane. Oprigtig talt tror jeg, han helst havde beholdt Kong Oskar og Unionen og sin Søn som Excellense i Stockholm. Dog udtalte han, at han nødig vilde dø under en Præsident.» Videre: «Det Emne, der fremfor alle andre var Gjenstand for hans Interesse, var Theatret. Han spurgte næsten daglig om Nyheder derfra, om Repertoiret, om Skuespillerne, baade de gamle, han kjendte, og de nye, som var voxede frem og overtog Roller i hans Stykker. Bjørn Bjørnson og Fru Oselio vilde han ofte høre om, og naar Theatermaler Wang havde lavet nye Udkast til Iscenesættelsen af hans Stykker, vilde han gjerne se Skizzer eller Fotografier deraf. Det glædede ham at høre om fremmede Gjæsters Optræden, men se dem vilde han ikke; bare Tanken om, at Eleonora Duse ønskede at besøge ham, var ham en Rædsel. I sin Hule hørte han om sine Værkers Tolkning, og modtog alskens Udgaver af dem paa Sprog, som han ikke forstod. Det var hans Ærgjerrighed en Tilfredstillelse at erfare, at Verden beskjæftigede sig med ham, men selv ønskede han ikke mere personlig at komme i Berørelse med Verden. -
  Hvad der ogsaa var ham kjært at tale om, var hans Reiser i tidligere Aar og de Mennesker, han havde truffet. Han havde bevaret en klar Erindring om sine Vandreaar, og Ansigtet kunde lysne op ved at høre et Navn paa et Sted, han havde besøgt, eller paa en Person, med hvem han var kommet i Berøring.» Om Bjørn Bjørnson, se 26.10.1883, om Gina Oselio, se Ingeborg Aas 01.03.1885, om Jens Wang, se 1889, om kong Oscar II, se 25.04.1858, om Eleonora Duse, se 09.02.1891, om hennes besøk i Kristiania, se februar 1906. Jens Wang var (iht Meyer) oppe hos HI «flere ganger for å vise ham skisser til nye dekorasjoner og kostymer, og disse besøkene satte han særlig stor pris på». Krigen mellom Russland og Japan startet februar 1904 og ble avsluttet september 1905. Se 03.03.1905 for oppføring «Vildanden» London. Edvard Bull (Fra «Henrik Ibsens tre sidste Leveaar», juli 1906), Wikipedia (om krigen), Meyer, s. 813.
12.03 (sø) Oppføring av «Når vi døde vågner» på Knickerbocker Theatre New York referert 02.03.1905 anmeldt av John Corbin (1870-1959, amerikansk dramakritiker og forfatter) i Sun, New York. New York, New York, skriver om kommende oppføring(er) av «Når vi døde vågner» i New York referert 02.03.1905, sannsynligvis de på Princess Theatre. Se 17.02.1889 for oppføring av «Fruen fra havet» København. NBI.
17.03 (fr) Skriver brev (sannsynligvis ført i pennen av Suzannah) til Bjørn Bjørnson (se 26.10.1883): «Hilsen! Henrik Ibsen.» Brevet er skrevet i anledning 25-årsjubileet for Bjørnson som skuespiller og instruktør 22.03.1905. «Gengangere» (Vrykolakes) av 20.05.1882 oppført av Ellinikos Dramatikos Thiasos Aikaterini Veroni på Theatro Odeion (på gresk) i Istanbul, Tyrkia. Også oppført 21.03.1905. Aikaterini Veroni (se 11.03.1899) spilte i rollen som «Helene Alving», Georgios Gennadis (se 05.09.1900) som «Osvald Alving». Oversettelse ved Michaïl Giannoukakis (se 29.10.1894). Se 22.02.1905 for oppføring av «En folkefiende» Berlin og 09.03.1905 for oppføring Oldenburg. HISB15s778, Ibsen.nb.no, IBS.
20.03 (ma) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført på K.K. Hof-Burgtheater, Wien. Første av 22 forest. frem til 15.12.1914. Hermann Nissen (se 03.09.1894) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Lotte Witt (1870-1938, østerriksk skuespillerinne) som «Hedda Tesman». Om HIs bursdag, se 23.03.1905. Ibsen.nb.no, IBS.
21.03 (ti) Se 17.03.1905 for oppføring av «Gengangere» Istanbul.
22.03 (on) Tribune, New York, skriver om en kommende (ukjent) oppføring av «Når vi døde vågner» i Boston i regi av Maurice Campbell, se under 02.03.1905. Se 17.03.1905 om brev til Bjørn Bjørnson. NBI.
23.03 (to) Skriver brev (sannsynligvis ført i pennen av Suzannah) til ukjente mottagere: «Til ​de mange i Ind- og Udland, som paa forskjellig Maade har hædret og glædet mig paa min Fødselsdag, bringer jeg herved min hjertelige Tak.» Morgenbladet meldte at det til HIs 77-årsdag var kommet hilsener fra fjern og nær i form av blomster, visittkort, brev og telegrammer. HI tok ikke imot de mange visittene som ønsket å overbringe sine lykkønskninger personlig, «men man fik dog den glædelige Efterretning, at den gamle Digters Helbredstilstand for Tiden er tilfredsstillende». «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Teatr Polski, Poznan, Polen. Første av 2 forest., den andre 28.03.1905. Eugeniusz Prohaska (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Gabriela gw. Morska-Poplawska (se 07.11.1903) som «Nora». HISB15s545, Ibsen.nb.no, IBS.
25.03 Oppføring av «Når vi døde vågner» på Princess Theatre New York referert 02.03.1905 omtalt i Tribune, New York. NBI.
27.03 (ma) Se 02.03.1905 for oppføring av «Når vi døde vågner» New York.
29.03 (on) Se 12.01.1905 for oppføring «Brand» Dresden, og samme dato for oppføring av «Peer Gynt» Chicago.
30.03 (to) «Gengangere» (Kísértetek) av 20.05.1882 oppført av Mezay Béla társulata i Győr, Ungarn). Oszkár Beregi (se 10.07.1900) gjestespilte i rollen som «Osvald Alving». Oppføring/opplesning av «Peer Gynt» Chicago referert 12.01.1905 anmeldt av William Lines Hubbard (1867-1951, amerikansk musikkritiker og redaktør) i Chicago Daily Tribune. Hans Landsbergs (se 1904) «Ibsen» av 1904 anmeldt i Aftonbladet, Stockholm. NBI, Chicago Daily Tribune (digital versjon), IBS.
31.03 (fr) «Gengangere» (Prividenija) av 20.05.1882 oppført på MXAT (Moskva Kunstnerteater), Moskva. Margarita Savickaja (se 28.11.1900) spilte i rollen som «Helene Alving», Ivan Moskvin (se 19.02.1899) som «Osvald Alving». Regi ved Konstantin Stanislavskij (se 19.02.1899), scenografi ved Viktor Simov (se 19.02.1899). Oversettelse ved A. og P. Hansen. Om A. Hansen, se Vasilijeva 20.12.1896, om Peter Emmanuel Hansen, se 20.07.1870. Ibsen.nb.no, IBS.
April. Nico Jungman (1872-1935, eg. Nicolaas Wilhelm Jungmann, hollandsk-britisk maler, bok-illustratør og dekoratør) utgir sammen med sin kone Beatrix (ukjent leveår), som skrev teksten, «Norway», London, A. & C. Black, hvor bla HI er omtalt og illustrert med tegning i kapittel 10. Norway (digital versjon), NBI.


HI tegnet av Nico Jungman

01.04 (lø) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Naroden teatar (= Samtidsteatret), Sofia, Bulgaria. Første av 2 forest., den andre på ukjent dato. Atanas Iliev Kirtschev (1879-1912, eg. Atanas Kirchev, bulgarsk skuespiller) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Sofija Svonareva (ukjent) fra det slovenske teatret i  Ljubljana gjestepilte som «Nora». Regi ved Ivan Popov (se 13.03.1901. «En folkefiende» (Wróg Ludu) av 13.01.1883 oppført på Teatr Polski, Poznan, Polen. Også oppført 04.04.1905. Edmund Rygier (se 17.10.1891) spilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann», Eleonora Królikowska (se 07.11.1891) som «Fru Stockmann». Ibsen.nb.no, IBS.
02.04 (sø) New York Times publiserer artikkelen «Paul Orleneff, the Russian actor - his aspirations and ideals», intervju med Paul (Pavel) Nikolaevich Orleneff (1869-1932, eg. Pavel Nikolaevich Orlenev, russisk skuespiller), bla om HI og «Gengangere» av 13.12.1881. Orleneff spilte «Osvald Alving» i en oppføring av skuespillet i New York 09.01.1906, og skal (iht Nag) også ha spilt i rollen i et omreisende turnéteater i Java den 15.09.1904. NBI, Nag, s. 135.
03.04 (ma) Se 18.11.1904 for oppføring av «Vildanden» Helsingborg, Sverige.
04.04 (ti) Se 01.04.1905 for oppføring av «En folkefiende» Poznan.
06.04 (to) Svenska dagbladet, Stockholm, publiserer artikkelen «Ibsen og Andersen», om en fortelling om et selskap der både HI og Hans Christian Andersen (se opphold København 1852) var gjester. Selskapet var muligens det referert 18.08.1870. NBI.
12.04 (on) «Gengangere» (Gespenster) av 20.05.1882 oppført på Curhaus-Theater Davos, Sveits. Marie Hohenfels (ukjent) spilte i rollen som «Helene Alving», Adolf Stadthagen (ukjent) som «Osvald Alving». Regi ved Carl Weilenbeck (ukjent), som også spilte «Snekker Engstrand». Ibsen.nb.no, IBS.
14.04 (fr - ?) «En folkefiende» (Naroden vrag) av 13.01.1883 oppført i Bulgaria. Dato ikke verifisert. Matej Ikonomov (se 21.10.1902) spilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann», Manja Ikonomova (se 21.10.1902) som «Fru Stockmann». «Gengangere» (Kísértetek) av 20.05.1882 oppført av Micsey F. György társulata i Pápa, Ungarn. Også oppført 07.03.1906 i Székesfehérvár, Ungarn. Oszkár Beregi (se 10.07.1900) gjestespilte i rollen som «Osvald Alving». Ibsen.nb.no, IBS.
15.04 (lø) Se 02.11.1903 for oppføring av «Samfundets støtter» Braunschweig, og 05.04.1899 for oppføring av «Et dukkehjem» Hamburg.
19.04 (on) Se 27.10.1877 for oppføring av «Fru Inger til Østråt» Stockholm.
21.04 (fr) Oppføring av «Hedda Gabler» Zürich referert 22.04.1905 omtalt i Neue Zürcher Zeitung. IBS.
22.04 (lø) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført av Stadttheater Zürich på Pfauentheater, Zürich. Wilhelmine Brandes (se 20.03.1898) spilte i rollen som «Hedda Tesman». IBS.
26.04 (on) Herald, Chicago, publiserer artikkelen «Miss Barrymore in Ibsen play : actress presents 'A Doll's house' for the first time and scores a success», anmeldelse av en (ukjent) oppføring av «Et dukkehjem» på The Power Theatre i Chicago i 1905. Aktørene er de samme som anført under oppføring New York referert 02.05.1905. NBI.
28.04 (fr) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført på Kleines Theater (Neues Theater) i Berlin. Ludwig Wüllner (se 14.02.1895) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Tilla Durieux (1880-1971, eg. Ottilie Godeffroy, østerriksk skuespillerinne) som «Rebekka West». Regi ved Max Reinhardt (se 29.01.1897). Ibsen.nb.no, HIS («Oppførelse»), IBS.



Tilla Durieux (malt av Renoir)

29.04 (lø) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført (på tysk) av Internationale Tournee Maria Rehoff (se 06.05.1901) på Königlich Städtisches Theater Olmütz, Olomouc, Tsjekkia. Fritz Wolter (se 04.06.1904) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Else Schostal (ukjent) som «Nora». Oppføringen omtalt i Mährisches Tagblatt samme dag. IBS.
30.04 (sø) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført av Freie Volksbühne im Metropol-Theater, Berlin. Første av 8 forest. frem til 11.06.1905. Carl Wilhelm (1872-1936, østerriksk skuespiller, regissør og manusforfatter) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Gertrud Arnold (1873-1931, tysk skuespillerinne) som «Hedda Tesman». Regi ved Fritz Witte-Wild (se 13.11.1888). «Bygmester Solness» (The Master Builder) av 19.01.1893 oppført av Progressive Stage Society på Murray Hill Theatre, New York. J.H. Greene (ukjent) spilte i rollen som «Halvard Solness», Nella Holland (ukjent) som «Aline Solness», Eda Bruna (ukjent) som «Hilde Wangel». Regi ved E.D. Bryan (ukjent), Frances R. Stewart (ukjent) iht NBI. Oppføring av «Hedda Gabler» Zürich referert 22.04.1905 omtalt i Neue Zürcher Zeitung. IBS, Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
01.05 (ma) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført av K.V. Het Nederlandsch Tooneel på Stadsschouwburg Amsterdam. Jan C. de Vos (se 26.02.1891) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Theo Mann-Bouwmeester (se 05.09.1900) som «Hedda Tesman». Regi ved Louis Chrispijn (se 03.11.1893), oversettelse ved Cornelis Honigh (se 04.01.1891). Oppføring av «Bygmester Solness» New York referert 30.04.1905 anmeldt i New York Times og i New York, New York. Ibsen.nb.no, NBI, New York Times (digital versjon), IBS.
02.05 (ti) «Et dukkehjem» (A Doll's House) av 21.12.1879 oppført på New Lyceum Theatre, New York. Første av 15 forest., de andre på ukjent dato. Bruce McRae (1867-1927, amerikansk skuespiller) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Ethel Barrymore (1879-1959, eg. Ethel Mae Blythe, amerikansk skuespillerinne) som «Nora». Oversettelse ved William Archer (se 1878), produsent Charles Frohman (1856-1915, amerikansk produsent). Oppføring av «Rosmersholm» Berlin referert 28.04.1905 omtalt i Aftenposten. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.


 

03.05 (on) Oppføring av «Et dukkehjem» New York referert 02.05.1905 anmeldt av signaturen «C.D.» i New York Evening, i New York Tribune, Sun, New York American, New York Herald, New York Times, New York Press, The Globe, Evening Post, og i Evening Sun, alle i New York. NBI.
06.05 (lø) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Teatr Maly, Warszawa. Antoni Różański (se 22.12.1894) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Wanda Siemaszková (se 30.12.1899) som «Nora». Se ellers 03.06.1905. IBS.
07.05 (sø) Oppføring av «Et dukkehjem» New York referert 02.05.1905 anmeldt i New York Press. NBI.
08.05 (ma) «Kjærlighedens Komedie» (La commedia dell'amore) av 24.11.1873 oppført som turné av La Drammatica Compagnia italiana del Cav. Alfredo De Sanctis på Teatro Fossati i Milano, ukjent antall forest. frem til 10.05.1905, også oppført 09.11.1905 på Teatro dei Fiorentini, Napoli, 09.03.1906 på Teatro Niccolini, Firenze, og 23.05.1906 (ikke bekreftet dato) i Venezia. Gilda Vetri Bonivento (1863-?, italiensk skuespillerinne) spilte i rollen som «Fru Halm», Alda Borelli de Sanctis (se Borelli 02.05.1900) som «Svanhild», Alfredo de Sanctis (se 24.03.1903) som «Falk». Oversettelse ved Piero Ottolini (se 1900). Ibsen.nb.no, GiuDamD, s. 287, IBS.
09.05 (ti) Oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Milano referert 08.05.1905 omtalt/anmeldt av Giovanni Pozza (se 09.02.1891) i Corriere della sera, og i La perseveranza. NBI, GiuDamD, s. 287 (note 36).
10.05 (on) Se 08.05.1905 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Milano.
11.05 (to) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Lessing-Theater, Berlin. Første av 33 forest., spilt to ganger 1904-1905 (også 18.05.1905 iht IBS), 6 ganger 1905-1906 (fra 04.01. til 15.05.1906 iht IBS), 5 ganger 1906-1907, 13 ganger 1907-1908 og 7 ganger 1908-1909. Oppført som turné 30.05.1905 og 05.06.1906 på Theater an der Wien. Albert Bassermann (se 11.05.1901) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Irene Triesch (se 15.04.1899) som «Nora». Oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). Ibsen.nb.no.
12.05 (fr) «Bygmester Solness» (The Master Builder) av 19.01.1893 oppført på Madison Square Theatre, New York, som veldedighetsmatiné for Mrs. Gilbert Memorial Window. Ann Gilbert (1821-1904, engelsk skuespillerinne) døde i New York 02.12.1904. William A. Hazeltine (ukjent) spilte i rollen som «Halvard Solness», Ida Jeffreys-Goodfriend (se 05.04.1891) som «Aline Solness», Amy Ricard (ukjent) som «Hilde Wangel». Regi ved Charles J. Bell (se 05.04.1891), oversettelse ved Edmund Gosse (se 16.03.1872) og William Archer (se 1878). Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
13.05 (lø) Oppføring av «Et dukkehjem» New York referert 02.05.1905 anmeldt av Albert J. Borie (ukjent) i New York Clipper. Oppføring av «Bygmester Solness» New York referert 12.05.1905 anmeldt av Acton Davies (1870-1916, kanadisk forfatter og litteraturkritiker) i Evening Sun, New York. Oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Milano referert 08.05.1905 omtalt/anmeldt av Enrico Polese (se Santarnecchi 14.05.1887) i L'arte drammatica. NBI, GiuDamD, s. 287 (note 37).
14.05 (sø) Oppføring av «Bygmester Solness» New York referert 12.05.1905 anmeldt i New York, New York. NBI.
18.05 (to) Se 11.05.1905 for oppføring av «Et dukkehjem» Berlin.
19.05 (fr) «De unges Forbund» (De ungas förbund) av 18.10.1869 oppført på Svenska Teatern, Helsingfors. Første av 4 forest. frem til 23.05.1905. Gunnar Wingård (se 08.04.1903) spilte i rollen som «Sakfører Stensgård», Ernst Ahlbom (se 20.01.1897) som «Kammerherre Brattsberg», Erik A. Petschler (se 07.09.1904) som «Erik Brattsberg», Ernst Malmström (se 16.01.1885) som «Gårdbruker Anders Lundestad», John Riégo (se 12.09.1890) gjestespilte som «Daniel Hejre». Ibsen.nb.no, IBS.
23.05 (ti) Se 19.05.1905 for oppføring av «De unges Forbund» Helsingfors.
25.05 (to) Se 11.01.1902 for oppføring av «Hedda Gabler» København.
26.05 (fr) Sven Lange (se 06.04.1894) publiserer artikkelen «Hedda Gabler» i Politiken, sannsynligvis om oppføring København referert 11.01.1902. NBI.
27.05 (lø) Se 01.09.1904 for oppføring av «Fruen fra havet» Berlin.
28.05 (sø) William Bullock (se 03.02.1904) publiserer artikkelen «Ibsen's influence on stage deplored by the kaiser» i New York press, New York. NBI.
29.05 (ma) Se 07.10.1903 for oppføring av «Hedda Gabler» London.
30.05 (ti) Se 11.05.1905 for oppføring av «Et dukkehjem» Wien.
Ultimo mai. 9. opplag av «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 (revidert 04.12.1873) utgitt (1904 på tittelblad), København, Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forl. 1500 eksemplarer, HIs honorar 640 kroner. NBI, HISB15s777.
Juni. Gerhard Gran (se 1891) publiserer artikkelen «Norske portræter : I. Henrik Ibsen» i Norden, København. NBI.
03.06 (lø) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført av Teatr Mały på Filharmonia, Warszawa. Iht IBS først oppført 06.05.1905. Første av 13 forest., de andre 04., 05., 14., 30.06., 07.07.1905, 15.05., 01., 03., 04., 05., 16.06. og 02.07.1906. Antoni Różański (se 22.12.1894) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Wanda gw. Siemaszkowa (se 30.12.1899) som «Nora». Scenografi ved Karol Frycz (1877-1963, polsk scenograf, maler og regissør). «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført av Paul Linsemanns Schauspiel-Gesellschaft på Leipziger Stadttheater (Altes Theater), Leipzig. Også spilt 27.06. og 04.07.1905. Iht Neuer Theater-Almanach (1906) spilte selskapet også i Hannover (Deutsches Theater) og Dresden (Residenztheater), men informasjon om spilledatoer er ikke fremskaffet. Ernst Legal (1881-1955, tysk skuespiller, regissør og intendant) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Nina Sandow (se 16.05.1896) som «Hedda Tesman». Regi ved Paul Linsemann (se 29.08.1903), oversettelse ved Marie von Borch (se januar 1884). HI selger bokrettighetene til Gyldendal for 150,000 kroner. Forhandlingene om salget ble håndtert av Sigurd, som signerte kontrakten denne dag. Ibsen.nb.no, HISB15s777, Meyer, s. 814, Figueiredo, «Masken», s. 519, IBS.
04.06 (sø) Se 03.06.1905 for oppføring av «Et dukkehjem» Warszawa.
05.06 (ma) Se 03.06.1905 for oppføring av «Et dukkehjem» Warszawa.
06.06 (ti) Se 02.11.1903 for oppføring «Samfundets støtter» Braunschweig, og 07.10.1903 for oppføring av «Hedda Gabler» London.
07.06 (on) Statsminister Peter Christian Hersleb Kjerschow Michelsen (1857-1925, norsk politiker og skipsreder) oppløser unionen med Sverige ved statskupp. Dr. Edvard Bull (se 16.01.1893) fortalte HI at nå kalte folk restaurant Dronningen (åpnet 1902) for «Fru Michelsen», og kunne fortelle sin familie at Ibsen smilte da han hørte dette, en av de få gangene dr. Bull så Ibsen smile. Meyer, s. 814 (note 4).
08.06 (to) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført av Paul Linsemanns Schauspiel-Gesellschaft på Leipziger Stadttheater (Altes Theater), Leipzig. Også spilt 01.07.1905, og i Hannover (Deutsches Theater) og Dresden (Residens-Theater) sommeren 1905. Max Thomas (ukjent) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Nina Sandow (se 16.05.1896) fra Kgl. Schauspielhaus i Berlin gjestespilte i rollen som «Rebekka West». Regi ved Paul Linsemann (se 29.08.1903). Ibsen.nb.no, IBS.
09.06 (fr) Se 12.01.1905 for oppføring av «Brand» Dresden.
11.06 (sø - 1. pinsedag) Se 30.04.1905 for oppføring av «Hedda Gabler» Berlin, og 17.09.1904 for oppføring av «Et dukkehjem» Moskva.
14.06 (on) Se 03.06.1905 for oppføring av «Et dukkehjem» Warszawa.
18.06 (sø) Fredrik Ording (se 10.03.1892) skriver om bla HI og den «Literære Forening» (se høst 1850) i Studentersamfunnet i Morgenbladet (nr 311), Kristiania. Koht (bind II), s. 300.
27.06 (ti) Se 03.06.1905 for oppføring av «Hedda Gabler» Leipzig.
30.06 (fr) Se 03.06.1905 for oppføring av «Et dukkehjem» Warszawa.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 06.08.2017)

#Ibsen

Ibsen-kalender - 1905 (del 1) - Kristiania

1905 - del 1

Edvard Bull (se 16.01.1893) skriver i sine erindringer om HIs helse: «Aaret 1905 forløb uden større Forandringer; der optraadte af og til Svaghedstilstande med Hævelse i Fødderne og atter igjen forbigaaende Bedring. Men det var tydeligt, at Kræfterne langsomt aftog.» Blant de besøkende, var presten Christopher Bruun (se slutten juni 1864), som kom ofte på besøk. En dag nevnte han forsiktig spørsmålet om Ibsens forhold til Gud. Ibsen ble rød i ansiktet og sa: «Mig om det!» Om medalje av HI, se 1895. Edvard Bull (Fra «Henrik Ibsens tre sidste Leveaar», juli 1906), Tidsskrift for Den norske legeforening (nr 11), 2006, s. 1499 (note 8), Meyer, s. 813 (note 3), Bergliot, s. 214.

«Peer Gynt» av 14.11.1867 utgitt på engelsk: «Peer Gynt : a dramatic poem» (authorised translation by William and Charles Archer), London, Walter Scott (Ibsen's prose dramas, nr 6). Om William Archer, se 1878, om Charles Archer, se 27.12.1881. «The Collected Letters of Henrik Ibsen» utgitt, red. John Nilsen Laurvik (1877-1953, norsk-amerikansk journalist, kunstkritiker, forfatter og fotograf) og Mary Morison (se 05.08.1899), London, Hodder and Stoughton. De utgir også en tilsvarende utgave (under tittel «Letters of Henrik Ibsen») i New York, Fox, Duffield and Company. Se også september 1905. Egan, s. 421, HIS, NBI.

«Digte» av 03.05.1871 utgitt på tysk: «Gedichte» (übertragen und eingeleitet von Hermann Neumann, se 1886), Leipzig, Max Hesse (Max Hesses Volksbücherei, nr 220). 10. bind av «Sämtliche Werke» (se også mars 1898) utgitt (Briefe von Henrik Ibsen, herausgegeben mit Einleitung und Anmerkungen von Julius Elias und Halvdan Koht), Berlin, S. Fischer. 3000+2000 eksemplarer, HIs honorar ukjent. Om Elias, se 06.04.1887, om Koht, se mars 1898. 1. bind av «Sämtliche Werke» (se desember 1902) utgitt i ny utgave, med innledende artikkel av Paul Schlenther, Berlin, S. Fischer. Om Schlenther, se 10.01.1887. Alfred Kerrs (se 09.01.1887) artikkel «Der Ahnherr : zur Vorgeschichte des neuen deutschen Dramas» av 1896 gjenopptrykt i «Das neue Drama» (og flere senere opplag), Berlin, Fischer. Adolf Stern (se 1872) skriver om HI i «Studien zur Litteratur der Gegenwart», Dresden. HIS (innledning til Digte, «Oversettelser»), NBI, HISB15s777.

Max Burckhard (se 07.07.1885) utgir «Theater : Kritiken, Vorträge und Aufsätze, Wien, Manz (2 bind). Bla med hans anmeldelse av oppføring av «Fruen fra havet» Wien referert 24.04.1903. Av innholdet i bind 1 (med kommentarer i parentes): Reprise von Ibsens 'Wildente' ; Gastspiel des Deutschen Theaters aus Berlin 1900 («Burgteater 15. September 1899», ukjent men «Vildanden» ble satt opp av Deutsches Theater fra 07.01.1897 og 19.10.1901): 2. Ibsens 'Hedda Gabler' und 'Pauline' von Hirschfeld («Pauline» var en komedie i 4 akter utgitt av Georg Hirschfeld, se 1895, og anmeldelse av oppføring «Hedda Gabler» Wien referert 02.09.1899): 3. Ibsens John Gabriel Borkman (anmeldelse av oppføring Wien referert 28.04.1900). - Av innholdet i bind 2: Ibsens Peer Gynt ; Gastspiel des Deutschen Theaters aus Berlin 1902 (anmeldelse av oppføring i Wien referert 09.05.1902): 4. 'Die Wildente' und 'Nora' von Ibsen (muligens om oppføring «Vildanden» referert 19.10.1901 og «Et dukkehjem» referert 15.12.1894); Ibsens 'Gespenster' im Burgtheater ; Antrittsrollen der Retty im Burgtheater (anmeldelse av oppføring av «Gengangere» Wien referert 08.02.1903, Rosa Albach-Retty, 1874-1980, østerriksk skuespillerinne, spilte i rollen som «Regine Engstrand»). 3. Gespenster ; Die Frau vom Meere ; Der Volksfeind. Ibsen.nb.no, NBI.



Rosa Albach-Retty 

Flg utgitt på spansk: «Gengangere» av 13.12.1881: «Espectres : drama de familia en tres actes» (Traduccidó de P. Fabra i J. Casas-Cabró, overs. av P. Fabra og J. Casas-Cabró), Barcelona, L'Avenç (Biblioteca popular de «l'Avenç», nr 35). Om Pompeu Fabra og Joachim Casas-Cabró, se 1894. «Lille Eyolf» av 11.12.1894: «El niño Eyolf : drama en tres actos»» (Versión castellana de José Farran y Mayoral, spansk overs. ved José Farran y Mayoral), Barcelona, A. López (Teatro antiguo y moderno, nr 29). Om José Farrán y Mayoral, se 1903. Om «Rosmersholm» av 23.11.1886 utgitt på spansk i serien Teatro Antiguo y Moderno, se 1904. HIS, HISB15s777, NBI.

«De unges Forbund» av 30.09.1869 utgitt på polsk: «Zwiazek mlodziezy : sztuka w pieciu aktach» (przetlumaczyl Wladyslaw Prokesch, oversatt av Wladyslaw Prokesch, se 09.02.1901), Lwów, Wilhelma Zukerkandla (Biblioteka powszechna, nr 526-527). Om Prokesch, se 09.02.1901. NBI.

Flg utgitt på russisk: «Peer Gynt» av 14.11.1867: «Per Gjunt : dramatičeskaja poéma v pjati dejstvijax» (Perevod s datsko-norvezkago A. i P. Ganzen, oversatt fra dansk-norsk av A. og P. Hansen), Moskva, S. Skirmunta. Om A. Hansen, se Vasilijeva 20.12.1896, om Peter Emmanuel Hansen, se 20.07.1870. «De unges Forbund» av 30.09.1869 (separat utgave): «Sojuz molodezi : komedija v pjati dějstvijach» (Perev. s datsko-norvezskago A. i P. Gansen, oversatt fra dansk-norsk av A. og P. Hansen, Moskva, S. Skirmunta. Bind 4 av «Samtlige verker» på russisk (Polnoe sobranie sočinenij) utgitt. Inneholder: «De unges Forbund» (Sojuz molodezi) av 30.09.1869, «Kejser og Galilæer» (Kesar' i Galilejanin) av 17.10.1873, og «Peer Gynt» (Peer Gjunt') av 14.11.1867, også oversatt av Hansen. Om «Samtlige verker» på russisk, se også 1903, 1904 og 1906. HIS, HISB15s778, NBI.

«Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862, revidert 03.05.1867, utgitt på finsk: «Rakkauden komedia (1862) : 3-näytöksinen komedia» (Suomentanut Aarni Kouta, overs. til finsk av Aarni Kouta), Porvoo, Söderström. Aarni Kouta, 1884-1924, finsk forfatter og oversetter. «Samfundets støtter» av 11.10.1877 utgitt på hollandsk: «De steunpilaren der maatschappij : tooneelspel in vier bedrijven» (Veertald door F. Kapteijn, meet ein inleiding door L. Simons), overs. av F. Kapteijn med en innledning av L. Simons, Amsterdam, G. Schreuders. Om Frans Kapteijn, se 1892, om Leo Simons (se 01.09.1889). «En folkefiende» av 28.11.1882 utgitt på fransk (som i 1899): «La dame de la mer; suivie de Un ennemi du peuple» (Traduction ad Chennevière et H. Johansen), Paris, P.V. Stock. Om Adolphe Chenevière, se ultimo januar 1892, om H. Johansen, se ultimo januar 1892. «Rosmersholm» av 23.11.1886 utgitt på jugoslavisk: «Rosmersholm» (Prev. Vojislav Jovanovic, overs. av Vojislav Jovanovic), Mostar, Knizarnica Pachera i Kicica. Vojislav Jovanovic (1884-1968, eg. Vojislav M. Jovanović Marambo, serbisk dramakritiker, dramatiker, journalist, historiker, professor, diplomat, oversetter og boksamler). HIS, HISB15s778, NBI.

Flg utgitt på tsjekkisk: «Fruen fra havet» av 28.11.1888 (NBI anfører 1906 som utgivelsesår): «Paní z námoří : hra o pěti dějsvích» (Přelozil Jaroslav Kvapil, overs. av Jaroslav Kvapil), Praha, J. Otto (Světová knihovna). Om Kvapil, se 07.10.1901. «Bygmester Solness» av 12.12.1892 (i to utgaver): «Stavitel Solness : činohra o třech dějstvích» (Z norského přelozil Karel Kučera, overs. fra norsk av Karel Kučera). V Praze, Nakladatelské druzstvo máje (Divaldení knihovna majé, nr 22), og: «Stavitel Solness : drama ve třech jednáních» (Přelozil Hugo Kosterka, overs. av Hugo Kosterka), V Praze, F. Simáček (Moderní dramatika Henrika Ibsena, nr 3). Om Kučera, se 1883, om Kosterka, se 1890. «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 og revidert 04.12.1873: «Hjoerdis : opera o čtyřech jednáních dle Ibsenova dramatu» (opera i fire akter etter Ibsens drama, hudbu slozil Karel Moor, musikk komponert av Karel Moor), libretto av Franti?ek Khol (se også 22.10.1905), Praha, Nakladatelství F. Símáčka. Om Moor og Khol, se 1899. HIS, HISB15s778, NBI.

Ragnvald Blix (se 24.08.1901) tegner HI (Copyright Ragnvald og Ida Blix Fond). Johan Halvorsen (se 14.12.1894) skriver musikk til «Kjærlighedens komedie»: Verk 68. Hjalmar Christensen (se 04.06.1893) utgir og skriver om bla HI i «Det nittende aarhundredes kulturkamp i Norge», Kristiania, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). HIS, HISB15s540, Ibsen.nb.no, Wikipedia.



HI tegnet av Blix
(Copyright Ragnvald og Ida Blix Fond)

«Catilina» av 12.04.1850 og revidert mars 1875 utgitt på italiensk: «Catilina : Dramma in tre atti di Enrico Ibsen», oversatt av Piero Ottolini (se 1900) og Flavio Pasquali (1885-1952, italiensk filolog og professor). Muligens allerede utgitt i 1904. «Kjærlighedens Komedie» av 31.12.1862 også utgitt på italiensk (se også 13.06.1903): «La commedia dell'amore : commedia satirica in tre atti» (Traduzione italiana di Piero Ottolini), Milano, Sonzogno (Biblioteca universale, nr 328). HIS, HISB15s777, NBI, GiuDamD, s. 339.

16. opplag «Brand» av 16.03.1866 utgitt, Kristiania, Gyldendal. Karl Warburg (se 08.06.1877) skriver om bla Carl Snoilsky (se vinter 1864) og hans tale og dikt til HI (se hhv 13.04. og 20.03.1898) i «Literaturbref från Sverige», Samtiden, Kristiania. Se også 1904. Theodor Caspari (se 08.08.1880) utgir «Vildanden, et livsbillede fra høifjeldet», Kristiania, Aschehoug. HIS, HISB15s777, NBI.

Flg artikler/annet publisert: E. Refsdal (ukjent) publiserer artikkelen «Nationalteatret : et tilbageblik og en appel» i Samtiden, Kristiania, om HIs dramaer på Nationaltheatret, Mathias Askevold (1854-1919, norsk litterat og bladmann) artikkelen «Henrik Ibsen» i For hus og hjem : illustreret ugeblad (Aarg. 21, 1905-06), Kristiania, Heinrich Bulthaupt (se 01.03.1901) utgir «Dramaturgie des Schauspiels. Bd. 4 : Ibsen, Wildenbruch, Sudermann, Hauptmann», Oldenburg (1. utg. 1901. Flere senere opplag), bla med artikkelen «Henrik Ibsen». Ernst von Wildenbruch, 1845-1909, tysk forfatter og diplomat, om Hermann Sudermann, se 11.02.1890, om Gerhart Hauptmann, se 09.01.1887. James Huneker (se 21.02.1902) utgir «Iconoclasts : a book of dramatists : Ibsen, Strindberg, Becque, Hauptmann, Sudermann, Hervieu, Gorky, Duse and d'Annunzio, Maeterlinck and Bernard Shaw», London, New York, Scribner, T. Werner Laurie (med etterordet: «The greater part of the foregoing essays, now completely revised, first appeared in the columns of the New York Sun»). Om August Strindberg, se sensommer 1877, om Henry Becque, se 17.12.1891, om Paul Hervieu, se 1895, om Maksim Gorkij, se 30.04.1900, om Eleonora Duse, se 09.02.1891, om Gabriele D?Annunzio, se 1892. Hunekers bok fantes i HIs private bibliotek/boksamling (uoppskåret). Henry Davidoff (ukjent) og Oscar Her(r)mann (ukjent) utgir «Living dramatists : Pinero, Ibsen, d'Annunzio», collected by Oscar Hermann ; introduction by Will W. Massee (ukjent), New York, Brentano, bla med artikkelen «Henrik Ibsen» (skrevet av Davidoff). Ángel Ganivet (1865-1898, spansk forfatter og diplomat) utgir (posthumt) «Hombres del Norte y artículos varios», Granada, bla med essayet «Henrik Ibsen», Olaf Gulbransson (se 26.04.1895) utgir «Berühmte Zeitgenossen : Karikaturen», München, bla med artikkel om HI, Archibald Henderson (1877-1963, amerikansk professor i matematikk) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen and social progress : the dramatic problem : the moral problem : the social problems» i Arena, Boston, Wilhelm Jerusalem (1854-1923, østerriksk filosof og pedagog) utgir «Gedanken und Denker : gesammelte Aufsätze», Wien, bla om HI, Rudolf Lothar (se 1899) utgir «Das deutsche Drama der Gegenwart», München, med kapittel to som «Henrik Ibsen», Carl Nærup (se 1895) utgir «Illustreret norsk Litteraturhistorie : siste Tidsrum 1890-1904», Kristiania, Det Norske aktieforlag, bla om HI. Nærups bok (nærmere bestemt hefte 7 og 8) fantes (begge uoppskåret) i HIs private bibliotek/boksamling. Niels Møller (se 27.12.1890) publiserer artikkelen «Halvdan Koht og Julius Elias : Breve fra Henrik Ibsen, I-II» i Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, Stockholm. Om Koht, se mars 1898, om Elias, se 06.04.1887. William Archer (se 1878) publiserer artiklene «Ibsen as I knew him» i Monthly review (nr 3), London, og «Ibsen in his letters» i Living age, Boston (se også 01.03.1905), Ödön Alkalay (1877-1926?, ungarsk journalist og oversetter?) artikkelen «Az Ibseni dráma technikájáról» (Om teknikken i Ibsens dramaer) i Figyelö (nr 8), Budapest, Jósef Flach (ukjent) utgir «Ibsen w świetle swoich listów» (Ibsen i lys av hans brev), Warszawa, Albert Kalthoff (1850-1906, tysk teolog og filosof) utgir «Die Religion der Modernen», Jena, E. Diederichs, bla med artikkelen «Ibsens Willensreligion ; Ibsens mystische Religion», Stanislaw Przybyszewski (se 1903) utgir «O dramacie i scenie» (Drama og scenekunst), Warszawa, bla om HI, Otto Zahle (1875-1972, dansk rektor og forfatter) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen set gennem hans Breve» i Dansk tidsskrift, København, James Thompson (ukjent) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen: Kaldet, eller at være sig selv og at være sig selv nok» i Vor Tid (nr 7), Minneapolis, Harald Høffding (se vinter/vår 1882) utgir «Mindre Arbejder : anden Række», København, bla med «Tale til Henrik Ibsen» som referert 02.04.1898, Axel Garde (se 1898) utgir «Osnovnaja mysl' tvorčestva Ibsena» (Hovedidéen og kreativiteten bak Ibsen?), Kharkov, Tip. G.B. Molčadskogo, John Paulsen (se 05.08.1876) skriver om HI i Verdens Gang (nr 211), Béla Lázár (se 05.10.1889) publiserer artikkelen «Ibsen diadala» (Ibsens triumf) i Magyar Nemzet, Budapest, Andor Halasi (1883-1969, ungarsk kritiker, oversetter og advokat) artikkelen «Ibsen» i Budapesti Naló, Jean Lescoffier (1875-1947, fransk litteraturforsker) artikkelen «'Le nuit de la Saint-Jean', une oeuvre inédite de Henrik Ibsen» i Revue germanique, Paris, om «Sancthansnatten» av 02.01.1853, Theodor Fontane (se 09.01.1887) utgir «Causerien über Theater» (Herausgeber Paul Schlenther, se 10.01.1887), Berlin, Fontane, bla med kapittelet «Ibsen : Gespenster : Die Wildente : Die Frau vom Meere», med anmeldelser fra Vossische Zeitung av oppføring av «Gengangere», «Vildanden» og «Fruen fra havet» på Residenztheater og Freie Bühne, Joseph Schürmann (se 16.12.1900) utgir «Secrets de coulisses», Paris, bla med artikkelen «Notes sur Ibsen», med en (ukjent) anmeldelse av oppføring av «Et dukkehjem» med Susanne Després (se 08.05.1895) i rollen som «Nora» (om henne i rollen se 16.10.1903, 11.01.1904 og 30.01.1905), Rubén Dario (1867-1916, eg. Félix Rubén Garcia Sarmiento, nicaraguransk poet, journalist og diplomat) utgir «Los raros», Barcelona, Maucci, bla med artikkelen «Ibsen» med en liten scene fra «Hærmændene på Helgeland» av 25.04.1858 og revidert 04.12.1874, en litt lengre fra «Kongs-Emnerne» av slutten oktober 1863 og revidert 10.11.1870 gjengitt på spansk. Samtidsdramatikken nevnes så vidt, mest om «Samfundets støtter» av 11.10.1877. Artikkelen «Ibsen in Japanese» publisert i ukjent medium, ifb en (ukjent) oppsetning av «John Gabriel Borkman» av 10.01.1897, Paul Ernst (se 1904) publiserer artikkelen «Rosmersholm» i Masken : Wochenschrift des Düsseldorfer Schauspielhauses (nr 8), Düsseldorf, om en kommende oppføring av stykket i Düsseldorf referert 28.11.1905, og i samme tidskrift (nr 4) artikkelen «Ibsen-Aufführungen in Weimar», om HIs skuespill, opprinnelig skrevet ved oppførelser i Weimar i 1903 av «Lille Eyolf» referert 26.11.1903, av «Gengangere» referert 10.10.1903, og en ukjent oppføring av «Rosmersholm» (men muligens de i Düsseldorf referert 28.11.1905), opptrykt ifb med en oppførelse av «Gengangere» i Düsseldorf referert 07.11.1905. NBI, Ibsen85-86, s. 72+82.

Flg utgaver fra dette år fantes i HIs private bibliotek/boksamling: Jenny Blicher-Clausen (se 1894): «Sonja». En Nutidsfortælling. København, Kristiania, Bonnier. Med dedikasjon fra forfatteren. Laurids Bruun (se 1890): «Den evige. Spiring og Vækst». (III-IV Bog). Kristiania, København, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret. Carl Ewald (se 13.01.1892): «Jep Akelej og hans Kærest». Historie fra Reformationstiden. København, Kristiania, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret. Albert Gnudtzmann (se 1896): «Departementchefens Brodersøn» Roman. København. Boken i biblioteket er oppskåret. Fra samme forfatter: «Feltmans Samlinger». Lystspill. København, Kristiania, Gyldendal. Boken i biblioteket er uoppskåret. Stephan Hansen (1880-?, dansk forfatter): «En egn». Skildringer. København, Kristiania, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret. Ingemar Finne von Melsted (1874-? etter 1919, svensk forfatter): «Uppsala». Dikter. Stockholm, Lundequistska Bokhandeln. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret. Knud Johan Victor Rasmussen (1879-1933, dansk-grønlandsk polarforsker): «Nye Mennesker». Illustrert av Harald Moltke. 1. Hefte. København, Kristiania, Gyldendal. Boken i biblioteket er uoppskåret. Helge Rode (se 16.01.1897): «Komedier II». (Amor Balles Æventyr - Bartholins Glædesdag. Enhver Ting paa sin Plads eller Døden paa Natkafé). København, Kristiania, Gyldendal. Carl Schøyen (1877-1951, norsk forfatter): «Norges Nytid». Stemninger og billeder fra kamp- og gjennembrudsåret 1905. København, Kristiania, Gyldendal. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret. Jóhan Sigurjónsson (1880-1919, islandsk dramatiker og dikter): «Dr. Rung». Drama. København, Kristiania. Inneholder visittkort fra Gyldendalske Boghandel. Boken i biblioteket er uoppskåret. Knut Martin Teigen (se 1899): «Vesterlandske digte». Minneapolis, Gode Venners Forlag. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. George Edward Barton (ukjent): «The Pipe of Desire and other Plays». Boston, The Old Corner Book Store. Boken i biblioteket er uppskåret bortsett fra første 3 sider. Vilhelm Bergsøe (se vår 1867): «Under Palmer og Pinjer». København, Kristiania, Gyldendal. Sophus Wilhelm Maximilian Schorn (1834-1912, dansk forfatter og maler): «Da Voldene stod». Erindringer. København, Kristiania, Gyldendal. Boken i biblioteket er oppskåret til side 221. O. Eppan-Penegal (ukjent): «Ist die Kultur ein Fluch oder ein Segen?». Stuttgart, Strecker & Schröder Verlag. Trykt kort fra forfatteren i boken. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra første og siste par sider. Hermann Kienzl (se 18.05.1895): «Dramen der Gegenwart». Graz, Leuschner & Lubensky. Med dedikasjon fra forfatteren. Boken i biblioteket er uoppskåret bortsett fra innholdsregister og noen av de sider (65) som omhandler HIs dramatikk. Emil Lucka (1877-1941, østerriksk forfatter): «Otto Weininger, sein Werk und seine Persönlichkeit». Wien, Leipzig, W. Braumüller. Stemplet: Recensions-exemplar. Boken i biblioteket er oppskåret. Leonore Sienkiewicz (ukjent) og Thusnelde Vortmann-Sienkiewicz (ukjent): «Dyologie oder die Lehre von den zweierlei Menschen». Bern. På tittelblad med blyant: «gratis». Boken i biblioteket er oppskåret fra forlaget. Ibsen85-86, s. 14-15+18+20-21+28+31-33+35+47+61+73+79+82-83+87-88.

Januar. Se mai 1906 om tidsskriftet «Mercure de France».
01.01 (sø) «En folkefiende» (An Enemy of the People) av 13.01.1883 oppført på Berkeley Lyceum Theatre i New York. Charles James (ukjent) spilte i rollen som «Tomas Stockmann», Astolaine Montgomerie (ukjent) som «Fru Stockmann». Regissør Algernon Eden (ukjent). Produsert av Progressive Stage Company. Øvre Richter Frich (se 16.12.1896) publiserer artikkelen «Et 50-aars jubilæum» i Aftenposten, en omtale av oppsetninger av «Fru Inger til Østråt» av 02.01.1855 i Norge i perioden 1855-1905. Se 07.11.1904 for oppføring av «Gengangere» Warszawa. Ibsen.nb.no, HISB15s777, NBI, IBS.
02.01 (ma) Aftenposten (nr 3) publiserer artikkelen «Ibsens breve», referat av en anmeldelse i The Times (muligens den referert 30.12.1904) av «Breve fra Henrik Ibsen» referert primo november 1904. NBI.
07.01 (lø) «Gildet på Solhaug» («Das Fest auf Solhaug») av 02.01.1856 oppført på Grossherzogliches Hoftheater zu Karlsruhe. Musikk ved Hugo Wolf (se 21.11.1891). Aftenposten (nr 12) publiserer artikkelen «Ibsen i Frankrige», referat av en (ukjent) artikkel av André Antoine (se 21.12.1886) i Neue Freie Presse. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
11.01 (on) Signaturen «Avditor» publiserer artikkelen «Gengangere» i Politiken, ukjent om oppføring eller utgivelse av 13.12.1881. NBI.
12.01 (to) «Brand» av 24.03.1885 oppført på Königliches Schauspielhaus Dresden. Første av 13 forest. frem til 09.06.1905, 7 forest. fra 19.09.1905 til 05.06.1906, og ytterligere forest. frem til 1910. Basert på datoer for rolleskifter, også oppført 15.01.1906. Paul Wiecke (se 09.05.1902) spilte i rollen som «Brand», Maximiliane Bleibtreu (1870-1923, østerriksk skuespillerinne) som «Hans mor», Maxime René (ukjent) som «Einar», og Alice Politz (se 05.11.1890) som «Agnes». Regi ved Ernst Lewinger (se 12.03.1897), oversettelse ved Christian Morgenstern (se 1897). «Peer Gynt» av 24.02.1876 oppført på Manhattan Theatre i New York som «A Recital and interpretation of Ibsen's Dramatic Poem 'Peer Gynt' by Ole Bang», opplest på norsk av Ole Bang (1870-1939, norsk forfatter), og akkompagnert av musikk av Edvard Grieg (se 24.12.1865). Fremført av Anna Jewell (ukjent), Leon Marx (ukjent), Max Oberndorfer (ukjent - den instrumentale delen) og Olivia Dahl (ukjent - den vokale delen). Del av turné med ukjent antall forest., men 29.03.1905 spilt i Music Hall Chicago, Illinois. Sven Lange (se 06.04.1894) publiserer artikkelen «Gengangere» i Politiken, ukjent om oppføring eller utgivelse av 13.12.1881. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
13.01 (fr - ? - dato for utgivelse omtrentlig) «Rosmersholm» av 23.11.1886 utgitt på spansk: «Rosmersholm : drama en quatre actes» (Traduit per en Felip Cortiella, overs. ved Felip Cortiella, 1871-1937, eg. Felip Cortiella Ferrer, katalansk dramatiker, poet, historieforteller og typograf), Barcelona, Josep Ortega. Utgivelsen skal ha skjedd ifb en (ukjent) oppsetning på Teatro Circo Español. Oppføring/opplesning av «Peer Gynt» New York anmeldt i New York, New York. HIS, HISB15s777, NBI.
14.01 (lø) Se 07.10.1903 for oppføring av «Hedda Gabler» Wien.
15.01 (sø) Oppføring av «Gildet på Solhaug» Karslruhe referert 07.01.1905 anmeldt i Aftenposten (nr 28). Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
22.01 (sø) «Den blodige søndag» finner sted i St. Petersburg, Russland, bla ved Kazan-katedralen. Konstantin Stanislavskij (se 19.02.1899) skal denne dag ha spilt i «En folkefiende» (se oppføring referert 24.10.1900) i Petrograd (St. Petersburg) for Moskva Kunstnerteater, og skildret begivenheten slik: «I så politisk urolige tider - det var jo like før den første revolusjon - var protestholdningen faretruende overalt i samfunnet. Alle ventet på en folkehelt som høylydt og tappert ville si regjeringen sannheten midt opp i ansiktet. Derfor var det ikke så merkelig at doktor Stockmann straks ble populær i Moskva - og især i Petrograd. En folkefiende ble de revolusjonæres yndlingsdrama, til tross for at stykkets helt foraktet majoriteten og satte sin tillit til sterke personligheter som kunne være foregangsmenn i samfunnet. Men Stockmann var en opprører, han var ikke redd for å si sannheten, og det gjorde utslaget.
  Samme dag massakrene fant sted på Kazanskij-plassen, spilte vi En folkefiende i teatret. Størsteparten av tilskuerene den kvelden var fra intelligensiaen. Petrograds professorer og akademikere. Jeg kan ennå huske at parkett var fylt av menn med grått hår. Dagens redsler hadde gjort publikum opphisset, og selv den svakeste hentydning til ordet frihet i doktor Stockmanns replikker vakte respons i salen. På de mest uventede steder i stykket ble spillet avbrutt av tordnende applaus ... Stemningen i teatret var så spent at vi når som helst kunne vente arrestasjoner og at forestillingen ville bli stanset. Ved alle oppførelser av En folkefiende var det folk fra sensuren til stede som passet på at jeg i Stockmanns rolle holdt meg til den sensurerte tekst. Oppdaget de en aldri så liten avvikelse, grep de inn og laget bråk. Jeg måtte være til det ytterste forsiktig. Men det er ikke så lett å unngå feil og si for meget eller for lite når replikkene i en rolle har vært kuttet og forandret gang på gang.
  Mens doktor Stockmann i siste akt går omkring i sitt arbeidsværelse og rydder etter at pøbelen har kastet inn vinduene, finner han i alt rotet den mørke frakken han hadde på under folkemøtet dagen før. Da han oppdaget en flenge i tøyet, sier han til sin kone: 'En skulde aldrig ha sin bedste frakke på når man er ude og strider for frihed og sandhed.'
  Tilskuerne i teatret satte replikken i forbindelse med massakrene på Kazanskij-plassen hvor mer enn én ny frakk var flerret i frihetens og sannhetens navn. Aldeles overrumplende skapte replikken et slikt rabalder i salen at forestillingen måtte avbrytes, og dermed oppstod det en virkelig opprørsscene i teatret. Skuespillerens kontakt med tilskuerne ble så realistisk at de plutselig overtok hovedrollen i spillet - en situasjon som kunstens teoretikere så ofte har drømt om. Alle reiste seg fra sine plasser og trengte seg frem til rampen. Siden scenen lå lavt og det ikke var orkestergrav i salen, så jeg hundrevis av hender strakt frem mot meg, og alle måtte jeg trykke. De yngste kløv opp på scenen og omfavnet doktor Stockmann. Det var ikke lett å få ro i teatret igjen, så forestillingen kunne fortsette. Den kvelden fikk jeg selv erfare hvilken makt scenekunsten kan utøve.» Politiken publiserer artikkelen «Fruen fra Havet», sannsynligvis om oppføring København referert 17.02.1889. Se 27.09.1883 for oppføring av «Gengangere» Stockholm, 07.11.1904 for oppføring av stykket i Warszawa, og 06.12.1904 for oppføring av det i Lódź. NBI, Meyer, s. 512 (note 1, som presiserer at i HIs originaltekst av «En folkefiende» av 28.11.1882 er det buksene som får en flenge)+513 (note 1), Nag, s. 17-18.



Konstantin Stanislavskij

23.01 (ma) «Gengangere» (Ghosts) av 20.05.1882 oppført på Princess Theatre, Toronto, Canada. Adelaide Fitz-Allen (1855-1935, amerikansk skuespillerinne) spilte i rollen som «Helene Alving», Claus Bogel (se 31.01.1904) som «Osvald Alving». «John Gabriel Borkman» (Dzhon Gabriel Borkman) av 10.01.1897 oppført på Naroden teatar, Sofia, Bulgaria. Første av 3 forest., de andre på ukjent dato. Vassil Kirkov (se 13.03.1901) spilte i rollen som «John Gabriel Borkman», Adriana Budevska (1878-1955, bulgarsk skuespillerinne) som «Gunhild Borkman», Vladimir Nikolov (ukjent) som «Erhart Borkman», Slatina Nedeva (se 16.10.1904) som «Ella Rentheim», Sultana Nikolova (ukjent) som «Fanny Wilton», Geno Kirkov (ukjent, muligens Geno Kirov, 1866-1944, bulgarsk skuespiller) som «Vilhelm Foldal», Vera Ignatieva (1877-?, bulgarsk skuespillerinne) som «Frida Foldal». Regi ved Sergijan Tuzitsch (se 16.10.1904), oversettelse ved Dr. Krastyo Kotev Krastev (1866-1919, bulgarsk forfatter, oversetter, filosof og litteraturkritiker). Ibsen.nb.no, IBS.
24.01 (ti) Oppføring av «Gengangere» Toronto referert 23.01.1905 anmeldt i The Evening Telegram. Se 17.02.1889 for oppføring av «Fruen fra havet» København. Ibsen.nb.no, IBS.
25.01 (on) Politiken publiserer artikkelen «Fruen fra Havet», sannsynligvis om oppføring København referert 17.02.1889, som også anmeldt av Carl Emil Jensen (se 23.12.1879) i Social-Demokraten, København. NBI.
27.01 (fr) Oppføring av «Brand» Dresden referert 12.03.1905 anmeldt i Aftenposten (nr 52). NBI.
30.01 (ma) Edvard Bull (se 16.01.1893) skriver i sine erindringer om HIs manglende skriveevne: «I Drømme kunde han endnu skrive; saa sent som Natten til 30te Januar 1905 raabte han i Søvne: 'Jeg skriver! Det gaar udmærket!' -» «Et dukkehjem» (Maison du Poupée) av 21.12.1879 oppført på Théâtre de l'Oeuvre, Paris. Aurélien Marie Lugné-Poë (se 30.05.1891) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Suzanne Després (se 08.05.1895) som «Nora». Oversettelse ved Moritz Prozor (se 21.04.1887). Ibsen.nb.no, Edvard Bull (Fra «Henrik Ibsens tre sidste Leveaar», juli 1906), Meyer, s. 813 (note 1), Figueiredo, «Masken», s. 520, Ferguson, s. 452, IBS.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 05.08.2017)

#Ibsen

Ibsen-kalender - 1904 (del 3) - Kristiania

1904 - del 3

Høst. Halvdan Koht (se mars 1898) besøker HI og har senere gitt en presis skildring av hans afasi (språkvansker etter hjerneskade): «Da fall det vanskeleg for han å tala, og han leid av ordgløymsle, så han jamt nytta range ord, sa t.eks. 'leksikon' i staden for 'brev' [Arnt Dehli var tilstede og hjalp til når Ibsen ikke kunne finne de rette ordene]. Ein kunne sjå koss det pinte han. Augo hans var sløkt og hadde mist fargen sin. Men dei kunne enda stråle ut. Det hendte to ganger i samtalen, fyst da eg gav han helsing ifrå gamle tyske venner eg nyss hade vori i lag med, og då eg kom til å nemne at eg kjente godt syster hans, Hedvig Stousland i Skien. Båe gongene vart augo hans brått reint stålblå i glansen og skaut som ein blenk imot meg.» Om Dehli, se 31.08.1900, om Hedvig, se 20.03.1828. Samme høst så Bolette Sontum (se 1892) ham for siste gang. Hun sto på reisefot til Amerika for å studere ved Carnegie Library School i Pittsburgh: «Han var svært forandret, så hvit og mager og, å så liten. Skuldrene, som han alltid hadde holdt så fritt og kjekt, var nå skrumpet ynkelig sammen, og løvehodet var blitt så lite at det var bare den intense ilden i øynene som gav det liv. Det lot til å plage ham at han ikke var så sterk at han kunne holde en samtale gående. Men han kjente meg igjen, smilte da jeg kom inn, var livlig interessert noen minutter og ville ha greie på mine Amerika-planer. Fru Ibsen hadde fortalt ham at jeg skulle reise til New York og var kommet for å ta farvel. Vi snakket om min far og de lykkelige dagene på Grefsen. Så sa han: 'De skal altså reise til Amerika. Skal De skrive bøker?' 'Å nei' svarte jeg og lo. 'Jeg skal lære å sette dem på riktig plass i hyllene.' Han sa: 'Ja, de er jo berømte for sine biblioteker', og så ble han sittende og tenke. 'Det må være et stort land med mange muligheter,' sa han og gjentok det igjen, langsomt. 'Men det synes så langt borte. Vær forsiktig. Vær forsiktig med isvannet og det varme brødet, sier min sønn.' Fru Ibsen bad meg også være forsiktig med disse amerikanske rettene. Ibsen ville følge meg til døren, ridderlig som alltid, enda så svak han var, men så måtte han be meg om å holde ham unnskyldt, han var så trett. Han kysset meg på hånden og jeg forlot ham. Da jeg kom ut på gaten, så jeg opp mot vinduet hvor han stod i den sorte diplomatfrakken sin, og jeg vinket mitt siste farvel til 'den gamle doktoren'.» HI kom seg aldri mer ut. Tidsskrift for Den norske legeforening (nr 11), 2006, s. 1499 (note 5), Meyer, s. 812 (note 1+2), Figueiredo, «Masken», s. 519, Edvardsen, s. 333 (note 4+5), Koht (bind II), s. 294-295.


 

Oktober. Se 10.10.1904 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Berlin (oppført i oktober 1904, eksakt premieredato ikke kjent). Om «Breve fra Henrik Ibsen», se primo november 1904.
01.10 (lø) Se september 1904 om brev til Kristiania Journalistklub.
02.10 (sø) Brev av september 1904 til Kristiania Journalistklub publisert i Aftenposten (nr 561). HISB15s545.
03.10 (ma) Brev av september 1904 til Kristiania Journalistklub trykt i Norske Intelligenssedler (nr 229). HISB15s545.
04.10 (ti) Se 28.09.1904 for oppføring av «Fruen fra havet» Dortmund.
05.10 (on) Oppføring av «Fruen fra havet» Tyskland referert 28.09.1904 anmeldt av signaturen «J.v.W.» i Dortmunder Zeitung og anonymt i General-Anzeiger. Ibsen.nb.no.
07.10 (fr) «Kongs-Emnerne» (Die Kronprätendenten) av 17.01.1864 oppført på Neues Theater, Berlin. Friedrich Kayssler (se 05.07.1899) spilte i rollen som «Håkon Håkonssøn», Gertrud Korn (ukjent) som «Inga fra Vartejg», Ludwig Wüllner (se 14.02.1895) som «Skule jarl». Regi ved Hans Oberländer (1870-?, tysk regissør), scenografi ved Karl Walser (1877-1943, sveitsisk maler, scenograf og illustratør), musikk av Karl Bermann (ukjent). Oppføringen omtalt samme dag i Vossische Zeitung. Ibsen.nb.no, IBS.
08.10 (lø) Oppføring av «Kongs-Emnerne» Berlin referert 07.10.1904 anmeldt av Alfred Kerr (se 09.01.1887) i Vossische Zeitung, av Fritz Mauthner (se 22.11.1880) i Berliner Tageblatt, og Philipp Stein (se 1901) i Berliner Lokal-Anzeiger. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
09.10 (sø) Artikkelen (del 1 av 3) «Från Henrik Ibsens ungdomsår : I-!V» [sic.] publisert (se også september 1904) i Stockholms Dagblad, muligens utdrag/oversettelse fra Christopher Lorentz Dues (se sommer 1847) «Erindringer fra Henrik Ibsens ungdomsaar» som ble utgitt i 1909. Oppføring av «Kongs-Emnerne» Berlin referert 07.10.1904 omtalt i Aftenposten, og oppføring av «Fruen fra havet» Graz referert 10.10.1904 omtalt i Grazeer Tagblatt. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
10.10 (? - ma - dato ikke verifisert) «Kjærlighedens Komedie» (Die Komödie der Liebe) av 24.11.1873 oppført av Freie Volksbühne im Metropol-Theater i Berlin. Georgine Sobieska (ukjent) spilte i rollen som «Fru Halm», Helene Rosner (se 28.11.1895) som «Svanhild», Emmy Detschyn (ukjent) som «Anna», Eduard von Winterstein (se 19.03.1898) som «Falk». Regi ved Fritz Witte-Wild (se 13.11.1888), oversettelse ved Christian Morgenstern (se 1897). «Fruen fra havet» (Die Frau vom Meer) av 12.02.1889 oppført av Vereinigte städtische Theater Graz på Stadttheater Graz, Østerrike. Richard Wirth (1867-1938, tysk eller østerriksk skuespiller) spilte i rollen som «Doktor Wangel», Mathilde Sussin (se 20.09.1902) som «Ellida Wangel». Regi ved Emil Reiter (ukjent), «Designer» ved Carl Reitmeyer (ukjent). Oppføringen omtalt i Grazer Tagblatt samme dag. Oppføring av «Kongs-Emnerne» Berlin referert 07.10.1904 omtalt i Aftenposten. Ibsen.nb.no, IBS.
11.10 (ti) Se 07.09.1904 for oppføring av «Vildanden» Helsingfors.
14.10 (fr) Se 25.09.1901 for oppføring av «Samfundets støtter» Weimar.
Medio oktober. «Kæmpehøien : dramatisk digtning i en akt» (revidert 29.01.-08.02.1854) utgitt sammen med «Olaf Liljekrans : skuespil i tre akter» (se også medio desember 1902), København, Gyldendal, Nordisk forl. 1500 eksemplarer, HIs honorar 765,62 kroner. HIS (Tekstredegjørelse «Kjæmpehøien», 2. versjon), HISB15s776, NBI.



Kæmpehøjen og
Olaf Liljekrans

16.10 (sø) «Gengangere» (Prisrazi) av 20.05.1882 oppført på Naroden teatar, Sofia, Bulgaria. Slatina Nedeva (1878-1941, bulgarsk skuespiller, regissør og lærer) spilte i rollen som «Helene Alving», Vassil Kirkov (se 13.03.1901) som «Osvald Alving». Regi ved Sergijan Tuzitsch (ukjent), oversettelse ved Atanas Jaranov (se 1902) og S.M. Kotljarevski (Stefan Mladenov), se 1902. Artikkelen (del 2 av 3) «Från Henrik Ibsens ungdomsår : I-!V» [sic.] publisert i Stockholms Dagblad, sannsynligvis utdrag/oversettelse fra Christopher Lorentz Dues (se sommer 1847) «Erindringer fra Henrik Ibsens ungdomsaar» som ble utgitt i 1909. Ibsen.nb.no, NBI , IBS.
17.10 (ma) Oppføring av «Et dukkehjem» Amsterdam referert 18.10.1904 omtalt i De Telegraaf. IBS.
18.10 (ti) «Et dukkehjem» (Maison de Poupee) av 21.12.1879 oppført (på fransk) av Théâtre de l'Oeuvre på Stadsschouwburg Amsterdam, Amsterdam. Suzanne Desprès (se 08.05.1895) spilte i rollen som «Nora», Aurélien Marie Lugné-Poë (se 30.05.1891) som «Torvald Helmer». Oversettelse ved Moritz Prozor (se 21.04.1887). IBS.
19.10 (on) Oppføring av «Et dukkehjem» Amsterdam referert 18.10.1904 omtalt i Algemeen Handelsblad. IBS.
22.10 (lø) «John Gabriel Borkman» (Jan Gabriel Borkman) av 10.01.1897 oppført av Trupa Czeslawa Wiśniewskiego i Plock, Polen. Czeslaw Wiśniewski (ukjent) spilte i rollen som «John Gabriel Borkman», Jadwiga Wiśniewska (ukjent) som «Gunhild Borkman», Lipiński (ukjent) som «Erhart Borkman», Leonia Krajewska (1878-1944?, polsk skuespillerinne) som «Ella Rentheim», Zdzislaw Tyczyński (ukjent) som «Vilhelm Foldal». Se 25.09.1901 for oppføring av «Samfundets støtter» Weimar. Ibsen.nb.no, IBS.
23.10 (sø) Artikkelen (del 3 av 3) «Från Henrik Ibsens ungdomsår : I-!V» [sic.] publisert i Stockholms Dagblad, sannsynligvis utdrag/oversettelse fra Christopher Lorentz Dues (se sommer 1847) «Erindringer fra Henrik Ibsens ungdomsaar» som ble utgitt i 1909. NBI.
28.10 (fr) Se 09.02.1903 for oppføring av «En folkefiende» Riga.
Primo november. «Breve fra Henrik Ibsen» (2 bind, første bind brev fra 1849-1873 og andre fra 1874-1900) utgitt (med forord datert oktober 1904) av Halvdan Koht (se mars 1898) og Julias Elias (se 06.04.1887), København og Kristiania, Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag. 3000 eksemplarer, HIs honorar 5775 kroner. Her publiseres også diktet «Til den eneste» av januar 1856 for første gang (s. 67-69). Da brevsamlingen kom ut, måtte Suzannah sitte og lese høyt for Henrik - de ildfulle brevene til Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania) og Georg Brandes (se 25.04.1866), de tørre brevene til Hegel (se 25.10.1865 om Frederik, se 02.07.1870 om Jacob Hegel), høye tanker om kunsten, trivielle krav om honorarer og rettigheter (se også 09.12.1904). HIS, Figueiredo, «Masken», s. 518-519, HISB15s776, NBI.
02.11 (on) «Gengangere» (Vrykolakes) av 20.05.1882 oppført av Thiasos Eftychios Vonaseras ved Dimotiko Theatro Nafpliou, Nafplio, Hellas. Også oppført 29.11.1904. Eleni Chelmi-Xaveriou (se 13.07.1896) og Aimilia Marikou (ukjent) spilte i rollen (siste forest.) som «Helene Alving», Eftychios Vonasera (se 29.10.1894) som «Osvald Alving». Oversettelse ved Michaïl Giannoukakis (se 29.10.1894). Ibsen.nb.no, IBS.
07.11 (ma) «Gengangere» (Upiory) av 20.05.1882 oppført på Teatr Wielki, Warszawa. Første av 12 forest., de andre 08., 10., 12., 15., 19., 24., 26. og 29.11.1904, 01. og 22.01.1905 og 12.01.1906. Wanda Barszczewska (se 24.04.1899) spilte i rollen som «Helene Alving», regi ved Roman Żelazowski (se 17.10.1891), som også spilte rollen som «Osvald Alving». Ibsen.nb.no, IBS.
08.11 (ti) Se 07.11.1904 for oppføring av «Gengangere» Warszawa.
09.11 (on) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført (på tysk) av Ida Aalberg-Tournéen som turné i Finland, Norge, Latvia og Danmark med premiere på Suomen Kansallisteatteri, Helsingfors. Også oppført 05.12.1904 på Centralteatret, Kristiania, 19.12.1904 på Stadttheater, Riga, 20.12.1904 på Folketeatret, København. Fullstendig turnéliste ikke fremskaffet. Jaro Fürth (1871-1945, østerriksk skuespiller) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Ida Aalberg (se 25.02.1880) som «Rebekka West». «Breve fra Henrik Ibsen» referert primo november omtalt av Julius Clausen (se 02.09.1901) i Berlingske Aftenavis. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
10.11 (to) Oppføring av «Rosmersholm» som turné referert 09.11.1904 anmeldt i Helsingfors-Posten. Se 07.11.1904 for oppføring av «Gengangere» Warszawa. Ibsen.nb.no, IBS.
12.11 (lø) Se 07.11.1904 for oppføring av «Gengangere» Warszawa, og 25.09.1901 for oppføring av «Samfundets støtter» Weimar.
13.11 (sø) «Gengangere» (Afturgöngur) av 20.05.1882 oppført av Leikfélag Reykjavíkur I Borgarleikhúsið, Reykjavik. Gunnþórunn Halldórsdóttir (se 21.03.1903) spilte i rollen som «Helene Alving», Guðmundur Hallgrimur Tómasson Hallgrímsson (1880-1942, islandsk lege) som «Osvald Alving». Regi ved Jens B. Waage (se 21.03.1903), som også spilte rollen som «Pastor Manders», oversettelse ved Bjarni Jónsson (se 02.03.1892) frá Vogi. Ibsen.nb.no, IBS.
15.11 (ti) Se 07.11.1904 for oppføring av «Gengangere» Warszawa.
16.11 (on) I.C. Holm (se Ingebrigt Holm innledningsvis 1904) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen» i Aftenposten, om en samtale med HI, og om «Bygmester Solness» av 12.12.1892. Samtalen kan ha funnet sted under sommeren 1901, da HI og Suzannah befant seg på «Soria Moria» (oppe i Holmenkollen), som Holm hadde ledet utbyggingen av. Oppføring av «Et dukkehjem» Bonn referert 17.11.1904 omtalt i Bonner Zeitung. NBI, IBS.
17.11 (to) «Gengangere» (Gespenster) av 20.05.1882 oppført på Grossherzogliches Hof-Theater Darmstadt. Marie Scherbarth (se 14.10.1903) spilte i rollen som «Helene Alving», Willy Loehr (1872-?, tysk skuespiller og intendant) som «Osvald Alving». Regi ved Emil Valdek (se 18.03.1902), oversettelse ved Marie von Borch (se januar 1884). «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført på Manhattan Theatre (Manhattan Company), New York. William B. Mack (se 05.10.1903) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Minnie Maddern Fiske (se 15.02.1894) som «Hedda Tesman». «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Bonner Stadttheater, Tyskland. Franz Scharwenka (1882-?, tysk skuespiller og regissør) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Maria Reisenhofer (se 22.11.1889) gjestespilte som «Nora». Ibsen.nb.no, IBS.
18.11 (fr) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført av Ida Aalberg-Tournéen i Finland og Norge med premiere på Suomen Kansallisteatteri, Helsingfors. Også oppført 03.12.1904 på Centralteatret, Kristiania. Fullstendig turnéliste ikke fremskaffet. Victor Hartberg (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Ida Aalberg (se 25.02.1880) som «Nora». «Vildanden» av 09.01.1885 oppført som turné av Det norske Skuespillerselskab med premiere på Trondhjems Theater. Også oppført 25.11.1904 i Drammens Theater, 29.11.1904 på Theatret i Fredrikshald, Halden, 09.12.1904 på Theatret i Arendal, 15.12.1904 på Kristianssands Theater, 03.04.1905 i Helsingborg, Sverige. Ble trolig også spilt i Danmark og andre steder langs sydvestkysten av Sverige. Sverre Helland Toresen (1882-?, norsk skuespiller) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Bernt Eide (ukjent) som «Gregers Werle», Johannes Dehn (1865-?, norsk skuespiller) som «Gamle Ekdal», Dore Lavik (se 18.09.1895) som «Hjalmar Ekdal», Ragna Wettergreen (se 15.01.1895) som «Gina Ekdal», Mathea Jacobsen (1876-?, norsk skuespillerinne) som «Hedvig». Regi ved Halfdan Christensen (se 19.02.1897). Oppføring av «Gengangere» Darmstadt referert 17.11.1904 anmeldt av signaturen «B.» i Darmstädter Zeitung, og oppføring av «Hedda Gabler» referert 17.11.1904 anmeldt av Alan Dale (se 29.01.1903) i New York American, av signaturen «W.W.» i New York Daily Tribune, og anonymt i New York Times, Evening Sun, Evening Mail, Globe og New York Press, alle i New York. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
19.11 (lø) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Teatr Victoria, Lódź, Polen. Første av 2 forest., den andre 22.11.1904. Stanislaw Orlik (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Wanda gw. Siemaszkowa (se 30.12.1899) som «Nora». «John Gabriel Borkman» (Dzon Gabriel Borkman) av 10.01.1897 oppført på Malyj teatr, Moskva. Første av 18 forest., de andre på ukjent dato. Aleksandr Juzin (se 14.01.1892) spilte i rollen som «John Gabriel Borkman», Glikerija Nikolajevna Fedotova (1846-1925, russisk skuespillerinne) som «Gunhild Borkman», Marija Nikolaevna Ermolova (1853-1928, russisk skuespillerinne) som «Ella Rentheim». Regi ved O. Pravdin (ukjent). «Breve fra Henrik Ibsen» referert primo november omtalt av Julius Clausen (se 02.09.1901) i Berlingske Aftenavis, og av Edvard Brandes (se 01.12.1874) i Politiken. Oppføring av «Et dukkehjem» Helsingfors referert 18.11.1904 anmeldt i Helsingfors-Posten, oppføring av «Hedda Gabler» Wien referert 22.04.1898 omtalt i L'arte drammatica, oppføring av «Et dukkehjem» Bonn referert 17.11.1904 omtalt/anmeldt i Bonner Zeitung, og oppføring av «Gengangere» Darmstadt referert 17.11.1904 anmeldt i Darmstädter Tagblatt. Se 07.11.1904 for oppføring av «Gengangere» Warszawa. GiuDamD, s. 280 (note 11), Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
22.11 (ti) «John Gabriel Borkman» (Jan Gabriel Borkman) av 10.01.1897 oppført på Teatr Miejski, Krakow, Polen. Kazimierz Kamiński (se 19.12.1903) spilte i rollen som «John Gabriel Borkman», Józef Nikodem Poplawski (1857-1921, polsk skuespiller, regissør og teaterinstruktør) som «Vilhelm Foldal». Oversettelse ved Waleria Marrené-Morzkowska (se Marrené 1898). Se 19.11.1904 for oppføring av «Et dukkehjem» Lódź. Oppføring av «Vildanden» som turné referert 18.11.1904 omtalt i Drammens Tidende. Ibsen.nb.no, IBS.
23.11 (on) Edvard Bull (se 16.01.1893) skriver i sine erindringer: «Den 23de November 1904 havde Ibsen et meget alvorligt Andfald af Hjertesvækkelse. Han havde anstrengt sig med at staa opreist en længere Tid og var træt; saa fik han en pludselig Sindsbevægelse ved Sønnens uventede Ankomst og sank besvimet tilbage i sin Stol. Da jeg kort efter kom tilstede, sad han sammensunken, bevidstløs, bleg, kjølig, uden Puls. Med Pleierskens Hjælp bar jeg ham ind paa hans Sæng; jeg troede at holde et Lig i mine Arme, men da han havde ligget et Øieblik i horizontal Stilling, begyndte han at komme til sig selv igjen, og ved Hjælp af Oplivningsmidler blev han hurtig bedre. Han havde selv ingen Forestilling om, hvad der var hændt, og reflekterede ikke senere derover. Efter to Dage var han oppe igjen som sædvanlig, men fra denne Tid var der dog en Nedgang at spore. Han stod senere op, gik tidligere tilsængs, aarkede mindre; holdt op med at gaa omkring i Huset, kom aldrig mere ud, og hans Intelligens var ringere end før, han opfattede ikke længer Antydninger, Spøg eller Vittigheder, og heller ikke Udtalelser med underforstaaet Dobbelmening eller lignende. Ogsaa hans Tale, Hukommelse og Interesser havde lidt Skade.» Videre: «Der indtraadte nu en lang, ensformig Periode af langsom, tildels umærkelig, Nedgang. Han fik et lidet Liggesaar; de vegetative Legemsfunktioner foraarsagede smaa Vanskeligheder, men i det store og hele havde han det godt; spiste og sov som før; havde aldrig Smerter, og man kunde tale med ham om alle Ting. Besøg modtog han omtrent ikke mere; den Kreds, som omgav ham, bestod kun af hans Hustru, Søn og Svigerdatter, 'Massøren', Pleierskerne og jeg. Hans tidligere Heftighed var omtrent ganske forsvunden og havde givet Plads for en rolig, venlig Stemning. Medens han tidligere havde havt meget vanskeligt for at finde sig i den Nødvendighed, at Omgivelserne maatte tage Magten og Styret, og derfor jævnlig skjændte over 'de forbandede Fruentimmer', var han nu resigneret og taknemmelig. Hans Hustru, som med utrættelig Udholdenhed var om ham Dag og Nat, maatte ogsaa tidligere finde sig i hans heftige Udbrud, dem hun forøvrigt mødte med et overbærende Smil. Hun vidste af lang Erfaring, at det hørte til Ibsens Naturel af og til at skaffe sig Luft gjennem en voldsom Explosion, gjerne spækket med en Ed eller to, som han i sine godmodige Stunder bad om Lov til at anvende; det lettede ham. Da han i sin sidste Livsperiode rent ophørte hermed, var det som et Savn i Huset; man længtes tilbage til Tordenveirene fra hans Krafts Dage. Nu, i hans sidste Tid, fik jeg et stærkt Indtryk af Hengivenhed og Taknemmelighed fra hans Side mod den trofaste Livsledsagerinde, hvilket ogsaa enkelt Gang fik et direkte Udslag i hans Udtalelser.» Episoden beskrevet kan ha vært kardialt betinget, men kan også være synkope (besvimelse) med annen årsak. Hevelser i underekstremitetene, redusert perifer sirkulasjon og en sentral cyanose kan ha vært symptomer på hjertesvikt. Mht «Oplivningsmidler» referert over er det sannsynlig at dette kan ha vært kamferinnsprøytning, som var mye brukt på denne tiden, bla. ved sirkulatorisk kollaps. Ved behov for rask effekt ble midlet gitt subkutant (under huden). Edvard Bull (Fra «Henrik Ibsens tre sidste Leveaar», juli 1906), Tidsskrift for Den norske legeforening (nr 11), 2006, s. 1500+1501 (note 32), Ferguson, s. 452 (som daterer HIs tilbakefall til 23.11.1905), Edvardsen, s. 332.
24.11 (to) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført på Daly's Theatre, New York. Første av 4 forest. frem til 27.11.1904. Louis F. Massen (1858-1925, fransk-amerikansk skuespiller og regissør) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Nance O?Neil (se 18.01.1904) som «Hedda Tesman». Produsent John B. Schoeffel (1846-1918, amerikansk teaterleder). Se 07.11.1904 for oppføring av «Gengangere» Warszawa. Ibsen.nb.no, IBS.
25.11 (fr) Evening Mail, New York, skriver om Nance O'Neil og Minnie Maddern Fiske som «Hedda Gabler» samtidig i New York (se hhv 24.11. og 17.11.1904). Oppføring av «Hedda Gabler» New York referert 24.11.1904 anmeldt/omtalt i Evening Post og Globe, og i tre andre ukjente medier, alle i New York. Se 18.11.1904 for oppføring av «Vildanden» Drammen. NBI.
26.11 (lø) Oppføring av «Hedda Gabler» New York referert 17.11.1904 anmeldt i ukjent medium i New York. Se 07.11.1904 for oppføring av «Gengangere» Warszawa. NBI.
27.11 (sø) «Breve fra Henrik Ibsen» av primo november 1904 anmeldt av Bredo Morgenstierne (se 10.09.1874) i Aftenposten (nr 670). Oppføring av «Vildanden» som turné referert 18.11.1904 omtalt i Drammens Tidende. Se 24.11.1904 for oppføring av «Hedda Gabler» New York. HIS, Ibsen.nb.no, NBI.
28.11 (ma) Oppføing av «Vildanden» som turné referert 18.11.1904 omtalt i tidsskriftet Halden. Ibsen.nb.no.
29.11 (ti) «Gengangere» (Upiory) av 20.05.1882 oppført på Teatr Miejski, Kalisz, Polen. Helena Szymańska (1868-1954, polsk skuespillerinne) spilte i rollen som «Helene Alving», Aleksander Roman Bogusiński (1877-1953, polsk skuespiller og regissør) som «Osvald Alving». Regi ved Henryk Morozowicz (se 11.01.1900), oversettelse ved Mieczyslaw Sachorowski (se 05.04.1898). Se 02.11.1904 for oppføring av «Gengangere» Hellas, 07.11.1904 for oppføring av «Gengangere» Warszawa, og 18.11.1904 for oppføring av «Vildanden» Halden. Ibsen.nb.no, IBS.
Desember. Jessie Bröchner (se 06.03.1899) publiserer manuskriptet/bibliografien «Henrik Ibsen : öfvers.» i Varia (nr 12), Stockholm.
03.12 (lø) Oppføring av «Vildanden» som turné referert 18.11.1904 omtalt i Vestlandske Tidende. Oppføring av «Når vi døde Vågner» Helsingfors referert 04.06.1904 omtalt i Helsingfors-Posten. Se 18.11.1904 for oppføring «Et dukkehjem» Kristiania. Ibsen.nb.no.
04.12 (sø) Oppføring av «Et dukkehjem» Kristiania referert 18.11.1904 anmeldt av Nils Vogt (se 09.12.1882) i Morgenbladet, og av Øvre Richter Frich (se 16.12.1896) i Aftenposten. Oppføring av «Når vi døde Vågner» Helsingfors referert 04.06.1904 omtalt i Helsingfors-Posten og Hufvudstadsbladet. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
05.12 (ma) Oppføring av «Et dukkehjem» Kristiania referert 18.11.1904 anmeldt i Dagbladet, Kristiania. Se 09.11.1904 for oppføring av «Rosmersholm» Kristiania. Se 04.06.1904 for oppføring av «Når vi døde vågner» Helsingfors. Ibsen.nb.no, IBS.
06.12 (ti) «Gengangere» (Upiory) av 20.05.1882 oppført på Teatr Victoria, Lódź, Polen. Også oppført 10.12.1904 og 22.01.1905. Wanda gw. Siemaszkowa (se 30.12.1899) spilte i rollen som «Helene Alving», Wlodziemerz Kosiński (1871-1951, polsk skuespiller og bibliotekar) som «Osvald Alving». «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført (på tysk) av Ida Aalberg-Tournéen som turné med premiere på Centralteatret, Kristiania. Også oppført 10.12.1904 på Stora Teatern, Göteborg, 18.12.1904 på Stadttheater, Riga, Latvia, 19.12.1904 på Folketeatret, København. Maksim Gorkij (se 30.04.1900) overvar oppføringen i Riga. Fullstendig turnéliste ikke fremskaffet. Victor Hartberg (se 18.11.1904) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Ida Aalberg (se 25.02.1880) som «Hedda Tesman». Oppføring av «Rosmersholm» som turné referert 09.11.1904 anmeldt av Øvre Richter Frich (se 16.12.1896) i Aftenposten (nr 689), anonymt i Morgenbladet og Dagbladet, Kristiania. Oppføring av «Når vi døde Vågner» Helsingfors referert 04.06.1904 omtalt i Helsingfors-Posten og Hufvudstadsbladet. Ibsen.nb.no, NBI, IBS, Nag, s. 125.
07.12 (on) «Breve fra Henrik Ibsen» referert primo november anmeldt (del 1 av 2) av Oscar Levertin (se 14.09.1883) i Svenska Dagbladet, Stockholm, også med en analyse av brevene. Oppføring av «Hedda Gabler» Kristiania referert 06.12.1904 anmeldt av Øvre Richter Frich (se 16.12.1896) i Aftenposten. NBI.
09.12 (fr) Suzannah skriver brev til svigerdatteren Bergliot Ibsen (se 17.09.1884), bla om HIs sykdom (omtalt 24.11.1904) og utgivelsen av «Breve fra Henrik Ibsen»: «Jeg ved ikke hvor disse Rygter om Ibsen kommer fra [,] siden Sigurd reiste, har vi havt det noksaa bra, og der er nu intet iveien, naturligvis iagtages sløv Forsigtighed som altid om Vinteren og Stilhed og Ro som Hovedbetingelse; men dette er jo noget som følger af sig selv, og hos os let at overholde. [...]
  Det glæder mig at høre at Du har læst Ibsen[-]Breve, ja jeg synes de er meget interessante; jeg læser et Par af dem om Aftenen for Ibsen som modtager dem med lakonisk Ro - ellers gaar nu Ibsen tidlig til Ro, han har jo Gudskelov en velsignet Søvn[.] Kl. 6 om Aftenen er han i Seng og efter et Par Timers Søvn, vogner han og spiser da sin Grød, en let Fløielsgrød, og en Theske Honning - det er hans Aftensmad og saa har han fra kl Kl. 900 en rolig Nat, til om Morgenen Kl. 10 - nu i denne mørke Tid - og dette er jo god Hvile, før førend Dr Bull kom sov han jo ikke en Time rolig, men vandrede den hele Nat uafbrudt om i Værelserne, det var da vi havde den i Huset, som vel vilde hans Undergang maa man vel tro, ialfald gjorde han sit for at ødelægge ham. Men jeg vil ikke tænke derpaa.
  Dr Bull har her været som et forsyn, som reddet Ibsen fra den Undergang, der laa aaben for ham, og alene hans kjæmpestærke Helbred reddet ham den gang fra Døden. Mærkeligt at saadant kan foregaa i Norge! Man læser ellers blot om saadanne Ting i franske Romaner. Men den dunkle Gaade i dette blir vel aldrig opklaret.[...]» Om Edvard Bull, se 16.01.1893. Den som «vilde hans Undergang» var nok den forrige legen; Peter Holst (se 28.08.1902). «Breve fra Henrik Ibsen» referert primo november anmeldt (del 2 av 2) av Oscar Levertin (se 14.09.1883) i Svenska Dagbladet, Stockholm, også med en analyse av brevene. Se 18.11.1904 for oppføring av «Vildanden» Arendal. NBI, Edvardsen, s. 332-333 (note 3), IBS.
10.12 (lø) Oppføring av «Vildanden» som turné referert 18.11.1904 omtalt i Vestlandske Tidende. Se 06.12.1904 for oppføring av «Gengangere» Lódź, 07.10.1903 for oppføring av «Hedda Gabler» Berlin, og 06.12.1904 for oppføring av «Hedda Gabler» Göteborg. Ibsen.nb.no.
12.12 (ma) Turnéoppføring av «Vildanden» referert 18.11.1904 omtalt i Fædrelandsvennen, og turnéoppføring av «Hedda Gabler» Göteborg referert 06.12.1904 anmeldt av signaturen «E.A.» i Göteboorgs-posten, signaturen «J.A.» i Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning, signaturen «H. U-d.» i Ny Tid, Göteborg, og anonymt i Göteborgstidningen. Ibsen.nb.no, NBI.
15.12 (to) Se 18.11.1904 for oppføring av «Vildanden» Kristiansand.
16.12 (fr) Oppføring av «Vildanden» som turné referert 18.11.1904 omtalt i Fædrelandsvennen. Se 31.10.1902 for oppføring av «Gildet på Solhaug» (som opera) i Göteborg. Ibsen.nb.no.
17.12 (lø) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført av Vereinigte Stadt-Theater Essen-Dortmund med premiere i Essen (2 forest., den andre på ukjent dato). Også spilt ved Stadttheater Dortmund 22.12.1904. Franz Döring (se 17.10.1903) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Margarethe Paschke (se 28.09.1904) som «Hedda Tesman». Regi ved Theodor Weil (ukjent). «Et dukkehjem» (Nóra) av 21.12.1879 oppført av Dr. Janovics Jenő (1872-1945, ungarsk skuespiller, regissør og manusforfatter) i Szeged, Ungarn. Emília Márkus (se 04.10.1889) spilte i rollen som «Nora». Ibsen.nb.no, IBS.
18.12 (sø) Se 06.12.1904 for oppføring av «Hedda Gabler» Riga.
19.12 (ma) Se 09.11.1904 for oppføring av «Rosmersholm» Riga, og 06.12.1904 for oppføring av «Hedda Gabler» København. At begge skuespill skal ha bli oppført (av samme teaterselskap) samme dag i de to byene er (svært) lite sannsynlig, men basert på de kilder som foreligger.
20.12 (ti) Signaturen «V.G.» publiserer artikkelen «Henrik Ibsen som ciceron» i Dagens Nyheter, Stockholm, om forfatterens to (ukjente) møter med HI i Salzburg/Italia. Berlingske Aftenavis publiserer artikkelen «Hedda Gabler», og Edvard Brandes (se 01.12.1874) artikkel med samme tittel i Politiken, begge sannsynligvis om oppføring København referert 06.12.1904. Oppføring av «Rosmersholm» Riga referert 09.11.1904 anmeldt i Rigasche Rundschau. Se 09.11.1904 for oppføring av «Rosmersholm» København.  Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
21.12 (on) Oppføring av «Rosmersholm» København referert 09.11.1904 anmeldt/omtalt av Sten Drewsen (1877-1943, dansk redaktør og forfatter) i Politiken, og av Julius Clausen (se 02.09.1901) i Berlingske Tidendes tillæg. Se 07.10.1903 for oppføring av «Hedda Gabler» München. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
22.12 (to) Se 17.12.1904 for oppføring av «Hedda Gabler» Dortmund.
23.12 (fr) Oppføring av «Hedda Gabler» Dortmund referert 17.12.1904 anmeldt av signaturen «J-gst» i Dortmunder Zeitung. Se 04.12.1901 for oppføring av «Vildanden» Patra, Hellas. Ibsen.nb.no, IBS.
28.12 (on) Suzannah skriver til Bergliot Ibsen (se 17.09.1884) om julen: «[...] Vi havde en god Juleaften, jeg havde den Glæde at kunne have mine sædvanlige Gjæster den Aften. Ibsen gik som sædvanlig til sengs, Du ved han viger den Aften ikke fra Biblioteket, taaler ikke Lysene; men vi var oppe til næsten 12. Ribbensteg og Risengrød og alt som ellers, og jeg tænkte paa Eder og den lille Tankred som i fjor var hos os. Jeg har gjemt 2 Flasker Punch til Dig og de faar Du ved Leilighed. Man siger den er udmærket iaar.» Om barnebarnet Tancred Ibsen, se 11.07.1893. Edvardsen, s. 331 (note 3), Sæther, s. 327 (note 65).
30.12 (fr) «Breve fra Henrik Ibsen» referert primo november anmeldt av John G. Robinson (ukjent) i Times literary supplement. NBI.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 04.08.2017)

#Ibsen

Ibsen-kalender - 1904 (del 2) - Kristiania

1904 - del 2

Mars. Se 04.12.1901 for oppføring av «Vildanden» Aten og Syros.
02.03 (on) «Fruen fra havet» (Die Frau vom Meere) av 12.02.1889 oppført på Stadttheater Basel, Sveits. Alwine Wiecke (se 06.07.1898) spilte i rollen som «Ellida Wangel». Ibsen.nb.no, IBS.
05.03 (lø) Oppføring av «Gengangere» San Francisco referert 31.01.1904 anmeldt i Aftenposten (nr 130). NBI.
06.03 (sø) «John Gabriel Borkman» av 10.01.1897 oppført på Den Nationale Scene, Bergen. Første av 2 forest., den andre på ukjent dato. Gustav Thomassen (se 03.12.1890) spilte i rollen som «John Gabriel Borkman», Octavia Sperati (se 02.02.1879) som «Gunhild Borkman», Christian Sandal (1872-1951, norsk skuespiller og regissør) som «Erhart Borkheim», Magda Blanc (se 18.01.1903) som «Ella Rentheim», Torborg Abelsæth (se 29.11.1903) som «Fanny Wilton», Tobias Sørensen (se 19.02.1897) som «Vilhelm Foldal», Linken Hedemark (1875-?, norsk skuespillerinne) som «Frida Foldal». Regi ved Hans Wiers-Jenssen (se 26.04.1898), musikk av Camille Saint-Saëns (se 15.12.1896) og Johan Svendsen (se 27.02.1889). Ibsen.nb.no, IBS.
08.03 (ti) «Gengangere» (Gespenster) av 20.05.1882 oppført på Neues Deutsches Theater, Praha. Martha Pauli-Baumgart (ukjent) spilte i rollen som «Helene Alving», Josef Kainz (se 11.01.1887) gjestespilte i rollen som «Osvald Alving». Oppføringen omtalt i Prager Tagblatt. Ibsen.nb.no, IBS.
09.03 (on) Oppføring av «Gengangere» Praha referert 08.03.1904 anmeldt av signaturen «e. h.» i Prager Tagblatt. Se 31.01.1904 for oppføring av «Gengangere» Manitoba. Ibsen.nb.no, IBS.
10.03 (to) Se 31.01.1904 for oppføring av «Gengangere» Manitoba.
11.03 (fr) «Lille Eyolf» (Le petit Eyolf) av 12.01.1895 oppført på Théâtre de l'Oeuvre, Paris. Første av 2 forest., den andre 12.03.1904. Aurélien Marie Lugné-Poë (se 30.05.1890) spilte i rollen som «Alfred Allmers», Jeanne Villeneuve (se 28.10.1902) som «Rita Allmers», Frk. Dauphin (ukjent) som «Eyolf», Marie Kalff (1874-1959, eg. Johanna Maria Kalff, nederlandsk skuespillerinne) som «Asta Allmers», Louis Chéron (ukjent) som «Ingeniør Borghejm», Marcelle Bailly (se 22.06.1895) som «Rottejomfruen». Oversettelse ved Moritz Prozor (se 21.04.1887). Ibsen.nb.no, IBS.
12.03 (lø) Se 11.03.1904 for oppføring av «Lille Eyolf» Paris.
13.03 (sø) Øvre Richter Frich (se 16.12.1896) publiserer artikkelen «Vildanden» i Aftenposten, en oppsummering av mottakelsen av skuespillet gjennom 20 år, med kommentarer til flere forest. og rolleinnehavere. NBI.
16.03 (on) «Vildanden» av 09.01.1885 oppført på Nationaltheatret i Kristiania. Ukjent antall forest., men også oppført i anledning HIs bursdag 20.03.1904, med utenriksminister Alfred Lagerheim (se opphold Stockholm 1869) på orkesterplass. Theodor Blich (se 13.01.1897) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Nicolai Halvorsen (se 02.02.1879) som «Gregers Werle», Jens Selmer (se 18.10.1869) som «Gamle Ekdal», Lauritz Stub Wiberg (1875-1929, norsk skuespiller) som «Hjalmar Ekdal», Ragna Wettergreen (se 15.01.1895) som «Gina Ekdal», Johanne Dybwad (se 12.02.1889) som «Hedvig», Fredrik Garmann (se 24.01.1883) som «Relling». Musikk ved Carl Weber (se 25.06.1891), Richard Wagner (se 03.11.1875), Georg Händel (se 13.02.1887) og Svendsen (sannsynligvis Johan Svendsen, se 27.02.1889). Oppførelse(r) anmeldt (på ukjent dato i 1904) av Jacob S. Worm-Müller (se 1900) i Dagbladet (nr 131+226), Kristiania, og av Lars Holst (se 18.10.1869) i samme avis (nr 97). Berlingske Aftenavis publiserer en anmeldelse av en (ukjent) bok om HI. Ibsen.nb.no, HISB15s544, NBI, IBS.



Lauritz Wiberg

18.03 (fr) Gir sitt siste intervju, til avisen Verdens Gang (publisert dagen etter). Oppføring av «Vildanden» Kristiania referert 16.03.1904 anmeldt av Kristofer Randers (se 22.02.1880) i Aftenposten (nr 159). HISB15s776, NBI (som anfører anmeldelsesdato som «18/2»-1904). NBI.
19.03 (lø) Fra Verdens Gang: «Digteren fylder imorgen sit 76. Aar. En af vore Medarbeidere, som igaar besøgte ham, fortæller, at Doktor Ibsen for Tiden befinder sig forholdsvis vel, og at han i det hele taget har havt det noksaa tilfredsstillende i hele Vinter.
  - Igrunden feiler der mig intet for Tiden, sagde Digteren. Jeg maa bare være forsigtig, og min Læge, Dr. Bull, siger at Mars Maaned med sit omskiftende Klima kan være farlig for mig. Jeg har lidt vanskelig for at gaa, men saasnart Luften bliver mildere, skal jeg prøve paa at spadsere ude. Jeg faar Lov til at opholde mig i Dronningparken, der liker jeg mig saa godt.
  Vor Medarbeider lykønskede Digteren til hans Fødselsdag imorgen og spurgte, om han tok imod Besøg.
  - Nei, svarede han; det er saa vanskeligt at tale med saa mange Mennesker, jeg tager ikke imod.» Meyer, s. 811 (note 5).
20.03 (sø) Oppføring av «Vildanden» Kristiania referert 16.03.1904 anmeldt av Sigurd Bødtker (se 26.01.1897) i Verdens Gang. Se 16.03.1904 for oppføring av «Vildanden» Kristiania. NBI.
21.03 (ma) Skriver brev (sannsynligvis ført i pennen av Suzannah) til ukjente mottagere: «Til ​de mange, som paa forskjellig Maade har hædret og glædet mig paa min Fødselsdag, sender jeg herved en hjertelig Tak.» Brevet ble denne dag gjengitt bla i Dagbladet (nr 80), Kristiania. HIS.
23.03 (on) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført på Düsseldorfer Stadttheater, Düsseldorf. Paul Hagemann (1875-1937, tysk skuespiller) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Sofie Heumann (ukjent) som «Rebekka West». Regi ved Robert Schlismann-Brandt (ukjent), oversettelse ved Auguste Zinck (se ultimo mai 1887). IBS.
26.03 (lø) «Gengangere» (Upiory) av 20.05.1882 oppført på Teatr Polski, Poznan, Polen. Også oppført 15.04.1904. Ada Kosmowska (1871-1944, polsk skuespillerinne) spilte i rollen som «Helene Alving», Jan Pawlowski (1878-1936, polsk skuespiller og regissør), som også hadde regien, som «Osvald Alving». Ibsen.nb.no, IBS.
28.03 (ma) «Rosmersholm» av 17.01.1887 oppført av The Century Players på Princess Theatre, New York. Første av 8 forest., de andre på ukjent dato. Første oppførelse av stykket i USA. William Morris (1861-1936, amerikansk skuespiller) spilte i rollen som «Johannes Rosmer», Florence Kahn (se 17.01.1900) som «Rebekka West». Regi ved Fred Eric (ukjent), musikk ved Angelo de Prosse (ukjent), stykket presentert av Sydney Rosenfeld (1855-1931, amerikansk dramatiker). Ibsen.nb.no, HIS («Oppførelse»), HISB15s776, NBI, IBS.
29.03 (ti) Oppføring av «Rosmershom» New York referert 28.03.1904 anmeldt av Alan Dale (se 29.01.1903) i New York American, anonymt i Globe, i avisen New York, New York Times, Evening Sun, Evening Post, alle i New York. NBI.
April. Edmund Garrett (se 1894) publiserer artikkelen «To Soria-Moria castle» i Independent review (Vol. 2 iht NBI, HIS daterer publiseringen til 02.04.1904), London, om «Peer Gynt» av 14.11.1867 (3. akt, 4. scene). Se 24.04.1903 for oppføring av «Et dukkehjem» Hellas, og desember 1902 om tysk utgivelse av bind 1 av «Henrik Ibsens Sämtliche Werke in deutscher Sprache». HIS, NBI.
01.04 (langfredag) Oppføring av «Rosmershom» New York referert 28.03.1904 anmeldt av William Bullock (se 03.02.1904) i New York Press, New York. Se 16.04.1904 om anmeldelse av oppføring «Samfundets støtter» New York. NBI.
02.04 (lø) Se april om publisering av artikkel om «Peer Gynt» av 14.11.1867, 3. akt, 4. scene. Se innledningsvis 1904 om «Georg Brandes Samlede Skrifter. Fjortende Bind».
03.04 (sø 1. påskedag) Oppføring av «Rosmershom» New York referert 28.03.1904 omtalt i Sun, New York. NBI.
05.04 (ti) Oppføring av «Vildanden» Kristiania referert 16.03.1904 anmeldt av Nils Vogt (se 09.12.1882) i Morgenbladet, Kristiania. HIS, NBI.
06.04 (on) «John Gabriel Borkman» av 10.01.1897 oppført på Den Nationale Scene, Bergen. Første av to forest., den andre på ukjent dato. Gustav Thomassen (se 03.12.1890) spilte i rollen som «John Gabriel Borkman», Octavia Sperati (se 02.02.1879) som «Gunhild Borkman», Christian Sandal (se 06.03.1904) som «Erhart Borkman», Magda Blanc (se 18.01.1903) som «Ella Rentheim», Torborg Abelsæth (se 29.11.1903) som «Fanny Wilton», Tobias Sørensen (se 19.02.1897) som «Vilhelm Foldal», Linken Hedemark (se 06.03.1904) som «Frida Foldal». Regi ved Hans Wiers-Jenssen (se 26.04.1898), musikk ved Camille Saint-Saëns (se 15.12.1896) og Johan Svendsen (se 27.02.1889). Ibsen.nb.no.
07.04 (to) Se 05.12.1903 for oppføring av «Gengangere» Paris.
09.04 (lø) «Kongs-Emnerne» (Die Kronprätendenten) oppført på Stadttheater Brünn, Brno, Tsjekkia. IBS.
15.04 (fr) «Samfundets støtter» (Pillars of Society) av 14.11.1877 oppført av The Pit Company i Lyric Theatre, New York. Wilton Lackaye (1862-1932, amerikansk skuespiller) spilte i rollen som «Konsul Bernick», Maude Wilson (ukjent) som «Fru Bernick». Oversettelse ved William Archer (se 1878). Veldedighetsforestilling for The Professional Woman's League. Oppføringen omtalt/anmeldt samme dag i New York Press. Se 02.11.1903 for oppføring «Samfundets støtter» Braunschweig, og 26.03.1904 for oppføring av «Gengangere» Poznan. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
16.04 (lø) Oppføring av «Samfundets støtter» New York referert 15.04.1904 anmeldt av Alan Dale (se 29.01.1903) i New York American, av Hans Rudolph Reinhard Hertzberg (1871-1920, amerikansk forfatter) i New York Evening Journal, anonymt i New York Press, New York Daily Tribune, Sun, Evening Sun (av NBI anført under «1/4»), Evening Post, New York Times, Globe, New York World og New York Herald, alle i New York. NBI.
17.04 (sø) Oppføring av «Samfundets støtter» New York referert 15.04.1904 omtalt i Sun, New York. Wilton Lackar (ukjent) publiserer artikkelen «Ibsen and the American stage» i New York Times. NBI.
20.04 (on) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført av The Dublin Players' Club ved Antient Concert Rooms, Dublin, Irland. Første oppsetning av stykket i Irland, og første av 2 forest., den andre 21.04.1904. W.J. Tunney (ukjent) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Flora MacDonnell (se 14.12.1897) som «Hedda Tesman». Regi ved Edward Martyn (se 25.06.1903) og George Moore (se 30.05.1890). Ibsen.nb.no, IBS.
21.04 (to) Se 20.04.1904 for oppføring av «Hedda Gabler» Dublin.
22.04 (fr) «En folkefiende» (Ein Volksfeind) av 13.01.1883 oppført på Stadt-Theater in Würzburg, Tyskland. Carl Wiene (se 14.10.1889) fra Kgl. Hoftheater i Dresden gjestespilte i rollen som «Doktor Tomas Stockmann, Frk. Frankenberg (ukjent) spilte i rollen som «Fru Stockmann». Regi ved Heinrich Hagin (se 27.10.1903). Ibsen.nb.no, IBS.
23.04 (lø) «John Gabriel Borkman» (Jan Gabriel Borkman) av 10.01.1897 oppført på Teatr Victoria, Lódź, Polen. Første av 3 forest., de andre 24.04. og 07.05.1904. Kazimierz Kamiński (se 19.12.1903) spilte i rollen som «John Gabriel Borkman», Zofia Rawicz Trzcińska (ukjent) som «Gunhild Borkman», Wojciech Brydzinski (1877-1966, polsk skuespiller og regissør) som «Erhart Borkman», Stefania Gromnicka (ukjent) som «Ella Rentheim», Zofia Czaplińska (1866-1940, polsk skuespillerinne) som «Fanny Wilton», Janusz Orliński (se 17.01.1903) som «Vilhelm Foldal», Jadwiga Dworakowska (ukjent) som «Frida Foldal». Oppføring av «Samfundets støtter» New York referert 15.04.1904 omtalt i The New York Dramatic Mirror : at the theatres. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
24.04 (sø) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført (på tsjekkisk) av Divadelní spolek «Vlastenecká Omladina» i Wien. Hr. Dvorský (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Hana Kvapilová (se 08.05.1897) fra Národní divadlo i Praha gjestepilte som «Nora». Se 23.04.1904 for oppføring av «John Gabriel Borkman» Lódź, Polen. Ibsen.nb.no, IBS.
25.04 (ma) «Fruen fra havet» (The Lady from the Sea) av 12.02.1889 oppført på Theatre Royal, Manchester, England. Første av 4 forest. frem til 30.04.1904. Janet Achurch (se 07.06.1889) spilte i rollen som «Ellida Wangel». Regi ved Charles Charrington (se 28.05.1889), oversettelse ved William Archer (se 1878). Ibsen.nb.no, IBS.
28.04 (to) «Et dukkehjem» (A Doll's House) av 21.12.1879 oppført på Theatre Royal, Manchester, England. Janet Achurch (se 07.06.1889) spilte i rollen som «Nora». Regi ved Charles Charrington (se 28.05.1889), oversettelse ved William Archer (se 1878). Ibsen.nb.no, IBS.
30.04 (lø) Se 25.04.1904 for oppføring av «Fruen fra havet» Manchester.
04.05 (on) Artikkelen «Et dukkehjem» (ukjent om oppføring eller utgivelse av 04.12.1879) publisert i Aarhuus Stiftstidende. NBI.
07.05 (lø) Se 23.04.1904 for oppføring av «John Gabriel Borkman» Lódź, Polen.
10.05 (ti) Otto Brahm (se 02.02.1884) publiserer artikkelen «Henrik Ibsen in Berlin» i Neue Freie Presse (nr 1463). Se 1904 for utgivelse av «John Gabriel Borkman» på spansk. HIS, Koht (bind II), s. 310.
12.05 (to) Oppføring av «Rosmersholm» Linz referert 16.01.1902 omtalt i Linzer Volksblatt. Se 16.01.1902 for oppføring av «Rosmersholm» Linz. IBS.
14.05 (lø) Oppføring av «Rosmersholm» Linz referert 16.01.1902 omtalt i Linzer Volksblatt. IBS.
16.05 (ma) Svenska Dagbladet, Stockholm, publiserer artikkelen «Henrik Ibsen och berlinarne», bla om Otto Brahm (se 02.02.1884) og HIs innflytelse på Berlins teaterpublikum, og «Et dukkehjem» av 04.12.1879, «Samfundets støtter» av 11.10.1877 og «Gengangere» av 13.12.1881. Se 05.10.1903 for oppføring av «Hedda Gabler» Chicago. NBI.
20.05 (fr) Se 01.05.1903 for oppføring «Peer Gynt» Halden.
21.05 (lø) Se 02.04.1903 for oppføring av «Rosmersholm» Stuttgart.
23.05 (ma - 2. pinsedag) «Et dukkehjem» (A Doll's House) av 21.12.1879 oppført på Garrick Theatre, Chicago. Første av ukjent antall forest. frem til 28.05.1904. Max Figman (se 21.05.1902) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Minnie Maddern Fiske (se 15.02.1894) som «Nora». Ibsen.nb.no, IBS.
24.05 (ti) Se 01.05.1903 for oppføring «Peer Gynt» Drammen.
28.05 (lø) Se 23.05.1904 for oppføring av «Et dukkehjem» Chicago.
29.05 (sø) «Samfundets støtter» (Die Stützen der Gesellschaft) av 14.11.1877 oppført av Deutsches Schauspielhaus in Hamburg i Grosses Haus, Hamburg. Første av 10 forest. (to ganger 1903-1904 og åtte ganger 1904-1905). Robert Nhil (se 13.10.1888) spilte i rollen som «Konsul Bernick», Wilhelmine Schlüter (1846-1927, tysk skuespillerinne) som «Fru Bernick». Regi ved Carl Heine (se 12.01.1896), oversettelse ved Wilhelm Lange (se desember 1877). «John Gabriel Borkman» (Jan Gabriel Borkman) av 10.01.1897 oppført av Trupa Eugeniusza Majdrowicza i Plock, Polen. Zygmunt Korczak-Wesolowski (ukjent) spilte i rollen som «John Gabriel Borkman», Sylwestra Majdrowiczowa (1861-1915, polsk skuespillerinne) som «Gunhild Borkman», Wladyslaw Szarski (?-1929, polsk skuespiller) som «Erhart Borkman», Janina (?) Karasińska (ukjent) som «Ella Rentheim», Franciszek Jurkiewicz (ukjent) som «Fanny Wilton», Boleslaw Szczurkiewicz (1875-1933, polsk skuespiller, regissør og teaterinstruktør) som «Vilhelm Foldal», Bronislawa Wojciechowska (1880-?, polsk skuespillerinne) som «Frida Foldal». Se 01.05.1903 for oppføring «Peer Gynt» Skien. Ibsen.nb.no, IBS.
30.05 (ma) Se 01.05.1903 for oppføring «Peer Gynt» Arendal.
31.05 (ti) Oppføring av «Samfundets støtter» Hamburg referert 29.05.1904 anmeldt av Oscar Riede (se 06.02.1897) i Hamburger Fremden-Blatt. Se 01.05.1903 for oppføring «Peer Gynt» Arendal. NBI.
01.06 (on) Se 01.05.1903 for oppføring «Peer Gynt» Kristiansand, og 01.10.1900 for oppføring av «Et dukkehjem» Italia.
02.06 (to) Se 01.05.1903 for oppføring «Peer Gynt» Kristiansand.
03.06 (fr) Se 01.05.1903 for oppføring «Peer Gynt» Stavanger.
04.06 (lø) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Königliches Residenz-Theater, München. Richard Stury (se 31.01.1891) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Gretchen Swoboda (se 28.03.1899) som «Nora». Regi ved Jocza Savits (se 27.06.1891). «Når vi døde vågner» (Wenn wir Toten erwachen) av 26.01.1900 oppført av Internationale Tournee Maria Rehoff (på tysk) på Stadttheater Brünn, Brno, Tsjekkia. Også oppført 05.12.1904 på Folkteatret, Helsingfors (Helsinki), samt flere ganger etter HIs bortgang. I Helsingfors spilte Fritz Wolter (ukjent) i rollen som «Arnold Rubek», Paula Rieger (ukjent) som «Maja Rubek», Hans Wengefeld (se 03.01.1896) som «Godseier Ulfheim», Maria Rehoff (se 06.05.1901) som «Irene». Ibsen.nb.no, IBS.
05.06 (sø) «Gengangere» (Aveti) av 20.05.1882 oppført ved Narodno pozoriste u Beogradu, Serbia. Oversettelse ved Pavle Mijatović (se 21.09.1902), regi ved Sava Todorović (1862-1935, serbisk skuespiller og regissør). Se 01.05.1903 for oppføring «Peer Gynt» Stavanger. Ibsen.nb.no, IBS.
07.06 (ti) Se 01.05.1903 for oppføring «Peer Gynt» Stavanger.
08.06 (on) «John Gabriel Borkman» (Jan Gabriel Borkman) av 10.01.1897 oppført på Teatr Letni, Warszawa, Polen. Første av 6 forest., de andre 10., 13., 15., 17. og 19.06.1904. Kazimierz Kamiński (se 19.12.1903), som også hadde regien,  spilte i rollen som «John Gabriel Borkman». Oversettelse ved Aleksandra Callierowa (se 28.03.1900). Se 25.09.1901 for oppføring av «Samfundets støtter» Weimar. Ibsen.nb.no, IBS.
09.06 (to) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført på Teatr Miejski, Kraków, Polen. Wladyslawa Ordonówna (ukjent) spilte i rollen som «Thea Elvsted», Andrzej Mielewski (se 09.02.1901) som «Ejlert Løvborg». Oversettelse ved Waleria Marrené-Morzkowska (se Marrené 1898). Ibsen.nb.no, IBS.
10.06 (fr) Se 08.06.1904 for oppføring av «John Gabriel Borkman» Warszawa.
13.06 (ma) Se 26.09.1903 for oppføring av «En folkefiende» Lviv, og 08.06.1904 for oppføring av «John Gabriel Borkman» Warszawa.
15.06 (on) Se 08.06.1904 for oppføring av «John Gabriel Borkman» Warszawa.
17.06 (fr) Se 08.06.1904 for oppføring av «John Gabriel Borkman» Warszawa.
19.06 (sø) Se 08.06.1904 for oppføring av «John Gabriel Borkman» Warszawa.
23.06 (? - to - Årstall ikke bekreftet) «Hedda Gabler» av 31.01.1891 oppført på West End Theatre, New York. David Edwin (ukjent) spilte i rollen som «Jørgen Tesman», Una Abell Brinker (1874-1952, amerikansk skuespillerinne) som «Hedda Tesman». Regi ved Max Figman (se 21.05.1902). Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
24.06 (fr) «Gengangere» (Spettri) av 20.05.1882 oppført av Compagnia Drammatica Italiana - Tournée Zacconi som turné i Sør-Amerika (på italiensk) med premiere på Odeon, Buenos Aires, Argentina. Også oppført Odeon 26.06.1904, og 27.06.1904 på Teatro San Martin, Buenos Aires, og 30.07.1904 på Teatro Solís, Montevideo, Uruguay. I. Cristana (ukjent) spilte i rollen som «Helene Alving», Ermete Zacconi (se 22.02.1892) som «Osvald Alving». Ibsen.nb.no, IBS.
26.06 (sø) Se 24.06.1904 for oppføring av «Gengangere» Buenos Aires.
27.06 (ma) Se 24.06.1904 for oppføring av «Gengangere» Buenos Aires.
16.07 (lø) Aurélien Marie Lugné-Poë (se 30.05.1890) publiserer artikkelen (del 1 av 2) «Ibsen et son public» i Revue bleue (nr 1), Paris, om mottagelsen av HI i europeiske land, også om møter med HI. NBI.
19.07 (ti) «Et dukkehjem» (Casa de Muñecas (Casa di bambola)) av 21.12.1879 oppført av Cía. Dramática Italiana Teresa Mariani (på italiensk) på Teatro Arbeu i Mexico by (det er ikke bekreftet at premieren fant sted i Mexico). Ettore Paladini (se 18.03.1893), som også hadde regien, spilte i rollen som «Torvald Helmer», Teresa Mariani (se 15.06.1892) som «Nora». Ibsen.nb.no, IBS.
22.07 (fr) Se 04.12.1901 for oppføring av «Vildanden» Athen.
23.07 (lø) Aurélien Marie Lugné-Poë (se 30.05.1890) publiserer artikkelen (del 2 av 2) «Ibsen et son public» i Revue bleue (nr 3), Paris, om mottagelsen av HI i europeiske land, også om møter med HI. NBI.
25.07 (ma) «Gengangere» (Vrykolakes) av 20.05.1882 oppført av Thiasos Eftychios Vonaseras på Theatro Neapoleos, Aten. Også oppført 26.07.1904. Eftychios Vonasera (se 29.10.1894) spilte i rollen som «Osvald Alving». Oversettelse ved Michaïl Giannoukakis (se 29.10.1894). Ibsen.nb.no, IBS.
26.07 (ti) Se 25.07.1904 for oppføring av «Gengangere» Aten.
28.07 (to) «Et dukkehjem» (To spiti tis kouklas) av 21.12.1879 oppført av Thiasos Michaïl Arniotakis i Khios, Hellas. Fofo Georgiadou (ukjent) spilte i rollen som «Nora». Oversettelse ved Michaïl Giannoukakis (se 29.10.1894). Ibsen.nb.no, IBS.
29.07 (fr) Theodor Braun (ukjent) publiserer artikkelen «Sommerfrische in Gossensass» i Berliner Tageblatt, en biografi om HI, og bla om «Vildanden» av 04.12.1879. NBI.
30.07 (lø) Se 24.06.1904 for oppføring av «Gengangere» Montevideo.
03.08 (on) Sender telegram til Hotel Gröbner (av SIB datert 05.08.1904): «Alle meine Gedanken sind heute in Gossensass» (Alle mine tanker er i dag i Gossensass). Oversettelse fra tysk ved HIS. Hotellet åpnet denne dag, og i den anledning ble en Ibsen-minnetavle avduket. HI var selv blitt invitert til å delta. Deltagerne ved åpningshøytideligheten sendte ham et hyllingstelegram som ble besvart samme dag. Det ble også trykt (1 ark) en tale; «Fest-Rede : gehalten gelegentlich der Enthüllung der Gedenktafel für Henrik Ibsen : an Ludwig Gröbner's Hotel in Gossensass am 3. August 1904», Felner-Kmosko (forlag). HISB15s545, NBI.
04.08 (to) Innsbrucker Nachricten publiserer artikkelen/biografien «Eine Ibsenfeier im Gossensass», om Ibsenfesten dagen før, også om HIs somre der. NBI.
05.08 (fr) Se 03.08.1904 for telegram til Hotel Gröbner.
06.08 (lø) Telegram av 03.08.1904 publisert i Verdens Gang. SIB.
18.08 (to) «Gengangere» (Ghosts) av 20.05.1882 oppført av The Morosco Company på Burbank Theatre i Los Angeles. Frk. Gardner (ukjent) spilte i rollen som «Helene Alving», Harry Mestayer (1876-1958, amerikansk skuespiller og forfatter), som også hadde regien, spilte «Osvald Alving». Ibsen.nb.no, IBS.
19.08 (fr) Oppføring av «Gengangere» Los Angeles referert 18.08.1904 omtalt i Los Angeles Examiner. Om «Rosmersholm» av 23.11.1886 utgitt på russisk, se innledningsvis 1904. Ibsen.nb.no, IBS.
20.08 (lø) Oppføring av «Vildanden» Kristiania referert 16.03.1904 anmeldt i Aftenposten. NBI.
26.08 (on) «Breve fra Henrik Ibsen» av primo november 1904 forhånds(?)-anmeldt i Aftenposten (nr 475), og i Svenska Dagbladet (nr 231). NBI.
28.08 (fr) Oppføring av «Brand» Kristiania referert 14.09.1904 forhåndsomtalt av Øvre Richter Frich (se 16.12.1896) i Aftenposten (nr 480), også om tidligere oppsetninger av stykket på forskjellige europeiske scener. NBI.
September. Skriver brev (sannsynligvis ført i pennen av Suzannah) til Kristiania Journalistklub (av SIB anført til etter 20.09.1904): «Mine varme Ønsker for den norske Journalistiks Fremgang og Trivsel.» Brevet er skrevet i anledning klubbens 10-årsjubileum 01.10.1904, og trykt i Oljebladet (Journalistklubbens festavis) som foreningen utgav i den anledning. Christopher Lorentz Dues (se sommer 1847) «Erindringer fra Henrik Ibsens ungdomsaar» publisert i fire nummer av Aftenposten (nr 560, 574, 588 og 602). HIS, Bergwitz, s. 10 (note 4).
01.09 (to) «Fruen fra havet» (Die Frau vom Meere) av 12.02.1889 oppført på Lessing-Theater, Berlin. Første av 36 forest., spilt 32 ganger sesongen 1904-1905 (frem til 27.05.1905 iht IBS) og fire ganger 1905-1906 (fra 11.09. til 05.03.1906, bla 21.12.1905 da Mathilde Sussin (se 20.09.1902) gjestespilte som «Ellida Wangel» iht IBS). Oscar Sauer (se 07.01.1897) spilte i rollen som «Doktor Wangel», Irene Triesch (se 15.04.1899) som «Ellida Wangel». Regi ved Emil Lessing (se 07.01.1897), oversettelse ved «der grossen Gesamt-Ausgabe». Se 26.09.1903 for oppføring av «En folkefiende» Lviv. Ibsen.nb.no, IBS.
02.09 (fr) Aftenposten (nr 491) publiserer artikkelen «Ibsens breve til Bjørnson», en gjengivelse og forhåndsomtale/anmeldelse (?) av «Breve fra Henrik Ibsen» (se primo november 1904). NBI.
03.09 (lø) Svenska Dagbladet, Stockholm, publiserer artikkelen «Ibsens bref till Björnson», om HIs korrespondanse med Bjørnstjerne Bjørnson (se vår 1850 Christiania). NBI.
05.09 (ma) Se 08.01.1904 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Stockholm.
07.09 (on) «Gengangere» (Kummittelijoita) av 20.05.1882 oppført på Suomen Kansallisteatteri, Helsingfors. Hilda Martin (ukjent) spilte i rollen som «Helene Alving», Eero Abraham Kilpi (1882-1954, finsk skuespiller) som «Osvald Alving». Oversettelse ved Elias Erkko (se medio desember 1886). «Vildanden» av 09.01.1885 oppført på Svenska Teatern, Helsingfors. Første av 4 forest. frem til 11.10.1904. Ernst Malmstöm (se 16.01.1885) spilte i rollen som «Grosserer Werle», Erik Arthur  Petschler (1881-1945, svensk skuespiller, regissør og produksjonsleder) som «Gregers Werle», Albert Ehnberg (se 31.05.1894) som «Gamle Ekdal», Konrad Tallroth (se 03.02.1897) som «Hjalmar Ekdal», Ida Brander (se Reis 09.12.1880) som «Gina Ekdal», Harriet Bosse (se 20.03.1903) gjestepilte i rollen som «Hedvig». Oppførelsen omtalt/anmeldt (på ukjent dato i 1904) av Karl Gustaf Elias Lodenius (1877-1919, finsk journalist og redaktør) i artikkelen «Harriet Bosses gästspel» i Finsk tidskrift, Helsingfors. Halvdan Koht (se mars 1898) publiserer artikkelen «Ibsens breve» i Aftenposten (nr 502), en kommentar til artikkel i Aftenposten referert 02.09.1904. Ibsen.nb.no, NBI, IBS.
14.09 (on) «Brand» av 24.03.1885 oppført på Nationaltheatret, Kristiania. Første av ukjent antall forest. (men iht Koht gjorde det «slik lukke så det kunne gå 29 gonger i spelåret 1904-05») frem til 23.09.1909 (23.09.1904 iht IBS). Egil Eide (se 06.02.1900) spilte i rollen som «Brand», Halfdan Christensen (se 19.02.1897) som «Einar», Aagot Didriksen (1874-1968, norsk skuespillerinne) som «Agnes». Regi ved Bjørn Bjørnson (se 26.10.1883), scenografi ved Jens Wang (se 1889), musikk av Ole Olsen (se 11.01.1892), Gerhard Schjelderup (se 06.04.1887) og Johan Halvorsen (se 14.12.1894). Oppførelsen forhåndsomtalt denne dag av Nils Kjær (se 07.05.1894) i artikkelen «Før tæppet: Brand» i Verdens Gang, og anmeldt (på ukjente datoer i 1904) av Andreas Grimelund Jynge (1870-1955, norsk dikter og embetsmann) i Ord och Bild, Stockholm, av Fernanda Nissen (se 22.12.1894) i Social-Demokraten (nr 214), Kristiania, og av Lars Holst (se 18.10.1869) i Dagbladet (nr 251), Kristiania. Ibsen.nb.no, NBI, Koht (bind I), s. 275, IBS.
15.09 (to) Oppføring av «Brand» Kristiania referert 14.09.1904 anmeldt av Kristofer Randers (se 22.02.1880) og Øvre Richter Frich (se 16.12.1896), og med tegning laget av Br. Brunskow (Brødrene Brunskow, kjemigrafisk anstalt i Kristiania, ledet av Thorvald Aron Brunskow, 1871-1896, og August Nicolai Brunskow, 1862-1906, begge norske kemigrafer og fotografer), i Aftenposten (nr 520), samt av Sigurd Bødtker (se 26.01.1897) i Verdens Gang. Om oppføring av «Gengangere» Java, se 02.04.1905. NBI.
17.09 (lø) «Et dukkehjem» (Nora) av 21.12.1879 oppført på Teatr V.F. Komissarzhevskoi i St. Petersburg, Russland. Også oppført som turné 11.06.1905 i Moskva. Nikolai Krasov (ukjent) spilte i rollen som «Torvald Helmer», Vera Fyodorovna Komissarzhevskaya (1864-1910, russisk skuespillerinne og teaterleder) som «Nora». Regi ved Andrei Petrovsky (ukjent). Heinrich Zschalig (se 04.09.1889) publiserer artikkelen/biografien «Wenn man Henrik Ibsen besuchen will-!» i Berliner Tageblatt. Oppføring av «Brand» Kristiania referert 14.09.1904 anmeldt i Aftenposten (nr 525). Ibsen.nb.no, HIS, NBI, IBS.



Vera Komissarzhevskaya

20.09 (ti) «Kjærlighedens Komedie» (Kärlekens Komedi) av 24.11.1873 oppført av Victor Castegrens sällskap på Stora Teatern i Göteborg. Første av 8 forest. frem til 27.09.1904. Ursule Bohlin (se 22.09.1892) spilte i rollen som «Fru Halm», Märtha Lindlöf (1875-1938, født Lodenius, svensk skuespillerinne) som «Svanhild», Karolina Louise Viktoria Eneman (1881-1961, gift Eneman-Wahlberg, svensk skuespillerinne) som «Anna», August Palme (se august 1885) gjestespilte som «Falk». Musikk av C. Halvorsen (ukjent), Edvard Grieg (se 24.12.1865) og Otto Winter-Hjelm (se 29.05.1902), fri oversettelse ved Harald Molander (se 1883), kapellmester C.F. Richter (se 10.05.1902). Om brev til Kristiania Journalistklub, se september 1904. Ibsen.nb.no, IBS.
23.09 (fr) Se 14.09.1904 for oppføring av «Brand» Kristiania.
27.09 (ti) «Breve fra Henrik Ibsen» av primo november 1904 forhånds(?)-anmeldt i Aftenposten (nr 549). Se 20.09.1904 for oppføring av «Kjærlighedens Komedie» Göteborg. NBI.
28.09 (on) «Fruen fra havet» (Die Frau vom Meere) av 12.02.1889 oppført på Vereinigte Stadt-Theater Essen - Dortmund, Tyskland. Premieren i Essen (gjentatt én gang på ukjent dato), og spilt ved Stadttheater Dortmund 04.10.1904. Ernst Hart (ukjent) spilte i rollen som «Doktor Wangel», Margarete Paschke (ukjent) som «Ellida Wangel». Regi ved Karl Krause (se 19.11.1894). Ibsen.nb.no, IBS.

For innledning, trykk her. For forrige innlegg, trykk her. For neste innlegg, trykk her. (Entry updated 02.08.2017)

#Ibsen

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017
tombola

tombola

56, Bærum

Moriendum est - ergo Bibamus! Essence of The Bible (Isaiah 22:13) and Seneca the Elder. What is truth? asked Pontius Pilatus (John, 18:38), who would not stay for an answer - as pointed out by Francis Bacon some 1500 years later...

free counters

ds1
ds1


Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits